Tove Jansson har skrevet en vakker bok om Sophia på 6 år, hennes gamle farmor og den fraværende pappaen som "arbeider ved bordet sitt". Disse tre tilbringer en sommer på sommerøya, en liten øy ute i finskebukta. I følge forordet er dette Janssons eget sommerparadis som hun var på hver sommer fra hun var en liten jente.
Hovedtemaet i boken er livet på øyen, og møtet mellom to livsfaser; barndom og alderdom. Begynnelsen av livet og slutten av livet er to faser som på mange måter ikke er "det riktige livet", mennesker som tilhører disse aldrene inkluderes ikke i det brede fellesskapet. Dette illustreres på mange måter i boken, men den mest direkte henvisningen er kanskje når pappaen får besøk av venner som kommer med en båt. De fester og koser seg hele natten, men Sophia og farmor blir ikke invitert med. I stedet får de en svær konfekteske dagen etter på, med et kort hvor det står "til de som er for gamle eller for ung til å være med på festen".
Faren er fraværende i den forstand at han hele tiden arbeider, enten med noe som er knyttet til jobben, eller med praktisk arbeid. Barnet og kvinnen klarer seg godt uten han, og samtalen mellom dem kunne antageligvis ikke vært som den var med en praktisk, pragmatisk mann som deltager. Han tilhører de som kan være med på festen, noe som gjør at han kan tillate seg ikke å delta i samtalen med de to som enten er "for ung eller for gammel til å delta".
Sophia og farmor snakker sammen fra to ulike perspektiver. De snakker om livet og døden. "Isolert" på øyen representerer disse to et lite samfunn, som både føler seg truet fra fremmede som kommer til øyen, løser konflikter som oppstår og passer på livet på øyen. Det er usedvanlig vakker bok, med dype undertoner, stillferdig skrevet og en tekst til ettertanke.
Anbefales!
God bok!
fredag 29. april 2011
onsdag 27. april 2011
Min mosters migrene - eller hvordan jeg ble kvinne av Hanne-Vibeke Holst
Hanne-Vibeke Holst fra Danmark har blant annet skrevet Therese-triologien: Thereses tilstand, Det virkelige liv og En lykkelig kvinne. Jeg leste disse da de kom og var hemningsløst begeistret. I tillegg har hun skrevet Kronprinsessen og Kongemordet, bøker som har blitt filmatisert og vist på NRK.
Holst bøker tar for seg kvinners situasjon i arbeidslivet og politikken. Hun har treffsikre observasjoner og bøkene kan leses både som knallbra underholdning, men også som skarpe kommentarer til kvinners situasjon i Skandinavia.
I boken Min mosters migrene, eller hvordan jeg ble kvinne forteller Holst om kvinnene i sin egen familie. Min mosters migrene refererer til Holst tante som i over 20 år lå i sengen med migrene hver gang familien var på besøk eller andre fellesbegivenheter var i gang. Tanten skiller seg og vips, migrenen er borte.
Holst forteller åpenhjertig og ærlig om kvinnene i familien, inkludert seg selv. Hun viser det vi allerede vet, og som Beauvoir hevder i boken Det annet kjønn: vi fødes ikke som kvinner, vi blir det.
Jeg liker spesielt godt Holst egen historie, som jeg kjenner fra før fra Therese triologien. Episoder fra tiden hun bor med ektemannen i Russland, som ektefelle til en diplomat, er tøff lesning. Veldig mange kvinner er "ledsager" på grunn av mannens karriere, og Holst viser hvordan kvinner blir vingeklippet når oppgavene og forventningene fra henne er at huset er rent og pent, at hun kan konversere med konene til mannens kollegaer og ellers klare seg så godt hun kan.
Boken har mange referanser til både Virginia Woolf og Simone de Beauvoir.
Anbefales!
God bok!
Holst bøker tar for seg kvinners situasjon i arbeidslivet og politikken. Hun har treffsikre observasjoner og bøkene kan leses både som knallbra underholdning, men også som skarpe kommentarer til kvinners situasjon i Skandinavia.
I boken Min mosters migrene, eller hvordan jeg ble kvinne forteller Holst om kvinnene i sin egen familie. Min mosters migrene refererer til Holst tante som i over 20 år lå i sengen med migrene hver gang familien var på besøk eller andre fellesbegivenheter var i gang. Tanten skiller seg og vips, migrenen er borte.
Holst forteller åpenhjertig og ærlig om kvinnene i familien, inkludert seg selv. Hun viser det vi allerede vet, og som Beauvoir hevder i boken Det annet kjønn: vi fødes ikke som kvinner, vi blir det.
Jeg liker spesielt godt Holst egen historie, som jeg kjenner fra før fra Therese triologien. Episoder fra tiden hun bor med ektemannen i Russland, som ektefelle til en diplomat, er tøff lesning. Veldig mange kvinner er "ledsager" på grunn av mannens karriere, og Holst viser hvordan kvinner blir vingeklippet når oppgavene og forventningene fra henne er at huset er rent og pent, at hun kan konversere med konene til mannens kollegaer og ellers klare seg så godt hun kan.
Boken har mange referanser til både Virginia Woolf og Simone de Beauvoir.
Anbefales!
God bok!
søndag 24. april 2011
Ny nettside for bokkjøpere - www.BillyBok.no
På denne nettsiden kan du sammenligne priser på bøker fra nettbokhandlere. Etterlengtet tjeneste for oss bokelskere, som anbefales. Det er store forskjeller i priser fra nettsted til nettsted, og nå slipper vi altså å gjøre jobben med å sammenligne prisene selv.
lørdag 23. april 2011
Lee Miller
Jeg har slumpet borti en spennende dame som noen av dere kanskje kjenner fra før? Lee Miller var fotograf og i boken Portraits from a life vises mangfoldet i hennes kunstneriske virke.
Miller hadde en spennende omgangskrets og har blant annet tatt en rekke gode bilder av Picasso.
Spennende bekjentskap som anbefales! Godt utvalg av og om Miller på Amazon.
God bok!
fredag 22. april 2011
Hege Duckert - Mitt grådige hjerte. Fire kvinneportretter

Det gjør inntrykk å lese om de kjærlighetsforholdene de fire kvinnene hadde. Med unntak av Billie Holiday, som hadde mange menn, knyttet de seg til sterke mannlige personligheter: menn som i all hovedsak var opptatt av seg selv og sitt eget. Blixen med sin Bror Blixen og deretter Finch Hatton, Beauvoir med sin Sartre og Frida med sin Diego. Jeg så filmen Mitt Afrika noen dager etter jeg leste boken og det gjør inntrykk å se den når vi vet hvordan Blixen omskaper livet i Kenya og klarer å fremstille det som et bedre liv enn det var. Forholdet mellom Sartre og Beauvoir har jeg blogget om tidligere, og det er vanskelig å få kvinnen som skrev Det annet kjønn til å stemme overens med den samme kvinnen som delte unge kvinner med Sartre i den såkalte famililen.
Boken inngår i mitt eget, private prosjekt om kvinner i litteraturen, et prosjekt som i utgangspunktet ikke var planlagt. Kvinner i kunst og litteratur er et emne som er spennende, til dels nedslående, og viktig. Disse kvinnene har kjempet hardt, møtt mye motstand og stått opp mot tidens forventninger. De har hatt et mot som er vanskelig å forstille seg i dag. For en leser er det et utfyllende bilde som gis, og Duckerts bok er en tilnærming som er relevant og som fyller ut kunnskapen om disse fire på en respektfull og kunnskapsrik måte.
Boken anbefales på det varmeste!
God bok!
lørdag 9. april 2011
Kjersti Ericsson - Alene
Kjersti Ericsson er psykolog, lyriker, sakprosaforfatter, fagforfatter, professor i kriminologi og politiker (AKP). Hun er en kjent feminist og sterk stemme i akademia. Nå har hun skrevet sin mest personlige bok, Alene, om tankene og følelsene hun har etter at mannen hennes gjennom 47 år dør av kreft.
Det er en sterk og lavmælt beretning om tap av en livspartner. Hun forteller om hvordan identiteten hennes er knyttet til livsledsageren og om hvor vanskelig det er å bli stående igjen alene.
De siste årene har flere sterke kvinner skrevet om tiden etter mannen dør. De magiske tankers år av Joan Didion har jeg skrevet om her, Dagen og dagene av Tordid Ørjasæter er omtalt her , og den fantastiske Boken om E, filmatisert som En sang for Martin har jeg omtalt her. Felles for disse bøkene er at skriver vakkert om tap og et langt samliv. En fjerde bok som omhandler samvliv og tap er boken To - Scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen, en knallbra bok som beskriver et turbulent ekteskap og en brytningstid for nordiske kvinner.
Min fasinasjon for disse bøkene kommer av flere årsaker. For det første er de skrevet av sterke, modige og markante kvinner. Bøkene beskriver en samtid, særlig Tikkanen sin bok, som forteller mye om det å være kvinne. For det andre er det ingen av disse bøkene som forespeiler noe etter døden. Bøkene er realistiske og ubarmhjertige, og beskriver noe som er nært. Vi skal alle miste noen som står oss nær, uansett om det er en ektemann, kone, eller foreldre. Dette nådeløse og naturlige faktumet som vi alle i større eller mindre grad forholder oss til før det skjer er noe vi har felles, uavhengig av andre sider ved livet. Flere av bøkene peker på hvor viktig andre ting blir for å lege det tomrommet som skapes når en nær forsvinner: musikk, kunst og litteratur.
I bøkene beskrives også den retrospektive gleden det er å ha levd et langt liv sammen med et annet menneske. I noen av bøkene legges det ikke skjul på utfordringene man møter i et samliv, og at utfordringene er verdt det når livets regnskap skal settes. I en individualisert tid kan det gjøre godt å lese bøker som setter ord på samliv, samlivsutfordringer og tap.
Anbefales.
God bok!
Det er en sterk og lavmælt beretning om tap av en livspartner. Hun forteller om hvordan identiteten hennes er knyttet til livsledsageren og om hvor vanskelig det er å bli stående igjen alene.
De siste årene har flere sterke kvinner skrevet om tiden etter mannen dør. De magiske tankers år av Joan Didion har jeg skrevet om her, Dagen og dagene av Tordid Ørjasæter er omtalt her , og den fantastiske Boken om E, filmatisert som En sang for Martin har jeg omtalt her. Felles for disse bøkene er at skriver vakkert om tap og et langt samliv. En fjerde bok som omhandler samvliv og tap er boken To - Scener fra et kunstnerekteskap av Märta Tikkanen, en knallbra bok som beskriver et turbulent ekteskap og en brytningstid for nordiske kvinner.
Min fasinasjon for disse bøkene kommer av flere årsaker. For det første er de skrevet av sterke, modige og markante kvinner. Bøkene beskriver en samtid, særlig Tikkanen sin bok, som forteller mye om det å være kvinne. For det andre er det ingen av disse bøkene som forespeiler noe etter døden. Bøkene er realistiske og ubarmhjertige, og beskriver noe som er nært. Vi skal alle miste noen som står oss nær, uansett om det er en ektemann, kone, eller foreldre. Dette nådeløse og naturlige faktumet som vi alle i større eller mindre grad forholder oss til før det skjer er noe vi har felles, uavhengig av andre sider ved livet. Flere av bøkene peker på hvor viktig andre ting blir for å lege det tomrommet som skapes når en nær forsvinner: musikk, kunst og litteratur.
I bøkene beskrives også den retrospektive gleden det er å ha levd et langt liv sammen med et annet menneske. I noen av bøkene legges det ikke skjul på utfordringene man møter i et samliv, og at utfordringene er verdt det når livets regnskap skal settes. I en individualisert tid kan det gjøre godt å lese bøker som setter ord på samliv, samlivsutfordringer og tap.
Anbefales.
God bok!
mandag 4. april 2011
Brit Bildøen - Litterær salong
Nok en godtepose, nå begynner det å bli veldig moro å lese bøker hvor kvinner skriver om sine kvinnelige favorittforfattere. Derfor vil jeg gjerne ha anbefalinger om lignende bøker hvis noen av dere har tips!
Brit Bildøen skriver vakkert om ti kvinnelige forfattere som hun har et litterært forhold til. Hver forfatter beskrives og diskuteres under en kapiteloverskrift som beskriver dyder. Gertrud Stein for eksempel er plassert under kapitel-tittelen "Stormannsgalskap", Carol Shieds under "Tydeleggjering" og Amaile Skram under "Råskap". Noen av forfatterne som Adrienne Rich har jeg ikke lest, men kommer til å lese etter å ha blitt tipset av Bildøen.
Bildøen har interessante betraktninger om kvinner og litteraturen, og det førte til en del ettertanke hos denne leseren. Bildøen skriver da også at dette er ambisjonen med boken: "Dette bokprosjektet er eit forsøk på å synleggjere forfattarskaper eller delar av forfatterskapar som fortener fleire lesare eller betre lesningar". Hun ønsker at vi skal teke litt annerledes om tekstene (bøkene, lyrikken) vi leser og se om det er andre måter vi kan nærme oss det "ukjennelege, det rare, det framande, det overskridande".
Som med Vi er tiden er dette en bok som absolutt bør leses både av kvinner og menn. Den byr på noen betraktninger og nye bekjentskaper som kan berike en bokelsker.
Anbefales på det varmeste!
God bok!
Brit Bildøen skriver vakkert om ti kvinnelige forfattere som hun har et litterært forhold til. Hver forfatter beskrives og diskuteres under en kapiteloverskrift som beskriver dyder. Gertrud Stein for eksempel er plassert under kapitel-tittelen "Stormannsgalskap", Carol Shieds under "Tydeleggjering" og Amaile Skram under "Råskap". Noen av forfatterne som Adrienne Rich har jeg ikke lest, men kommer til å lese etter å ha blitt tipset av Bildøen.
Bildøen har interessante betraktninger om kvinner og litteraturen, og det førte til en del ettertanke hos denne leseren. Bildøen skriver da også at dette er ambisjonen med boken: "Dette bokprosjektet er eit forsøk på å synleggjere forfattarskaper eller delar av forfatterskapar som fortener fleire lesare eller betre lesningar". Hun ønsker at vi skal teke litt annerledes om tekstene (bøkene, lyrikken) vi leser og se om det er andre måter vi kan nærme oss det "ukjennelege, det rare, det framande, det overskridande".
Som med Vi er tiden er dette en bok som absolutt bør leses både av kvinner og menn. Den byr på noen betraktninger og nye bekjentskaper som kan berike en bokelsker.
Anbefales på det varmeste!
God bok!
onsdag 30. mars 2011
Birgitte Huitfeldt Midttun - Vi er tiden. Møter med kvinner i skandinavisk litteratur
Dette er en godtepose av en bok - noe av det beste jeg har lest på lenge. Litteraturviter Huitfeldt Midttun har gjort en glimrende jobb og lar oss møte ti viktige, kvinnelige forfattere. Hver og en av dem, med unntak av Birgitta Trotzig, er intervjuet om sitt forhold til sine tekster og sitt virke som kvinnelig forfatter.
Utvalget er bredt. Fra Norge møter vi Herbjørg Wassmo og Eldrid Lunden. Vi får møte unge stemmer som Sara Stridsberg (Drømmefakultetet), Sofi Oksanen og Naja Marie Aidt (Bavian). Vi møter også Suzanne Brøgger og min personlige favoritt Märta Tikkanen.
I tillegg til intervjuene er hver forfatter presentert gjennom flere utdrag fra bøkene og/eller lyrikken de har skrevet. Dette gir et fint bilde av de ti, og det er en fornøyelse å lese. Dette er en må ha bok for alle bokelskere, både kvinner og menn.
Anbefales på det varmeste!
God bok!
Utvalget er bredt. Fra Norge møter vi Herbjørg Wassmo og Eldrid Lunden. Vi får møte unge stemmer som Sara Stridsberg (Drømmefakultetet), Sofi Oksanen og Naja Marie Aidt (Bavian). Vi møter også Suzanne Brøgger og min personlige favoritt Märta Tikkanen.
I tillegg til intervjuene er hver forfatter presentert gjennom flere utdrag fra bøkene og/eller lyrikken de har skrevet. Dette gir et fint bilde av de ti, og det er en fornøyelse å lese. Dette er en må ha bok for alle bokelskere, både kvinner og menn.
Anbefales på det varmeste!
God bok!
Etiketter
Feminisme,
Nordisk litteratur,
Norske kvinner skriver
tirsdag 29. mars 2011
Ronnie Sandahl - Vi som aldri sa hore
Sterk svensk bok om tre unge gutter i Falköping i Sverige. Hovedpersonen er Hannes, en desillusjonert 20 åring som behandler jentene pent og blir behandlet deretter. Sveket av den store kjærligheten Wilma, som foretrekker Hannes macho-venn Frippe. I hvertfall som knullekamerat. Forholdene som blir beskrevet i boken er preget av rastløshet, sinne og frustrasjon - klassiske bilder av unge mennesker som forsøker å finne ut hvem de er og hvem de vil være.
Den tredje unge mannen vi møter er Kristian. Moren reiste fra familien og Kristian ble igjen sammen med den aggressive og ubalanserte faren. Når faren tar livet sitt idealiserer Kristian bildet av han. I tillegg spiser han seg gjennom depresjon og ensomhet med resultat at han blir tykkere og tykkere.
Det er heftig lesning, dette her. Utrøstelig og uten lyspunkter - den eneste trøsten for lesere som er forbi denne turbulente perioden i livet er at vi vet at de blir eldre, og de fleste av oss kommer gjennom denne perioden på en eller annen måte.
Romaner om unge, sinte og frustrerte mennesker vier ofte sex stor plass, og denne er ikke et unntak. Det er tydelig at sex er en måte å agere på og en form for fordekt kommunikasjon. Kvinneperspektivet er litt vanskelig å beskrive - det er sterke jenter som beskrives og de bruker guttene like mye som de blir brukt selv. Et fordreid sex og kroppssyn er kanskje et resultat av reality-serier som Paradise Hotel, reklamer og musikk-videoer som spiller på sex hele veien. her er et utdrag som peker den veien:
"Ja, det er jo sånn det er, seier Frippe. Smårips er nesten alltid glattbarberte, pornoaktige og sender mms av seg sjølv i dusjen. Men det er jævlig mykje tomt preik. Dei veit ingenting om korleis ting skal gjerast når det kjem til stykket".
Når Hannes senere i boken sier til Wilma: "Gi meg ein sjanse til, eg lovar at eg skal behandle deg som ei hore" syntes jeg det oppsummerer budskapet i boken bra. I ungdomstiden skal man slipes og kvernes til en kommer ut på andre siden som et helt menneske - på godt og vondt og uten at kjærleiken alltid er stien som skal følges.
Anbefales!!
God bok!
Den tredje unge mannen vi møter er Kristian. Moren reiste fra familien og Kristian ble igjen sammen med den aggressive og ubalanserte faren. Når faren tar livet sitt idealiserer Kristian bildet av han. I tillegg spiser han seg gjennom depresjon og ensomhet med resultat at han blir tykkere og tykkere.
Det er heftig lesning, dette her. Utrøstelig og uten lyspunkter - den eneste trøsten for lesere som er forbi denne turbulente perioden i livet er at vi vet at de blir eldre, og de fleste av oss kommer gjennom denne perioden på en eller annen måte.
Romaner om unge, sinte og frustrerte mennesker vier ofte sex stor plass, og denne er ikke et unntak. Det er tydelig at sex er en måte å agere på og en form for fordekt kommunikasjon. Kvinneperspektivet er litt vanskelig å beskrive - det er sterke jenter som beskrives og de bruker guttene like mye som de blir brukt selv. Et fordreid sex og kroppssyn er kanskje et resultat av reality-serier som Paradise Hotel, reklamer og musikk-videoer som spiller på sex hele veien. her er et utdrag som peker den veien:
"Ja, det er jo sånn det er, seier Frippe. Smårips er nesten alltid glattbarberte, pornoaktige og sender mms av seg sjølv i dusjen. Men det er jævlig mykje tomt preik. Dei veit ingenting om korleis ting skal gjerast når det kjem til stykket".
Når Hannes senere i boken sier til Wilma: "Gi meg ein sjanse til, eg lovar at eg skal behandle deg som ei hore" syntes jeg det oppsummerer budskapet i boken bra. I ungdomstiden skal man slipes og kvernes til en kommer ut på andre siden som et helt menneske - på godt og vondt og uten at kjærleiken alltid er stien som skal følges.
Anbefales!!
God bok!
søndag 27. mars 2011
Carol Shields - Larrys fest
Jeg leste denne boken da den kom, i 1998. I helgen har jeg flyttet meg tilbake i tid og lest noen av mine favoritter fra forrige (!) århundre (!) - og det falt av en eller annen grunn naturlig å starte med denne.
Vi følger Larry, en elskelig mann fra Winnipeg, gjennom to ekteskap, to skilsmisser og en bokstavelig talt blomstrende (eller kanskje buskende) karriere.
Larry er en likanes kar som fremstiller seg selv som ikke helt vellykket, men god nok. Han er en av disse mennene som hele livet tenker at ingen ville ha han da han gikk på high school, for så å komme på reunion mange år etter og oppdager at det faktisk ikke var så ille og at livet i bunn og grunn har behandlet han bra.
Shiels skriver bra og lar oss bli kjent med romanpersonene. Hun gjør et artig grep med å la hele handlingen spille på Larrys pasjon for labyrinter - kanskje en metafor for enkeltindividet generelt og Larry spesielt. I motsetning til en fysisk labyrint, hvor Larry lett manøvrerer og har oversikt, er livets labyrint ikke like enkel å få oversikt over. Særlig på festen - Larrys fest - kumulerer dette når Larry ser det hele i et slags fugleperspektiv.
Om boken har holdt seg? Ja, den har det. Jeg leser den annerledes nå enn jeg gjorde første gang, men det er forhåpentligvis fordi snart 15 år har gitt også denne leseren et litt større fugleperspektiv på livets labyrinter.
Knirk har et godt blogginnlegg om boken her.
Anbefales,
God bok!
Vi følger Larry, en elskelig mann fra Winnipeg, gjennom to ekteskap, to skilsmisser og en bokstavelig talt blomstrende (eller kanskje buskende) karriere.
Larry er en likanes kar som fremstiller seg selv som ikke helt vellykket, men god nok. Han er en av disse mennene som hele livet tenker at ingen ville ha han da han gikk på high school, for så å komme på reunion mange år etter og oppdager at det faktisk ikke var så ille og at livet i bunn og grunn har behandlet han bra.
Shiels skriver bra og lar oss bli kjent med romanpersonene. Hun gjør et artig grep med å la hele handlingen spille på Larrys pasjon for labyrinter - kanskje en metafor for enkeltindividet generelt og Larry spesielt. I motsetning til en fysisk labyrint, hvor Larry lett manøvrerer og har oversikt, er livets labyrint ikke like enkel å få oversikt over. Særlig på festen - Larrys fest - kumulerer dette når Larry ser det hele i et slags fugleperspektiv.
Om boken har holdt seg? Ja, den har det. Jeg leser den annerledes nå enn jeg gjorde første gang, men det er forhåpentligvis fordi snart 15 år har gitt også denne leseren et litt større fugleperspektiv på livets labyrinter.
Knirk har et godt blogginnlegg om boken her.
Anbefales,
God bok!
lørdag 26. mars 2011
Gjesteblogger ungdomsbok: Sara Shepard - Små, søte løgnere 1-4
En av gjestebloggerne har lest Små, søte løgnere - en bokserie som jeg er ganske nyfiken på. Frustrerte fruer møter fryktens sommer, skriver Gyldendal. Kanskje et godt lesetips for påsken?
I løpet av de fire bøkene som har kommet ut på norsk, er det mye som skjer og mye som blir avslørt. Bokserien er sjokkerende, skummel og helt umulig å legge fra seg! Den får med det jenter trenger og det vi ikke trenger noen ganger iblant. Jeg elsker den mystiske handlingen og brikkene som mangler i det kaotiske puslespillet. Anbefales!
K.A.98
Små, søte løgnere (de fire bøkene i serien)
av Sara Shepard
I den eksklusive Philadelphia-forstaden Rosewood, er Allison den ubestridte lederen i venninnegjengen. Aria, Hanna, Spencer og Emily gjør hva de kan for å få hennes oppmerksomhet, og bærer alle på hver sin hemmelighet bare Alison kjenner til. Så da Allison blir borte – sporløst forsvunnet - er jentene knust av sorg, men også litt … lettet.
av Sara Shepard
I den eksklusive Philadelphia-forstaden Rosewood, er Allison den ubestridte lederen i venninnegjengen. Aria, Hanna, Spencer og Emily gjør hva de kan for å få hennes oppmerksomhet, og bærer alle på hver sin hemmelighet bare Alison kjenner til. Så da Allison blir borte – sporløst forsvunnet - er jentene knust av sorg, men også litt … lettet.
I løpet av de fire bøkene som har kommet ut på norsk, er det mye som skjer og mye som blir avslørt. Bokserien er sjokkerende, skummel og helt umulig å legge fra seg! Den får med det jenter trenger og det vi ikke trenger noen ganger iblant. Jeg elsker den mystiske handlingen og brikkene som mangler i det kaotiske puslespillet. Anbefales!
K.A.98
Gjesteblogger ungdomsbok: House of Night 1 og 2
Den første bok i den populære sagaen House Of Night: Merket
Zoey blir valgt ut til å bli vampyr av vampyren og gudinnen Nyx. Hun må forlate venner, skole og familien, for å starte på vampyrskolen House Of Night. På skolen møter hun sin nye romkameraten Stevie Rae, og hennes tre venner: Damien, Shaunee og Erin. Zoey blir også kjent med den populære formannen av mørkets døtre, Afrodite, og Eric, den kjekkeste på hele House Of Night internatet. Alle på skolen får en tatovering av en halvmåne som symboliserer vampyr, som en gave fra Nyx, men Zoeys er ikke som alle de andres, den er nemlig fylt. Merkeligere blir det når Zoey føler de fem elementene ild, vann, jord, luft og ånd under gudinneseremonien, noe som tyder på guddommelige krefter..
Jeg likte denne boken veldig godt, men jeg synes den var litt kjedelig.. Det skjedde ikke så mye spennende i boken eller noe som gjorde at man måtte lese videre. Jeg skjønner at dette er den første av 8 bøker, men denne boken følte jeg var litt mer ”begynnelsen”. Men den er sikkert en fin begynnelse av en god historie, så håper bok nr. 2 er bedre.
Rina. 12 år
Bedratt, andre bok i serien House Of Night.
PC CAST OG KRISTIN CAST
Zoey har gått på vampyrskolen House Of Night i en måned. Hun har fått gode venner, og føler de er familien hennes allerede. Mye har skjedd på en måned: Hun har blitt formann av gruppen ”Mørkets døtre og sønner”, fått den kjekkeste gutten, Eric Night, som kjæreste, men best av alt, Afrodite har blitt gjennomskuet som den dusten hun egentlig er. Men merkelige ting begynner å skje. To lik blir funnet, begge ved House Of Night internatet, og det virker som om de skyldige prøver å legge skylden på vampyrene.. Og når Zoey trenger vennene sine mest, skjer enda et dødsfall.
Dette er bok nr. 2, i den spenningsfylte serien House Of Night. Boken var så mye bedre og så mye mer spennende enn den første! Med et spennende utgangspunkt slukte man den lettleste boken fort. Men den er også innmari trist! Jeg holdte på å gråte meg i hjel, og det tror jeg fler vi gjøre, når de leser denne boken. Men jeg ble litt skuffet over at Eric Night var bortreist mesteparten av tiden. Jeg tenkte siden han kom med helt i begynnelsen av bok 1, kom han til å være med litt mer i denne bok 2. Men boken var bra den og jeg anbefaler den videre!
Rina, 12 år.
onsdag 23. mars 2011
Olav H. Hauge og Bodil Cappelen Brev 1970-1975

Bodil Cappelen er uten tvil en meget spesiell kvinne - og ikke minst en skriveglad kvinne. Hun skriver til Rolf Jacobsen, Bjørg Vik og Olav Hauge, for å nevne noen. Brevene er vakre og dette er en god, varm bok. Hauge og Cappelen diskuterer litteratur, oversettelser, politikk og livet generelt. Vi blir godt kjent med begge to og Olav H. Hauge fremstår som en lun, avbalansert, snill og ydmyk mann.
Aina Basso har skrevet et nydelig blogginnlegg om boken som også har en link til et NRK-portrett av Bodil Cappelen. Det finner du her .
Boken anbefales på det varmeste!
God bok!
Etiketter
Lyrikk,
Norske kvinner skriver,
Norske menn skriver
mandag 14. mars 2011
Gaute Heivoll - Himmelarkivet
Gaute Heivoll skriver så vakkert at det gjør vondt å lese. Etter å ha lest Før jeg brenner ned ville jeg ha mer og kjøpte Himmelarkivet for en slikk og ingenting på en bokhandel. Bakgrunnen for historien er fryktelig trist, den handler om Lois Hogganvik som ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti, hjemme hos seg selv i en liten sørlandsbygd, 10 januar 1945. Begrunnelsen for arrestasjonen var at Hogganvik var kommunist.
Skjebnen til Hogganvik - som han forøvrig delte med mange under krigen - er hjerteskjærende. Familien venter med forventning i mai 1945, og håper å få han hjem. Men Hogganvik er død, han tok sitt eget liv da han var i fengselet. Etter dager med tortur var den staute mannen knukket psykisk og fysisk. Kroppen hans ble dumpet i havet et sted utenfor kysten. Familien til Hogganvik vet nesten ingenting om hva som skjedde før Heivoll begynner å gjøre research for boken. Den er altså sterk på flere plan.
Det er lite informasjon om Hogganvik, og det bærer boken preg av. Det blir litt i overkant mye om konen hans, Theodora, som går hjemme og venter. Heivoll er best når han beskriver sin egen skriveprosess og det lille han finner ut om Hogganvik. På samme måten som med Før jeg brenner ned blir jeg trukket inn i teksten, det går sakte og varsomt, men som leser blir det kraftfull lesning. Nå har jeg skaffet meg resten av bøkene hans, men kjenner at jeg vil spare litt før jeg begynner med Omars siste dager. I mellomtiden leser jeg en daglig dose fra Kjærlighetsdikt på bunnen av elva - diktsamlingen som kom ut i 2006.
Heivoll anbefales!
God bok!
lørdag 12. mars 2011
Siri Hustvedt - Sommeren uten menn
Siri Hustvedt. En av de virkelig "store" i betydningen leseopplevelse. Først var det Blindfolded (Med bind for øynene), deretter Det jeg elsket. Begge bøkene var sjelsettende lesing den gang jeg leset bøkene. De siste bøkene derimot, har ikke vært de helt store opplevelsene.
I Sommeren uten menn møter vi Mia, 53 år. Etter 30 års ekteskap finner mannen en annen og flytter uut. Mia får et akutt sammenbrudd og blir innlagt. Etter noen vanskelige uker reiser hun hjem til hjembyen, der mor er på aldershjem, og tilbringer sommeren der.
Boken tar opp et tema som vekker denne leserens interesse: voksen kvinne blir forlatt av mann, kvinnen starter med å være langt nede, men etter en tid kommer hun seg på beina igjen, sterkere og kanskje mer lykkelig enn før. Et ganske tradisjonelt forløp som ofte slåt godt an hos kvinnelige lesere. Om vi ikke har opplevd det samme er det en mareritt lignende tilstand som mange av oss frykter. Det kan derfor være godt å lese bøker der det verste tenkelige skjer, men det ender allikevel godt.
Vel - som stort Hustvedtfan var det med begeistring jeg plukket opp boken i bokhandelen. Boken er krydret med små tegninger tegnet av forfatteren, festlig - dog litt ute av en større sammenheng. Men det passerer. Historien kretser om kvinner i alle aldre: datteren til Mia, moren og hennes venninner på aldershjemmet, nabokvinnen som har en agressiv ektemann og to små barn, jentene på poesikurset Mia holder - pubertale og hormonelle tenåringer som (selvsagt) representerer kvinne kvinne verst. Kvinner i alle fasonger og livsfaser - en historie uten menn -dog spiller den troløse ektemannen (selvsagt) hovedrollen som objekt for lengsel, smerte og pinsler.
Hustvedt skriver ok, intet mer. Handlingen er tildels forutsigbar og tildels ikke troverdig. Særlig gjelder dette den gamle damen med de vanvittige broderiene. Handlingen er hoppende og Mia virker til dels surrete og forvirret. Men det som er verst er at Hustvedt driver med en hemningsløs name-dropping. Alle skal med - fra Kant til Freud. Dette er kvinne som kjenner sine filosofer (alle mannlige). Jeg blir irritert når jeg leser - det ødelegger rytmen i teksten og jeg fatter ikke dette tilsynelatende behovet for å være så intellektuell. Det blir helt feil, og det er ekskluderende for mange lesere - hun skriver såpass lite om de ulike filosofene at du må kjenne dem for å få meningen med at de er der. Jeg opplever at Hustvedt har et behov for både å skrive en historie og samtidig understreke at dette er en feministisk roman legitimert gjennom en lynintro om hvordan kvinner har blitt forstått opp gjennom tiden.
Boken er grei nok. Jeg har tenkt mye på den og historien om Mia. Men. Det holder liksom ikke helt inn til mål. Det blir masete og distraherende når hun hele tiden intellektualiserer handlingen. Den er ikke i nærheten av Blindfolded og Det jeg elsket. Det er en roman som for denne leseren illustrerer Hustvedt behov for å være "flink pike" - hun har lest leksen sin. Med andre ord: jeg er litt skuffet (det er en understatement, jeg er skuffet).
Anbefales under tvil til ihuga fans mens vi venter på noe enda bedre.
God bok!
I Sommeren uten menn møter vi Mia, 53 år. Etter 30 års ekteskap finner mannen en annen og flytter uut. Mia får et akutt sammenbrudd og blir innlagt. Etter noen vanskelige uker reiser hun hjem til hjembyen, der mor er på aldershjem, og tilbringer sommeren der.
Boken tar opp et tema som vekker denne leserens interesse: voksen kvinne blir forlatt av mann, kvinnen starter med å være langt nede, men etter en tid kommer hun seg på beina igjen, sterkere og kanskje mer lykkelig enn før. Et ganske tradisjonelt forløp som ofte slåt godt an hos kvinnelige lesere. Om vi ikke har opplevd det samme er det en mareritt lignende tilstand som mange av oss frykter. Det kan derfor være godt å lese bøker der det verste tenkelige skjer, men det ender allikevel godt.
Vel - som stort Hustvedtfan var det med begeistring jeg plukket opp boken i bokhandelen. Boken er krydret med små tegninger tegnet av forfatteren, festlig - dog litt ute av en større sammenheng. Men det passerer. Historien kretser om kvinner i alle aldre: datteren til Mia, moren og hennes venninner på aldershjemmet, nabokvinnen som har en agressiv ektemann og to små barn, jentene på poesikurset Mia holder - pubertale og hormonelle tenåringer som (selvsagt) representerer kvinne kvinne verst. Kvinner i alle fasonger og livsfaser - en historie uten menn -dog spiller den troløse ektemannen (selvsagt) hovedrollen som objekt for lengsel, smerte og pinsler.
Hustvedt skriver ok, intet mer. Handlingen er tildels forutsigbar og tildels ikke troverdig. Særlig gjelder dette den gamle damen med de vanvittige broderiene. Handlingen er hoppende og Mia virker til dels surrete og forvirret. Men det som er verst er at Hustvedt driver med en hemningsløs name-dropping. Alle skal med - fra Kant til Freud. Dette er kvinne som kjenner sine filosofer (alle mannlige). Jeg blir irritert når jeg leser - det ødelegger rytmen i teksten og jeg fatter ikke dette tilsynelatende behovet for å være så intellektuell. Det blir helt feil, og det er ekskluderende for mange lesere - hun skriver såpass lite om de ulike filosofene at du må kjenne dem for å få meningen med at de er der. Jeg opplever at Hustvedt har et behov for både å skrive en historie og samtidig understreke at dette er en feministisk roman legitimert gjennom en lynintro om hvordan kvinner har blitt forstått opp gjennom tiden.
Boken er grei nok. Jeg har tenkt mye på den og historien om Mia. Men. Det holder liksom ikke helt inn til mål. Det blir masete og distraherende når hun hele tiden intellektualiserer handlingen. Den er ikke i nærheten av Blindfolded og Det jeg elsket. Det er en roman som for denne leseren illustrerer Hustvedt behov for å være "flink pike" - hun har lest leksen sin. Med andre ord: jeg er litt skuffet (det er en understatement, jeg er skuffet).
Anbefales under tvil til ihuga fans mens vi venter på noe enda bedre.
God bok!
fredag 11. mars 2011
Gjesteblogger ungdomsbok: Det er mitt liv og Ekspert på å rødme av Katarina von Bredow
Det er mitt liv!
Av Katarina von Bredow.
Jessica er 15 år, og er gravid. Hun synes det er vanskelig å velge mellom abort, eller det å ta vare på barnet. Med krangler med mor, bestevenninne og kjæreste blir ikke alt mye enklere. Men det hjelper litt med bestevenninnas mor, som selv har gått igjen abort og er gravid igjen..
Jeg er fan av denne boken! Man blir sugd inn i boka, med en gang man begynner å lese, og det er utrolig godt gjort av forfatteren! Dette er en sterk og fin historie om et tenåringsliv, som ikke er helt likt andre, men samtidig tror jeg mange kjenner seg igjen på noen områder.. Jeg anbefaler boka på det sterkeste, også til voksne, for jeg tror at de også kan kjenne seg igjen, og kanskje få vite mer om hvordan faktisk ungdommene har det når sånt skjer?
Rina. 12 år.
EKSPERT PÅ Å RØDME
av Katarina von Bredow
Ekspert på å rødme er en svensk, lettlest og fin bok om kjærlighet. Bokens hovedperson er Natalie på 14 år som bor sammen med moren sin Lucia.
Lucia har fått seg ny kjæreste, og vil flytte sammen med han. Men da må datteren hennes Natalie være med. Natalie må flytte bort fra skolen, byen, og bestevenninnen sin Maya. Likevel er det en ting som er positivt. Lucias kjæreste, Bo, har en kjekk og populær sønn, Jerker, som alle vil ha. Natalie faller Jerker, og det virker som om han viser henne litt interesse tilbake? Kanskje det utvikler seg fra å bli stesøsken til kjærester?
Boken tar opp de viktige temaene som i en 14 årings liv. Flytting, familieforhold, venninner med problemer, popularitet, forelskelse og mobbing.
Jeg synes boken er helt fantastisk, alt som skjer i boken er som tatt ut fra ungdommers liv. Katarina von Bredows måte å skrive på er helt fabelaktiv, man blir helt besatt av boken, og man greier ikke å legge den fra seg.
Jeg har nå lest 4 bøker av Katarina, og blir alltid like imponert. Derfor tror jeg at jeg hadde ganske store forventninger til denne boken. Men jeg følte at den sviktet litt. Denne gangen var den ikke så veldig spennende, og jeg følte at den virkelig ikke trengte å være på 295 sider. Det var i tider litt lite som skjedde. Men ellers er dette en fullt og helt bra bok, og den anbefales videre.
Rina. 12 år.
onsdag 9. mars 2011
Gaute Heivoll - Før jeg brenner ned
Mange bokbloggere har blogget om denne boken, og de jeg har lest er udelt positive. Heivoll fikk Brage-prisen for boken og boken har på mange måter blitt en må-lese bok. I utgangspunktet er jeg litt avventende når bøker får så mye oppmerksomhet, men nå har jeg (endelig) lest boken selv, og stiller meg herved i køen av lykksalige lesere.
Boken handler om Heivoll's oppvekst og familie, og en historie fra hjemstedet som starter når Heivoll blir født. Det er en pyroman i den lille bygden, en ung gutt som er sønn av han som har ansvaret for brannbilen på stedet.
De parallelle historiene er fasinerende, hver på sin måte. Det fungerer bra at Heivoll forteller begge historiene i en bok, vi møter livet på det lille stedet på to ulike måter. Men for meg er det ikke hsitoriene i seg selv som gjør mest inntrykk, men selve skrivingen til Heivoll. Han skriver behagelig, nesten "mykt", og som leser blir jeg trukket inn i teksten på en måte som jeg sjeldent har opplevd. Heivoll er en presis og detaljert forteller, og som leser føles det som om jeg opplever det Heivoll og brannstifter Dag opplever. Det er en leseprosess som oppleves nesten litt voldsom og jeg ble hekta på teksten hans - litt junkie med andre ord.
Jeg hadde ikke hørt om Heivoll tidligere - og det er nesten litt utrolig, mannen har noen bøker på samvittigheten. Nå får jeg ikke nok av Heivoll og kommer til å lese alt han har gitt ut, - først ut er Himmelarkivet.
Boken anbefales - og jeg tror at den i tillegg til å være en bok som treffer voksne lesere også kan være en bok som unge voksne vil ha stor glede av.
God bok!
Boken handler om Heivoll's oppvekst og familie, og en historie fra hjemstedet som starter når Heivoll blir født. Det er en pyroman i den lille bygden, en ung gutt som er sønn av han som har ansvaret for brannbilen på stedet.
De parallelle historiene er fasinerende, hver på sin måte. Det fungerer bra at Heivoll forteller begge historiene i en bok, vi møter livet på det lille stedet på to ulike måter. Men for meg er det ikke hsitoriene i seg selv som gjør mest inntrykk, men selve skrivingen til Heivoll. Han skriver behagelig, nesten "mykt", og som leser blir jeg trukket inn i teksten på en måte som jeg sjeldent har opplevd. Heivoll er en presis og detaljert forteller, og som leser føles det som om jeg opplever det Heivoll og brannstifter Dag opplever. Det er en leseprosess som oppleves nesten litt voldsom og jeg ble hekta på teksten hans - litt junkie med andre ord.
Jeg hadde ikke hørt om Heivoll tidligere - og det er nesten litt utrolig, mannen har noen bøker på samvittigheten. Nå får jeg ikke nok av Heivoll og kommer til å lese alt han har gitt ut, - først ut er Himmelarkivet.
Boken anbefales - og jeg tror at den i tillegg til å være en bok som treffer voksne lesere også kan være en bok som unge voksne vil ha stor glede av.
God bok!
fredag 4. mars 2011
Tips til guide på Cuba - meet the locals
Alle har ikke en svigermor som min, og ikke alle snakker spansk. Da kan det være nyttig å treffe noen lokale som snakker godt engelsk og som kan vise deg rundt. Her er (selvsagt) et tips om en hyggelig bokhandel i Havanna, og to flotte kubanere som kan guide deg rundt.
Hvis du bruker disse kan du hilse fra oss, the Norwegians! God tur og godt bekjentskap!!
En av flere hyggelige og tålmodige ansatte i bokhandelen. |
Hvis du bruker disse kan du hilse fra oss, the Norwegians! God tur og godt bekjentskap!!
torsdag 3. mars 2011
Ingvild H. Rishøi - Historien om fru Berg
Denne novelle samlingen er ute av verden bra! Jeg kan ikke tro noe annet enn at denne blir stående som noen av de beste novellene som skrevet i vårt lille land. Ingvild H. Rishøi evner å gripe de små, tilsynelatende bagatellmessige hendelser i et ungt menneskes liv - de hendelsene som skal vise seg å være de som gjør hele forskjellen og påvirker resten av livet.
Novellene er så såre, så såre. Det er ubegripelig vakkert og trist. Moren som ikke stiller opp, Fru Berg som dør, den lille jenta som blir tryllet bort, jenta som trodde Janis Joplin fremdeles er her - det er grunnleggende eksistensiell hendelser.
Når jeg leser boken tenker jeg at mye av et menneskes psyke avhenger av at vi tilgir oss selv for våre sorger og opplevelser av hendelser fra vi var små. Episoder som kan virke bagatellmessige for en voksen kan påvirke et barn slik at det blir en stor del av bagasjen vi bringer med oss. Det kan være så vanskelig å se selv at dette er en hendelse og ikke meg - det må tolkes og bæres med videre i lys av hvem vi var den gangen. Barna i novellene, for det er stor sett barn og unge voksne, er så sårbare og prisgitt de voksen og omgivelsene. Rishøi fanger dette på en nydelig måte i tekstene sine.
Jeg ble berørt av novellene, og jeg gråt da jeg leste dem. Det er sjeldent nå, at jeg gråter av en bok - men denne satt seg i meg og den har ikke sluppet taket. Det er dette som er den ultimate leseopplevelsen, å bli skaket, fortvilet, revet med. Anbefales på det varmeste!
God bok!
Novellene er så såre, så såre. Det er ubegripelig vakkert og trist. Moren som ikke stiller opp, Fru Berg som dør, den lille jenta som blir tryllet bort, jenta som trodde Janis Joplin fremdeles er her - det er grunnleggende eksistensiell hendelser.
Når jeg leser boken tenker jeg at mye av et menneskes psyke avhenger av at vi tilgir oss selv for våre sorger og opplevelser av hendelser fra vi var små. Episoder som kan virke bagatellmessige for en voksen kan påvirke et barn slik at det blir en stor del av bagasjen vi bringer med oss. Det kan være så vanskelig å se selv at dette er en hendelse og ikke meg - det må tolkes og bæres med videre i lys av hvem vi var den gangen. Barna i novellene, for det er stor sett barn og unge voksne, er så sårbare og prisgitt de voksen og omgivelsene. Rishøi fanger dette på en nydelig måte i tekstene sine.
Jeg ble berørt av novellene, og jeg gråt da jeg leste dem. Det er sjeldent nå, at jeg gråter av en bok - men denne satt seg i meg og den har ikke sluppet taket. Det er dette som er den ultimate leseopplevelsen, å bli skaket, fortvilet, revet med. Anbefales på det varmeste!
God bok!
onsdag 2. mars 2011
Gjesteblogger Ungdomsbøker - Tråder, Co2 Dagboka 2015, Gutter er som tyggis
Tråder
av Sophia Bennett
Nonie lever og ånder for mote. Edie planlegger å redde verden. Jenny har fått en rolle i en Hollywood-film. Først når de tre bestevenninnene treffer en yngre flyktningjente som kaller seg Crow, har rosa alvevinger og tegner kjoler, får de en sjanse til å utrette noe virkelig fantastisk – og til å virkeliggjøre drømmene.
Jeg synes boken var helt fantastisk bra! Full av mote og designere, og alt som skal til i mote-bransjen. Boka ble bare bedre og bedre etterhvert som jeg leste den. Anbefales til alle som har en drøm innen mote-bransjen!
CO2-dagboka 2015
av Saci Lloyd
Året er 2015. Som første land i verden innfører Storbritannia karbondioksid-rasjonering, i et desperat forsøk på å redusere utslippene av drivhusgasser. Mens familien raser utforbakke, gir Laura Brown en nådeløs skildring av det første året med rasjonering.
En kjempemorsom og spennende bok som får deg til å tenke mer på miljøet. Jeg synes omslaget var ganske morsom, og den passet perfekt med boka. Det ble litt forvirrende å lese boka som en dagbok, men ellers var den kjempebra! Likte veldig godt at det kom flere avisutklipp og lapper som hovedpersonen hadde teipet fast i dagboka. Anbefales!
av Kerstin Gier
Sissi er tretten år gammel og roter seg stadig bort i ting. Og som om det ikke var nok, har hun store vanskeligheter med matematikken og er dødelig forelsket i støttelæreren. Dessverre har hennes blåøyde prins bare øye for "erfarne" jenter. Ettersom Sissi aldri har kysset noen, bestemmer hun seg for å ty til sin trofaste venn Jacob for hjelp.
Da jeg leste denne boka, lo jeg meg ihjel. Elsket måten hovedpersonen, Sissi, alltid fikk problemer og måten hun beskrev folk og ting på. En kjempe morsom bok som jeg absolutt vil anbefale videre!
K.A.98
av Sophia Bennett
Nonie lever og ånder for mote. Edie planlegger å redde verden. Jenny har fått en rolle i en Hollywood-film. Først når de tre bestevenninnene treffer en yngre flyktningjente som kaller seg Crow, har rosa alvevinger og tegner kjoler, får de en sjanse til å utrette noe virkelig fantastisk – og til å virkeliggjøre drømmene.
Jeg synes boken var helt fantastisk bra! Full av mote og designere, og alt som skal til i mote-bransjen. Boka ble bare bedre og bedre etterhvert som jeg leste den. Anbefales til alle som har en drøm innen mote-bransjen!
CO2-dagboka 2015
av Saci Lloyd
Året er 2015. Som første land i verden innfører Storbritannia karbondioksid-rasjonering, i et desperat forsøk på å redusere utslippene av drivhusgasser. Mens familien raser utforbakke, gir Laura Brown en nådeløs skildring av det første året med rasjonering.
En kjempemorsom og spennende bok som får deg til å tenke mer på miljøet. Jeg synes omslaget var ganske morsom, og den passet perfekt med boka. Det ble litt forvirrende å lese boka som en dagbok, men ellers var den kjempebra! Likte veldig godt at det kom flere avisutklipp og lapper som hovedpersonen hadde teipet fast i dagboka. Anbefales!

Gutter er som tyggis
av Kerstin Gier
Sissi er tretten år gammel og roter seg stadig bort i ting. Og som om det ikke var nok, har hun store vanskeligheter med matematikken og er dødelig forelsket i støttelæreren. Dessverre har hennes blåøyde prins bare øye for "erfarne" jenter. Ettersom Sissi aldri har kysset noen, bestemmer hun seg for å ty til sin trofaste venn Jacob for hjelp.
Da jeg leste denne boka, lo jeg meg ihjel. Elsket måten hovedpersonen, Sissi, alltid fikk problemer og måten hun beskrev folk og ting på. En kjempe morsom bok som jeg absolutt vil anbefale videre!
K.A.98
Abonner på:
Innlegg (Atom)