Komponisten - Kari Bøge

Jeg har lest det meste av Kari Bøge, og likte godt romansyklusen om Viviann og Lin.

I fjor kom romanen Komponisten. Bøkene til Bøge handler om mellommenneskelige relasjoner, oftest vanskelige relasjoner.

I boken møter vi Eskil. Han komponerer samtidsmusikk, er midt i 60-årene, og gift med Gerd. De er barnløse. Gerd er musikkpedagog. Eskil er en mann som føler. Gerd er en kvinne som styrer, og som former Eskil. Når vi møter dem har de kommet til et vanskelig punkt i forholdet - kommunikasjonen er dårlig, Gerd er fientlig og Eskils selvfølelse er lav. Han har nettopp hatt premiere på et stort musikkstykke, og i påvente av kritikkene øker følelsen av ikke å ha lykkes.

Eskil blir syk. Han har vondt i en fot og er sliten. Gerd blir med han til legen og sammen med legen bestemmer de at Eskild kun er sliten og at kuren er lange gåturer. Gerd beslutter å sende Eskil alene på hytten på sørlandet, mens hun selv tar en ferie i Frankrike med søsteren. Da Eskil kommer på hytten blir han dårligere og det ender med et fysisk og til dels psykisk sammenbrudd.

Vi følger Eskil når han ligger alene på hytten og er syk, videre når han blir innlagt på sykehuset og senere når han kommer ut og tar et oppgjør med livet sitt. Bøge skriver sakte og omstendelig, og vi blir kjent med Eskils "innerste" gjennom denne reisen. Det kan til tider være litt langmodig, men samtidig gir det handlingen en tyngde og nærhet som er god.

Det går bra med Eskil. Til slutt. Han er en mann som er i en situasjon jeg innbiller meg at kvinner havner i oftere enn menn - en feilslutning som antageligvis kommer av at kvinner i større grad skriver om denne problematikken. Lav selvfølelse, en dominerende partner som ikke ser seg selv, mye grubling og leting etter svar, oppmerksomheten på de andres dom.

Bøge skiller seg fra feks Ørstavik, hun blir ikke intimiserende. Hun minner mer om andre norske kvinnelige forfattere som feks. Køltzow.

Anbefales!

God bok!