Joronn Sitje, norsk kunstmaler født i Kristiania i 1897. En gang en av de virkelig store kunstnerne i Norge, nå bortgjemt og glemt. Katz var venninne av Sitje, og for noen år siden fikk hun en eske fylt med Joronn Sitjes dagbøker og brev gjennom et langt liv. Boken bygger på dette rike materialet, hvor Sitje til tider helt hudløst utleverer seg selv.
Joronn Sitje var nær venn av Henrik Sørensen, Rolf Stenersen svermet for henne, hun holdt utstillinger i Norge og Sverige og folk nærmest kjempet om å få kjøpe maleriene hennes. Hun var i Kenya samtidig med Blixen og et av bildene hennes henger over sengen på Karen Blixens soverom i Danmark. Karen Blixen ønsket at Sitje skulle illustrere Syv Fantastiske Fortellinger, men Sitje våget ikke. Det er en makeløs historie som fortelles i denne boken
Undertittelen på boken er "Om Afrika, Kunsten og Kjærligheten". Sitje var i settler-miljøet i Kenya i 10 år på farmen Kanga. Men først:
I dagbøkene sine presenterer Sitje seg som en beskjeden, litt klossete, ung kvinnne. Hun vil bare male, og hun følger instinktivt dette behovet, uten å la seg begrense av den "klønetheten" hun beskriver. Det er mulig at hun opplevde seg selv slik, men i lys av boken er dette en kvinne med usedvanlig mot og bein i nesa. Utdannelsen hennes blir avbrutt på grunn av krigen, og etter krigen reiser hun pur ung til Paris for å utvikle seg som maler. Hun er tidlig under vingen til Henrik Sørensen, en generøs mann som gjør det han kan for å hjelpe Sitje frem. Tilbake i Norge gifter hun seg, stormforelsket, med en mann hun ikke kan leve med. Dette tar hun konsekvensen av og tre år etter skilles hun. Like etter treffer hun Fritjof Lous Mohn, en eventyrlysten ungkar som har bygget seg en farm i Afrika. Forelsket, men uten å kjenne Mohn, reiser hun til Afrika og gifter seg med han. De får ti år sammen der, og Sitje beskriver et godt, sterkt, intellektuelt og kunstnerisk ekteskap.
Boken er et spennende kvinneportrett og en fortelling om store indre og faktiske reiser. Sitje levde et krevende og fantastisk liv. Boken er et bidrag både som kvinnehistorie, men også som en del av reiselitteraturen om det koloniale Kenya. Sitje er en del av det livet Blixen lever og beskriver i Out of Africa. Blixenz beste venn var Sitjes svoger, Gustav Mohn. Boken om Sitje inngår i en større historie om kretsen rundt Blixen og for alle Blixen-elskere er boken et must.
Katz er ingen sterk forfatter. Hun har dagbøkene og brevene, og disse bærer boken. Det er mange ubesvarte spørsmål - Katz "slipper" personene hun har beskrevet og det er mange huller. Eksempelvis: foreldrene til Joronn, når dør de? Hva blir det av datteren til Joronn, lever hun fremdeles? Hvordan kjenner Katz Joronn? Hvor er bildene hennes nå og hva skjer med huset i Asker? Vi følger Joronn, men det er mye vi gjerne vil vite om henne som vi ikke får svar på.
Til tross for tidvis svak tekst og huller i fortellingen; dette er en nydelig bok. I tillegg til dagbøkene og brevene er det mange foto, både av Sitje selv og av bildene hennes. Forhåpentligvis bidrar denne boken og en planlagt utstilling av Sitjes bilder til å løfte Joronn Sitje frem i offentligheten igjen.
God bok! Anbefales!!
Denne boka høres ut som en bok jeg bør skaffe meg!
SvarSlettTakk for tipset og god info om personene.
Veldig fin anmeldelse:-) Jeg har også lest boken og er helt enig i alt du skriver.
SvarSlettLitt av en dame, hva?!
Ja - det er litt av en dame!!!!
SvarSlettspennende! takk for anmeldelsen, dette er noe jeg også kunne tenke meg å lese og lære mer om;)
SvarSlettMariane
Så fin annmeldelse av boken om mine barns oldemor!
SvarSlettDatteren lever et godt liv her i Asker med oss, i en generasjonsbolig ett steinkast unna sitt barndomshjem, som fortsatt står der.
Fru Dæhli: tusen takk, så hyggelig å få deg på besøk her på bloggen. Jeg er glad for at datteren har det bra i Asker. Hun hadde en farverik mor! Gi henne en klem fra meg :-)
SlettRättelse: Jorunn gifte sig med Fritjof Lous Mohr och svågern hette Gustav Lous Mohr, dessa två var bröder till min farmor, Anna Lous Mohr som sedan gifte sig med Sten Branzell. Jag fick tyvärr aldrig träffat henne, men har förstått att hon var en färgstark kvinna, och mycket beundrad, både som konstnär och som person.
SvarSlettHar ännu inte läst boken, tyvärr, men har blivit rekommenderad av äldre släktingar att göra det, den skall vara bra, säger dom.
Catti - takk for rettelser. Du kan glede deg til å lese - for en familie du har!
SlettJeg leser omtalen av boken om Joronn Sitje, og undres over flere saker som det blir satt spørsmålstegn ved. Det virker så urimelig.
SvarSlettSitert: "Det er mange ubesvarte spørsmål - Katz ..."
Iverslien Katz begynner boken med å fortelle hvordan hun ble kjent med Joronn Sitje. Malerinnen var en venn av familien, og gjennom sin mor Astrid ble Gry Iverslien Katz kjent med Jorunn Sitje allerede som nyfødt ... (side 7)
Om når Joronns foreldre døde - på side 234 står det tydelig at Joronns mor døde i april 1948.
Og boken følger hele tiden hva som skjedde med Bitte, Joronns datter, hvilken utdannelse, giftemål og karriære hun fikk. Se side 216, 224, 238-242, 254, 263 i boken! Bare for å nevne noen.
Vennlig hilsen
May Hege Rygel
May Hege: takk for kommentar. Det er en spennende bok, om en spennende kvinne - hun hadde et utrolig liv. Det er en bok jeg stadig kommer tilbake til, snakke rom med andre som har lest den, og ikke minst gir i gave til andre.
SlettDet er synd at du leser omtalen som urimelig, jeg har forsøkt å uttrykke stor begeistring, både for kvinnen og historien. De fleste som har lest omtalen og som er interessert i denne type historier har kjøpt og lest boken. Jeg synes Katz "slipper" noen av personene, selv om hun gir mange fakta (blant annet de du listet opp)