Konklusjoner etter selvpålagt lesesølibat

Jeg sprakk! To uker ble til en - og det holder lenge! Ekseprimentet er ferdig. Konklusjonen er at dette var ikke noe moro. Og at summen av laster er konstant. La oss for eksempelets skyld anta at lesing i noen tilfeller kan betraktes som en last - i betydningen at man blir avhengig av å lese skjønnlitteratur. Da vil man for det første få abstinenser og ha det dårlig når man holder opp. For det andre vil det settes igang behov som kan balansere tapet av en last - den må altså erstattes med en annen last. Begge antagelsene passer til mitt tilfelle.

Jeg har hatt en form for abstinenser. Søvnmangel, dårlig humør og for mye TV er de mest markante utslagene. Men i tillegg har jeg følt meg litt nedtrykt. Litt i ubalanse og rimelig sur. Men de mest vanvittige utslagene kommer på kontoen for å holde lastene konstant. Jeg sluttet å røyke for 15 år siden. Og det har stort sett gått greit. Men denne uken har jeg vært helt sykt røykesugen. Jeg har smugrøykt på verandaen når gemalen har vært borte. Og det var nydelig. Vininntaket har vært høyt, - det kan jeg leve med. Men jeg har vært godtesyk også. Chips. Jeg har stått opp om natten og spist ostepop. Konsekvensen av at jeg har sovet for lite, drukket for mye, røykt på meg hodepine og spist mengder av kalorier, er at jeg ikke har orket noen aktiviteter som krever mer energi enn å tenne en fyrstikk, åpne en flaske vin eller slå på Tv'en: Jeg har altså hatt min kjipeste, mest usunne og meningsløse uke på mange år.

Konklusjonen er at lesing er mer enn bra. Det fører til bedre helse, godt humør, energi og overskudd. Det er ingen grunn til å tro at utslaget blir særlig annerledes hvis du prøver kjære bokblogger - så don't do it.