Samfunnets støtter - Henrik Ibsen

I dag har jeg storkost meg med radioteaterets fabelaktige innspilling av vår egen Ibsens Samfunnets støtter. Jeg husker godt første gang jeg så oppsetningen på teateret i Bergen, da jeg gikk på ungdomsskolen. Dengangen ble jeg dypt grepet og gikk inn i en form for Ibsensk-psykose. Her ble grunnlaget lagt for en ubegrenset fasinasjon av Ibsen - og for Bergmann og de beste Woody Allen filmene. Det menneskelige dramaet om svakhet, skyld, kjærlighet og livets nådeløse kraft. Vel, nok om det! Gjenhøret med Ibsen står ikke tilbake for mitt møte med de samme karakterene på teateret i Bergen den gang for lenge siden.

Historien handler om konsul Bernick som har svingt seg opp til rikdom gjennom skruppelløse valg i sin ungdom. Kjærlighet, svik, død og begjør er hovedtemaer i dette stykket. Og det skal ende med anger og forsoning.

Bernick er en kynisk mann. Han er gift med Betty og sammen har de Olaf på 13 år. Bettys yngre bror, Johannes, er i USA - og når han kommer hjem blusser gamle historier opp. Det viser seg at Bernick har villledet andre til å tro at Johannes rømte fra Norge, på grunn av et kjærlighetsforhold og pengeunderslag som han ikke har gjort. Dette faller sammen med viktige økonomiske forhandlinger som forder at Bernick fortsetter å fremstå som borgerlig uklanderlig. Det er duket for drama.

Både kapitalister og sosialister/kommunister får passet sitt påskrevet av Ibsen. For ikke å snakke om borgerskapet. Ibsen er forut for sin tid når han beskriver det skillet som Bourdieu teoretiserer: skillet mellom de som har økonomisk og symbolsk kapital og dem som har kulturell kapital. Ibsen gir også en glimrende fremstilling av borgerskapets redsel for "de andre" og kommunistenes redsel for ny kunnskap og teknologi. USA blir beskrevet som det forgjettede land, der sannhet og frihet er de bærende verdiene.

Kvinnesynet som karikeres i stykket er modig og også forut for sin tid. Det gjør det til en xtra fornøyelse - Ibsen er så åpenbart kritisk til det rådende synet på kvinnen. Hun som sitter der "og pusler med sitt sytøy" og som har familien som sitt område.

Jeg liker best å høre eller se Ibsen - jeg er ikke så glad i å lese han. Teaterbesøkene blir ikke så ofte prioritert for tiden, men NRK's lydbøker fra radioteateres innspillinger av Ibsen er en god erstatning. Dette er lydbøker jeg har kjøpt til odel og eie, slik at jeg når jeg har anledning kan få en dose Ibsen. Og det fikk jeg i dag. Lucky me!

God bok!

Ps. Her kan du blant annet lese anmeldelsene som kom da stykket første gang ble utgitt.