Den svenske kulturjournalisten Åsa Linderborg har skrevet en varm bok om barndommen sin sammen med en alkoholisert far.
I boken beskriver Linderborg et liv med en kjærlig, usikker og hardt arbeidende far som gjør sitt beste for å gi datteren et godt liv under de forutsetningene han har.
Det er et kjærlig portrett Linderborg gir, og det gjør inntrykk å lese en så ærlig, naken og direkte historie.
Boken setter søkelys på arbeiderklassen i Sverige, og Linderborg har uttalt i flere intervjuer at et av hennes mål er å vise hvordan klassesamfunnet i Sverige lever i beste velgående den dag i dag.
Linderborg har gjort en klassereise, og boken føyer seg inn i rekken med nyere bøker som tar opp denne problematikken. I Sverige har vi fra før Mitt navn er Ronny av Ronny Asbjörnsson, og i Norge Lars Ove Seljestad's Blind.
Anbefales!
God bok!
Bilde lastet ned fra Versal
Så kjekt med en anmeldelse av denne, for den har jeg nemlig lurt på om jeg skulle sette på leselista mi :)
SvarSlettHåper bare den er bedre enn "Blind" for den likte jeg ikke :p
Denne kan du trygt sette på listen din :-) Og den er veldig annerledes enn Blind. Seljestad skriver aggressivt og veldig macho - denne er skrevet av en kvinne som har et fint og uavklart forhold til fortiden sin. Gi en tilbakemelding, da - når du har lest den!
SvarSlettJ
Det skal jeg gjøre :) Og takk for tips om "Tredje person entall," den er også notert!
SvarSlettGlimrende bok dette. Styrken hos Linderborg er at hun klarer å gjøre det privat-personlige allment relevant og interessant, og det er en god prestasjon i og med at den er veldig nærgående på mange felt. Ukontroversielt er det selvsagt uansett ikke, farens familie har brutt kontakten med henne som følge av boka, leste jeg nylig.
SvarSlettHei Arve,
SvarSletthelt enig med deg! Og når det gjelder familien til faren - hun beskriver litt av det som er vanskelig i boken. I et intervju på svensk TV var hun så vidt inne på problematikken - det må være vanskelig for de å lese en slik beskrivelse av faren til Linderborg for de som sto han nært.
Jeg syntes egentlig det er moren til Linderborg som kommer dårligst ut - selv om det er likestilling og pappa er like viktig som mamma - det er litt spesielt å reise fra en alkoholiker og barnet for å gjøre egne greier. Men det er tydeligvis tilgivelse i den leiren. Moren har jo en litt tilbaketrukket rolle i boken, uten at det gjør hun mindre "synlig" i lesningen av boken.
Takk for hyggelig kommentar! Bra du la igjen en hilsen, for jeg har vært på leting etter gode litteraturblogger, og her ble jeg gledelig overrasket!
SvarSlett:-)
SvarSlettTakk skal du ha!!!
Jeg likte denne kjempegodt. Trodde først jeg hadde med noe sykt kjerringaktig å gjøre, men valgte likevel å lese den da jeg fant den for 5 spenn på et loppis, og det var fint det skjedde, for jeg likte denne boka godt, jeg begynte tilogmed å grine!
SvarSlett