Gaute Heivoll - Før jeg brenner ned

Mange bokbloggere har blogget om denne boken, og de jeg har lest er udelt positive. Heivoll fikk Brage-prisen for boken og boken har på mange måter blitt en må-lese bok. I utgangspunktet er jeg litt avventende når bøker får så mye oppmerksomhet, men nå har jeg (endelig) lest boken selv, og stiller meg herved i køen av lykksalige lesere.

Boken handler om Heivoll's oppvekst og familie, og en historie fra hjemstedet som starter når Heivoll blir født. Det er en pyroman i den lille bygden, en ung gutt som er sønn av han som har ansvaret for brannbilen på stedet.

De parallelle historiene er fasinerende, hver på sin måte. Det fungerer bra at Heivoll forteller begge historiene i en bok, vi møter livet på det lille stedet på to ulike måter. Men for meg er det ikke hsitoriene i seg selv som gjør mest inntrykk, men selve skrivingen til Heivoll. Han skriver behagelig, nesten "mykt", og som leser blir jeg trukket inn i teksten på en måte som jeg sjeldent har opplevd. Heivoll er en presis og detaljert forteller, og som leser føles det som om jeg opplever det Heivoll og brannstifter Dag opplever. Det er en leseprosess som oppleves nesten litt voldsom og jeg ble hekta på teksten hans - litt junkie med andre ord.

Jeg hadde ikke hørt om Heivoll tidligere - og det er nesten litt utrolig, mannen har noen bøker på samvittigheten. Nå får jeg ikke nok av Heivoll og kommer til å lese alt han har gitt ut, - først ut er Himmelarkivet.

Boken anbefales - og jeg tror at den i tillegg til å være en bok som treffer voksne lesere også kan være en bok som unge voksne vil ha stor glede av.

God bok!