Franske Michel Houellebecq har klart å få opp temperaturen blant litteraturkritikere i hele Europa. Bøkene Utvidelse av kampsonen, De grunnleggende bestanddeler og Plattform har til felles at de er råe, kyniske og sex-orienterte i innhold.
I Plattform - som jeg kom til å tenke på på grunn av terroranslaget i India i går - møter vi en en grå og desillusjonert byråkrat. Han er grunnleggende ensom og lever et et grått liv i Paris, en by som med all sin pomp og prakt må være et fryktelig sted å være ensom. Så treffer han Valerie som arbeider i et stort reiseselskap i Frankrike. Sammen finner de to en løsning på menneskets grunnleggende ensomhet, de begynner med sex-turisme.
I boken, som er hard kost for puritanere, beskrives Valerie og Michels forhold, som i tillegg til sex er tuftet på et felles, kynisk syn på forhold, kjærlighet og fellesskap. Michel er lykkeligere enn noen gang - helt til Valerie blir drept i et terroranslag i Thailand.
Houellebecqs bøker er provoserende og rystende lesning. Jeg er uenig med de som mener at han ikke kan skrive, han skriver på en måte som gjør at en lever med hovedpersonene. Og budskapet når frem - fremmedgjøring og ensomhet er to farlige følgesvenner. Spesielt når det blandes med en cocktail der sex kun betraktes som konsum.
Anbefales!
God bok!
Nå tror ikke jeg at jeg lest en anmeldelse hvor det står at Houellebecq ikke kan skrive; det kan han naturligvis, og for meg fremstår han som en moderne Celine. Snarere er det vel innholdet som gjerne sjokkerer eller opprører. Jeg liker samtlige av titlene du nevner, men hans siste "Muligheten av en øy" står for meg som høydepunktet. Litt mer "hjertevarm" enn de øvrige, men allikevel tegnes et langt mer dystopisk bilde av menneskeheten og verden.
SvarSlettMed vennlig hilsen.
Jeg har ikke lest Mulugheten av en øy - den står og venter i hyllen.
SvarSlettNår det gjelder diskusjonen om skrivingen hans kan du se på denne linken
http://www.forskning.no/artikler/2006/februar/1140443703.98
fra forskning.no - for en artikkel som diskuterer litteraturfaglige sider ved forfatterskapet og de som mener at han ikke kan skrive. Nå er det heldigvis oss lesere og hva vi syntes som er det viktigste, men det er interessant å se hvordan litteraturviterne tilnærmer seg bøkene hans.
Janke