fredag 1. januar 2010

Min kamp.Bind III


Joda, han holder stilen. Jeg har sett at noen ikke makter å henge med lenger, men det gjelder ikke denne leseren.
Treeren er trist, sår og nostalgisk. Som i de andre bøkene visualiseres felles levde erfaringer gjennom Knausgårds beskrivelser. Da jeg leste eneren tenkte jeg at dette må være den beste, intet kan toppe denne. Så var det toeren, som var helt glimrende. Og nå treeren som ikke står tilbake for de to andre. Derfor tenker jeg at hvis man på død og liv skal velge hvilken av disse man liker best, så er det egne erfaringer og hvor man er i livet nå, som avgjør. Jeg tenkte at småbarnsforeldrerollen, samliv og karriere, kanskje var det som ville treffe meg mest. Men det stemte ikke. Min egen barndom, som jeg egentlig ikke husker så mye av, har med denne boken blitt veldig mye nærmere og klarere.
Knausgårds prosjekt angår leserne. Han skriver om seg selv, og som deltager av et større fellesskap er dette noe vi kan gjenkjenne. Vi var der. Han var en av gutta i klassen, en av dem jeg syklet og spilte ball med i gata.
Anbefales selvsagt herfra til himmelen. Dette er årets desidert beste bøker. Ingen over, ingen ved siden.
God bok

8 kommentarer:

  1. Jeg gleder meg, fikk 2 og 3 til jul, men lot hun jeg er gift med ta fatt først, og venter utålmodig (hvor dumsnill kan en være?)på å få toeren på bordet. Det virker jo ut fra både hva du og andre skriver som det blir vanskelig å rangere de, at alle holder et høyt nivå (kan den mannen skrive dårlig?) og at de belyser hverandre. Godt leseår!

    SvarSlett
  2. Men kjære vene Janke. Jeg hører jo på deg, og når du poster noe under emneord 'sensasjonelt' så er det bare å løpe til bokhandleren. Men hvis jeg kaster meg på Knausgårdvogna...ja, da blir jeg jo der ganske lenge, ikke sant?. Og jeg skal lese så mye annet rart! Da blir det Knausgårdmåneder framover, og Knausgårdtanker, og Knausgårdblogginnlegg, og Knausgårdalt.
    Hm....

    SvarSlett
  3. Knirk: det er verdt det :-) Kast deg på Knausern, du kommer til å digge han!!

    SvarSlett
  4. Du blogger så entusiastisk om Knausgård. Og du er ikke aleine. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal lese alle disse bøkene. Fra utsiden virker det så voldsomt.

    Jeg har bestemt meg akkurat på samme måte som jeg bestemte meg for å ikke lese Stieg Larsson. Jeg starter snart på bok nr 3. Akkurat på samme måte som jeg ikke leser Drageløperen og Tusen strålende soler. Drageløperen må jeg lese i år. Det er vel 2 år siden jeg fikk den i gave og nå må jeg. Og jeg har fortstått at Tusen stålende soler er mye bedre. Og hva blir det til da, tror jeg?

    Men du, jeg lurer på en ting. Er Knausgård på noen måte like intens som Ørstavik?

    SvarSlett
  5. Ørstavik når ikke Knausgård til knærne! Jeg syntes hun er ekstremt langsom, problemfokusert og intenst intimiserende. Knausgård er noe helt annet!! De kan ikke sammenlignes.
    Jeg hadde droppet Drageløperen og 100 stråler sol. kast deg heller på virkelig god litteratur. Ja - selvsagt: Knausgård :-)

    SvarSlett
  6. KNAAAAUGÅÅÅRD! Det gjør ikke noe om det tar tid å lese hans bøker når en trives så godt i hans verden som nesten alle lesere faktisk gjør. Signerer Janke når det gjelder Ørstavik (kjempetungt og intenst), og Drageløperen og solstrålene (sentimentale bøker skrevet for å trykke på de rette knappene, uten å på noen måte være ordentlige komplekse - kun ren underholdning). Nei da er det noe annet med Knausgård. Du kan slumpe til å lære noe om å være menneske, uten å måtte streve med å lese tung litteratur.

    SvarSlett
  7. Jeg har tidligere i helga lest flere omtaler av Knausgårds bøker, og bestemt meg for at jeg skal la denne herren få innpass i min leseverden. Det du skriver endrer ikke på dette. Men jeg har lyst til å begynne med noe som er mindre ambisiøst enn det jeg forstår Min kamp-bøkene som. Må begynne litt forsiktig - selv om det du skriver burde tyde på at jeg heller bør hoppe i det like godt som å krype...

    SvarSlett
  8. Ståle: jeg likte ikke de andre bøkene hans. Jeg syntes de ble for "abstrakte" og maskuline/mannete. Men disse er veldig bra, og det oppleves ikke som et ambisiøst leseprosjekt når man går i gang. begynn stille og rolig med eneren, så går resten av seg selv!

    SvarSlett