Corinne Hoffmann - The White Masai

Corinne Hofmann har skrevet den utrolige historien om hvordan hun forelsker seg hodestups i en masai hun treffer i Kenya. Hun er på tur fra Sveits til Kenya med kjæresten sin, og hopper av livet hjemme for å følge lidenskapen og den store kjærligheten. Historien er nesten ikke til å tro, hun forlater alt - butikken sin, leiligheten, vennene, familien og kjæresten hjemme - og gifter seg med en kenyansk masai og bosetter seg langt ute i bushen i Kenya.

Da jeg var i Kenya i julen besøkte vi en Masai-landsby lik den Hoffmann bodde i. Det er ekstremt primitivt sammenlignet med hvordan vi lever i vesten, og helt back to basic.

Masaiene bor i små samfunn eller landsbyer. I den vi besøkte bodde det 9 brødre med sine familier. Konene - en masai kan ha mange koner - blir hentet fra andre landsbyer, og kan være så unge som ned i 13 års alderen når de blir giftet bort. De bor innenfor en sirkel av trær og kvister som skal verne mot rovdyrene. Hyttene deres er laget av kvister og kumøkk, og danner en sirkel. Inne i denne sirkelen er det en stor plass for dyrene. De er ute om dagen, men bringes tilbake til landsbyen hver kveld før det blir mørkt.

Masai som viser oss hvordan landsbyen er organisert

Mange av urfolkgruppene i Kenya er analfabeter, det var også mannen Hoffmann giftet seg med. Han hadde for eksempel aldri vært i en heis, eller i et fly. Han snakket litt engelsk, men veldig lite. Inntektene hans kom fra å danse for turister, masaiene er flotte, spenstige mennesker, slanke og senete, og når de danser hopper de rett opp, høyt, med samlede bein og konsentrerte ansiktsutrykk. Masaiene er kjent for det flettede håret, som de setter inn med rødfarve, de flotte smykkene laget av frø og teppene som de har rundt kroppen.

En masai i Masai Mara. De røde teppene de bærer på seg gjør at de lett kan se hverandre på savannen.

I landsbyen vi besøkte brukte de pengene de fikk fra turistbesøk på å bygge en skole. Flere av barna kunne lese og mange av dem gikk i vestlige klær. Både gutter og jenter blir omskåret, og det er viktige ritualer rundt dette. Jentene og kvinnene har en lavere posisjon enn gutter og menn, og har som arbeidsoppgaver blant annet å bygge hytter, hente ved og vann.

Masai makes fire. Enkle, men viktige redskaper.

I følge Hoffmann brukes denne stokken til mye, blant annet å slå hverandre i hodet med. Jeg fikk vite at det var en stokk de brukte når de hadde diskusjoner. Den som hadde stokken hadde ordet. Når han var ferdig med å snakke ga han den videre til neste mann.

Ung masaikvinne med tradisjonelle smykker

Masaiene lever av dyrene sine, og av turisme. De lager nydelige smykker som de selger, og jeg er den heldige eier av noen nydelige bryllupssmykker laget lokalt. De selger i landsbyene og i byene. Man får kjøpt fra hotellene og suvenir-shoppene, men det anbefales at turistene kjøper direkte fra masaiene.

Masaihytte - en gjennomsnitlig nordmann kan ikke stå oppreist i en slik

Hoffmann beskriver hvordan hun flytter inn i en masailandsby, og det første året bor hun sammen med svigermoren og mannen. Etter et år får de sin egen hytte. De ligger rett på gulvet, og hun plages av mygg og andre insekter. To ganger holder hun på å stryke med av malaria. Toalettet er et hull utenfor selve landsbyen og vask av klær og kropp foregår i nærmeste elv. Her hentes også vann. Masaiene drikker chai - te med sukker, og blod og melk fra kyrne. De spiser lite grønnsaker og kun kjøtt.

Masaikvinner  med brudesmykker

Det er helt uvirkelig at Hoffmann taklet overgangen fra Sveits til Kenya. Hun bodde der i flere år og fikk en datter. Etter som tiden gikk ble mannen mer og mer sjalu, helt til det ble så ille at Hoffmann måtte reise hjem sammen med datteren. Boken har blitt filmatisert, og jeg ser frem til å se den.

I følge Hoffann brukte mannen mye tid på å små-chatte med andre masaier. Disse så ut til å hygge seg.

Det var fasinerende å besøke en masai-landsby, og ikke mindre fasinerende å lese Hoffmanns bok etter vi hadde vært der. Både besøk til Kenya, masai-landsby og Hoffmanns bok anbefales på det varmeste!

God bok!