Gaute Heivoll skriver så vakkert at det gjør vondt å lese. Etter å ha lest Før jeg brenner ned ville jeg ha mer og kjøpte Himmelarkivet for en slikk og ingenting på en bokhandel. Bakgrunnen for historien er fryktelig trist, den handler om Lois Hogganvik som ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti, hjemme hos seg selv i en liten sørlandsbygd, 10 januar 1945. Begrunnelsen for arrestasjonen var at Hogganvik var kommunist.
Skjebnen til Hogganvik - som han forøvrig delte med mange under krigen - er hjerteskjærende. Familien venter med forventning i mai 1945, og håper å få han hjem. Men Hogganvik er død, han tok sitt eget liv da han var i fengselet. Etter dager med tortur var den staute mannen knukket psykisk og fysisk. Kroppen hans ble dumpet i havet et sted utenfor kysten. Familien til Hogganvik vet nesten ingenting om hva som skjedde før Heivoll begynner å gjøre research for boken. Den er altså sterk på flere plan.
Det er lite informasjon om Hogganvik, og det bærer boken preg av. Det blir litt i overkant mye om konen hans, Theodora, som går hjemme og venter. Heivoll er best når han beskriver sin egen skriveprosess og det lille han finner ut om Hogganvik. På samme måten som med Før jeg brenner ned blir jeg trukket inn i teksten, det går sakte og varsomt, men som leser blir det kraftfull lesning. Nå har jeg skaffet meg resten av bøkene hans, men kjenner at jeg vil spare litt før jeg begynner med Omars siste dager. I mellomtiden leser jeg en daglig dose fra Kjærlighetsdikt på bunnen av elva - diktsamlingen som kom ut i 2006.
Heivoll anbefales!
God bok!
I likhet med deg "måtte" jeg ha mer av Heivoll etter "Før jeg brenner ned", og jeg valgte også å lese "Himmelarkivet". Godt å se at vi var enige om denne boka! Jeg likte den veldig godt!
SvarSlettJeg føler meg litt som kjerringa mot strømmen når det gjelder Heivoll. Jeg var veldig glad i de første bøkene hans, og særlig novellesamlingen. Har blitt helt bergtatt av stemningen og det litt rare som finnes i så mye av det han skriver.
SvarSlett"Himmelarkivet" leste jeg i fjor, og syntes den var bra, men ikke like bra som resten. Jeg er enig med deg i at den er best der han skriver om sin egen skriveprosess. For meg ble det litt lite kjøtt på beinet i forhold til resten. Jeg følte at han ikke var kommet så mye lenger ved bokas slutt enn når han begynte, og at det ble vel mye tværing på det lille han visste.
Og "Før jeg brenner ned" fortsetter litt i samme spor, selv om han i den vet atskillig mer om hendelsene han beskriver. Likevel: For meg bestod den boka av to separate historier som han prøver å tvinge til å passe sammen. Jeg ble rett og slett skuffet over denne, men ser ut til å ha nesten resten av Norge i mot meg.
Jeg er med deg, Elisabeth:-)
SvarSlettGa opp Før jeg brenner ned - den ble for stillestående og kjedelig. Diktene hans, derimot, de er jeg veldig begeistret for.
Har Himmelarkivet stående, men det er så mange bøker og så lite tid ...
Jeg har gitt deg en Beautiful Blogger Award!
SvarSletthttp://rosemariechr.blogspot.com/2011/03/beautiful-blogger-award.html
Rose-Maria: tusen takk!!!!!!!!!!!!!
SvarSlettJeg liker å lese omtalene dine av Heivoll. Da vet jeg at jeg har noe godt i vente...
SvarSlettHer blir jeg inspirert og fristet...takker.
SvarSlett