Hva skal vi ha til middag? Forbannelsen ved å bli voksen.

Det evige spørsmålet jeg stiller meg, hver ettermiddag etter jobb og før neste økt med husrydding, klasvask, henting og bringing av barn til og fra fritidsaktiviteter og hvis det er mer tid igjen: en økt med skriving på boken som snart skal leveres til redaktøren er "Hva skal vi ha til middag i dag?".  Etter at datteren vår besluttet at hun er vegeterianer - har utfordringene øket. Da jeg var yngre og hørte folk snakke om middagsmat som om det var en utfordring trakk jeg på skuldrene og puttet det i kategorien "besteborgerlig". Vel, nå ha pipen en annen låt - middag har blitt en reell utfordring og en never ending story.

Jeg har masse kokebøker, og mange av dem er helt ubrukelige. I det siste har jeg sverget til Norsk mat av Andreas Viestad - og den har reddet mang en middag det siste halvåret. Boken er veldig bra, oppskriftene fungerer, det er fornuftige råvarer og den er lett å finne frem i.

For noen dager siden fikk jeg Familiekokeboka av Gausdal og Alfsen. "Tiårets beste kokebok" står det på forsiden. En unik bruksbok med 800 oppskrifter leser jeg fra vaskeseddelen. Og ja, det er masse, gode oppskrifter og den kan lette trykket litt i en ellers hektisk hverdag.

Det beste med boka er at den har flere oppskrifter som er merket hurtigmat - nettopp det jeg er ute etter. Fort og sunt, godt og kjapt. Ingenting annet duger. Ulempen med boken er at den ikke har alfabetisk innholdsfortegnelse, oppskriftene er kategorisert etter type mat (Brød, supper, fisk etc). Det gjør at du ikke kan slå rakst og enkelt opp feks på pytt i panne (som forøvrig ikke står i kokeboken i det hele tatt - så langt jeg kan se.) - og en bok uten alfabetisk innholdsfortegnelse er en utfordrende bok å bruke. Så det trekker kraftig ned.

Viestad står fremdeles som en ener, mens Familekokeboka kommer inn som en (foreløbig) toer. Styrken med Viestad er at han har enkle, gode, sunne, norske retter - mat som jeg fikk servert da jeg var liten. Lapskaus, får i kål, supper -  tradisjonelle oppskrifter. Maten blir god, den er sunn, velsmakende og rask å lage. Og han har alfabetisert rettene bak i boka, så det går fort og greit å finne ut hva jeg skal lage eller det jeg leter etter når jeg vet hva jeg skal lage. Familiekokeboka har en del tips, som feks hvordan man skjærer opp en kylling, hva gjør jeg hvis det er ingredienser jeg ikke har og en del kokkeknep.

Nå er det på an igjen, som vi sier i Bergen, og jeg må atter en gang planlegge dagens og morgendagens middag. Fremdeles åpen for flere kokebøker som er grei til hverdagsmat. Tips mottas med takknemlighet!