På forsiden av omslaget på denne boken er det et sitat fra Independent on Sunday som lyder som følger: "Det er umulig å lese Toibin uten å bli beveget, berørt og i siste instans forandret". Det er etter mine begreper et utsagn som med fordel kan modifiseres. Hva som skal forandre leseren på grunn av denne boken er et mysterium.
Brooklyn er historien om irske Eilis Lacey som sendes til USA for å arbeide på 1950 tallet. Hun er en jente fra landet, men klarer seg etter forholdene bra i Brooklyn. Hun har en ok jobb, går på aftenskole, får seg en kjæreste og trives. Så skjer det dramatiske ting hjemme og hun må retunere til Irland. De hjemme i Irland forventer at hun blir værende hjemme og det blir et lite tilløp til drama om kjærlighet, tilhørighet og eksistensielle valg.
Boken er grei nok og sjarmerende på sin måte, men den tenderer mot å bli litt kjedelig. Den er litt i samme sjanger som Øya, uten å nå helt opp - Øya er bedre.
Fin å ha som ferielektyre eller for å slå ihjel litt tid. Men forandret? Nei, det er å love for mye.
God bok!
Hehe. Herlig blikk på boka :-)
SvarSlettTror den får bli liggende i "skal-ikke-leses-bunken min...
Men selvsagt er du forandret etter å ha lest boka. Kanskje ikke den grunnleggende omveltningen, men du har jo om ikke annet blitt noen sider mer belest og timer eldre enn da du bladde opp første side ;-)
Jeg tiltrer dine vurderinger! Faktisk vil jeg dra det enda lenger: jeg ble direkte provosert over at det på smussomslaget kunne leses at denne romanen var mesterlig. Det var den overhode ikke! Den var helt på det jevne - og som du sier var "Øya" bedre!
SvarSlettAnmeldersistater som skråsikkert slår fast at boka garantert vil forandre leserens syn på livet/vekke bestemte følelser/røre langt inn i hjerterota og dermed fastslåt at alle som ikke reagerer likt som anmelderen egentlig er litt dumme og/eller følelsesmessig avstumpet, kan fullstendig frata meg lysten til å lese boka...
SvarSlettJeg synes opptakten er god, men det blir for enkelt og overflatisk. Det mangler mye mot slutten, og virker hastverkspreget på meg. Synd, for potensialet er helt klart tilstede. Langt under "Øya"-nivå selv om jeg synes "Øya" var enda mer "damebok" enn "Brooklyn".
SvarSlett