Janelle Brown - Det eneste vi ønsket oss var alt

Janelle Brown er dameblad-journalisten som tar det store spranget og blir forfatter. Det eneste vi ønsket oss var alt er hennes første roman - og for min del kan det bli med denne ene.

Boken kan under noe tvil puttes inn i kategorien chic lit - men der chic lit bøkene ofte har en ironisk undertone og forfatterne har en forståelse for sjangeren de skriver i - er dette en bok som tydeligvis ikke har et snev av ironi, skrevet av en forfatter som (kanskje) har større ambisjoner enn chic lit. Men, akk - hun lykkes ikke.

Det eneste vi ønsket oss har undertittelen En  mor. To døtre. Et tapt liv.  Tre kvinner og et tapt liv, med andre ord. Og årsaken til tapet? Gjesp, gjesp, en kødd av en fyr som etter 29 års ekteskap dropper konen etter å ha gjort den store handelen som gir penger - masse penger, svimlende summer penger. Konemor gleder seg over pengene som skal trille inn på deres felles konto, men stønn - han stikker av med venninnnen hennes.

De to døtrene er på samme måte som mor i huset fullstendig lost in space. Menn, kropp, dop, penger - alt går galt. Den skinnhellige hemmafru-mammaen blir narkoman, den unge, feite tenåringsdatteren blir knullebrett på skolen og følgelig gravid, den frustrerte hippi-datteren drikker seg fra sans og samling over en dust av en fyr som er den nye Tom Cruise i filmverdenen. Klisjeer til det kjedsommelige.

Jeg er ikke typen som starter på en bok uten å lete etter noen høydepunkter, men her er det ingen. Jeg fullførte boka i håp om at noe måtte skje - hun har tross alt fått utgitt denne boken, og noen på Cappelen Damm må ha lest og likt den. Men akk og ve. Nada. Ikke et eneste høydepunkt. Janelle Brown burde holde seg til kiosklitteraturen, for det er nettopp det denne boken er. En "dameroman" av den kjipe sorten, med kvinner som fremstår med airbag-hjerner, høye sko og mislykket seksualliv. Kvinner som nesten får sammenbrudd fordi suffleen faller sammen for tidlig, eller fordi det er en død bille i poolen.  Så kan man innvende at dette er amerikanske kvinner, og spille på stereotypier om at amerikanske kvinner har større pupper og mindre hjerne enn europeiske kvinner. En stereotype jeg tar fullstendig avstand fra. Amerikanske kvinner jeg har vært i kontakt med er smarte og oppegående. No excuse altså.

Styr unna, jenter! Det finnes utrolig mye bra amerikansk litteratur. Denne boken tilhører den andre enden av skalaen.