Min gode venn fra Lekkermunn har kommet hjem fra food-blogging camp i Mexico. Noe av det hun lærte der er relevant for bloggere generelt, og jeg føler meg truffet av dette med å blogge anonymt. Det er visst ikke så bra, i følge min hjemvendte venn. Argumentasjonen er at de som blogger anonymt ikke blogger fra et sted som leseren kan identifisere. Ikke sted som i fysisk, men sted som utgangspunkt og rammen for det den individuell bloggstemmen uttrykker. Og jeg ser poenget. Samtidig er det konfortabelt å være anonym. Men det er svak argumentasjon, jeg ser det. Dispolitteraten gikk public for en stund tilbake, uten at det på noen måte har gjort bloggen mindre interessant eller spenstig, og mange av de andre bloggene jeg leser har åpen identitet. Allikevel kjenner jeg at det ligger langt inne å ta bort anonymiteten. Noen som har synspunkter?
Synes du skal gjøre det du føler er riktig for deg. Ingen bør presses til noe de ikke er rede for. Jeg går åpent ut fordi jeg er forfatter og gjerne vil at folk skal lese bøkene mine (ellers ville det bli en trist jobb), så for meg er blogging en fin måte å fortelle litt om hva jeg gjør og hvem jeg er. Det blir en del av yrkesprofilen om du vil.
SvarSlettLykke til!
Natalie
Mitt synspunkt er at jeg syns det er så deilig å lese din anonyme blogg. Jeg har fulgt deg og bokbloggen din en stund, og jeg må innrømme at jeg blir litt nysgjerrig på hvem du er, men som sagt - det er deilig å lese en anonym blogg - de fleste andre blogger er jo ikke anonyme.. Forfriskende syns jeg!
SvarSlettJeg er litt anononym - det går an. Navnet mitt er ikke åpenbart når du går på bloggen min. Samtidig skal det ikke mye leting for å finne ut hvem jeg er. Jeg forstår godt argumtentet mot anonymitet. Samtidig liker jeg å kunne gjemme meg litt unna og ikke alltid være synlig. Hm....
SvarSlettJeg er nysgjerrig på mine medbloggere, men samtidig er det fint å ikke vite. Janke er Janke liksom; en kunnskapsrik blogger med meningers mot som skriver godt. Det er Janke. Trenger ikke vite mer. Men det er vel kanskje det at når man blogger så skriver man om noen - man mener noe om noen - da må man kunne stå for det med navn?
Under en kort period som bloggare skrev jag under mitt rätta namn. Det kändes lite omotiverat och jag tror det hämmade mig(inte för att jag skriver något vågat men ändå)i skrivandet. Tror inte det var någon som ens kommenterade att mitt eget namn fanns på bloggen... På biblioteket där jag jobbar har vi en blogg där alla skriver under med sina namn, det känns därför skönt att min privata är anonym - att de är två separata saker. Kanske beror det på vilket ämne man skriver om - om man driver någon tes, politik etc. Då är det kanske viktigare veta namnet på personen bakom. Litteraturbloggar tycker jag dock kan ge en bra bild av personen som skriver, oavsett vad den heter. Namnet säger inte så där jättemycket, egentligen.
SvarSlettEnig. Vi leser bloggen din uansett om du står fram med din egentlige identitet eller ikke. Gjør som du føler for.
SvarSlettVi hadde en rekke forelesere på Food Blogger Camp i Mexico i forrige uke (både matfotografer, matstylister og forfattere) og alle var enig om at det var en fordel å være åpen blogger. De fleste sa at et About/Om-felt var obligatorisk og av over 30 menneskene som var på samlingen ville nesten ingen følge en blogg som ikke hadde en About/Om-side. Nå skal det sier at antaller blogger i USA er enormt - og man må velge hvem man vil følge. Om med tusenvis av matblogger (som er min domene) er det også klart at det å vite hvem bloggeren er kan være en fordel. Du kan gi leserne dine en forståelse av hvilken "verden" du lever i. For meg er det nyttig og fint å vite om matbloggeren faktisk er kokk, jobber hos en matprodusent eller har hatt foto som hobby i mange år. Har du tre barn, jobber fulltid og legger ut 40 oppskrifter i uka så vill ejeg blitt litt skeptisk til kvaliteten på de oppskriftene. Det er klart det kan være litt skummelt å annonsere for sine lesere hvem man er, men det har gått veldig fint for min det. Jeg mener man i det minste på ha kontaktinofrmasjon. Jeg oppdaget at en anonym blogger hadde stjålet flere av postene mine. Hun hadde ikke kontaktinfo på siden sin, så da måtte jeg kommunisere med henne via kommentarfeltet på hennes blogg. Og det var ikke noe hyggelig.
SvarSlettJeg er på vei over på eget domene i løpet av noen uker - og da blir det Om-side, og ikke bare navnet mitt. Tror det vil være nyttig for mine lesere å vite hva jeg tenker om mat, om jeg tester mine oppskrifter flere ganger hva jeg tenker om folks kommentarer (er det noe jeg ikke ville publisert av kommentarer osv) hvordan jeg tar bilder (siden bildene mine er viktige for min blogg)
Jeg er klar over at det er gode blogger i Norge, med mange lesere, som er anonyme, men for min egen del så mister jeg interessen etterhvert, fordi jeg vil gjerne vite hvem stemmen er.
Jeg syntes at jeg, som mener sterkt om mat og kan finne på å "oute" en produsent som reklamerer med topp-kvalitet is (og faktisk selger dyr "gourmetis" med vanilin og ikke vanilje) skylder produsenten at jeg står frem med navn.
Jeg er enig i at navnet i seg selv ikke sier så mye, men hvis henger på litt informasjon om hvem man er, så er det iallefall nyttig for meg.
Ta gjerne en titt på denne: Om oss-siden - den liker jeg: http://www.vaffelhjerte.com/om/ - Kanskje mer enn man trenger å vite, men jeg vet iallefall at en er kokk og jobber med mat og at det er en annen som tar bildene. Nyttig for meg (og kokkeutdannelsen gjør at jeg har større tillit til oppskriften).
Uff, det ble litt langt dette her....
Hilsen en døgnvill matblogger som drømmer om meksikansk mat for tiden.
Her er det mange gode innspill, og jeg er vel egentlig like klok :-) Jeg tenker at det Knirk har gjort er en god løsning - at hun er anonym, men lett kan identifiseres hvis noen ønsker å vite hvem hun er. Det er en mellomløsning som jeg syntes er ok. Jeg tror det er litt annereldes for norske forhold pluss litteraturblogger enn det er for USA og noen andre typer blogger enn litteratur. Uten at jeg kan helt argumentere for det..
SvarSlettHA! Janke! Du slipper ikke unna, du har fått en pris av meg. Gå opp den røde løperen og motta den i din fineste kjole. Hilsen Knirk.
SvarSlettSynes også Knirks løsning er god, kommer til å gå for den etter hvert.
SvarSlettKanskje jeg er litt feig som vil blogge anonymt? Men jeg serverer vel ikke akkurat krutt, og jeg prøver definitivt å oppføre meg skikkelig på nettet. :) Mine første blogg-steg tok jeg på Vgs-bloggtjeneste, der følte jeg meg ikke hjemme. Hmm, hva skal jeg si. Ikke alle dialoger virket helt "gode", anonymt selvfølgelig.
SvarSlettJeg er mer interessert i bøker enn de jeg omgås på jobb og i fritiden. Derfor er det supert å kunne skrive og lese blogger om bøker. Jeg trenger strengt tatt ikke vite hvem dere andre er. Men jeg blir nysgjerrig. Noen av dere der ute virker ganske sympatiske :) Og man føler med hvis noe trist skjer, og jeg blir bekymret hvis bloggeren bare plutselig blir helt stille.
Jeg skjønner at noen har et mer profesjonelt forhold til litteratur og bøker enn meg selv. Og at akkurat det kan være interssant å vite.
Det er helt uproblematisk om noen blogger med bilde og navn. Men jeg synes ikke at (litteratur)blogger skal være utleverende heller. Dere er riktig flinke til å dele akkurat passe mye.
Jeg skal ta utfordringen om å si litt mer om meg selv på min profil, og likevel vil jeg forbli anonym. Jeg synes det er ryddig å ha en kontaktinfo i tilknytning til bloggn sin, slik Lekkermunn er inne på. Jeg skal ta den utfordringen også. Interessant diskusjon.