Jon Dreyer er en patetisk og desillusjonert forfatter. Bak seg har han to bestselgende romaner, men sliter med den tredje og avsluttende boken i den planlagte triologien. Han er en en mann som bruker store ord, men som er smålig i handling. Konen hans, Siri, forsøker etter beste evne å holde tilværelsen sammen, mens han bedrar han etter alle kunstens regler. Med nær sagt hvem som helst, hvor som helst.
Sommeren tilbringes hvert år i den lille sommerstuen like ved Siris barndomshjem. Siris mor, Jenny, er en eksentrisk gammel dame, preget av først og bli forlatt av sin ektemann, deretter døden til Siris lille bror, 4 år gammel.
En sommer ansetter Jon og Siri en 19 år gammel jente som heter Mille for at hun skal passe de to jentene deres mens Siri og Jon arbeider. Mille forsvinner denne sommeren, samme kveld som den fryktelige bursdagsfeiring for Jenny som blir 75 år.
Linn Ullmann skriver godt. Teksten er tung og mismodig. Det koster å lese Ullmann, jeg ble skikkelig nedfor av Det dyrebare. Jeg tok meg i å lure på hvordan en lys og hyggelig bok fra Ullmann ville vært å lese. Hun er en så dyktig forfatter at en skulle tro at hun behersket mer enn det tunge og vonde.
Jeg har skrevet om Linn Ullmann tidligere, og er fremdeles begeistret. Men dette er ingen kosebok, og bør leses på lette sommerdager. Det kan balansere de mentale inntrykkene. Trist, så trist og vondt å lese.
God bok!
Anbefales!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar