Litterær utfordring fra Thauke2

Jeg har fått en litterær utfordring av Thauke2, den lyder slik:

"Hvilken nålevende forfattere med et eller annet slags jubileum, vil du trekke fram? Utfordingen går til Janke!"

Jeg har gått og gnuret på denne siden i går, og har vært helt blank. Det er 50 år siden Camus døde, men det skal være en nålevende. Så ser jeg i avisen at Einar Økland er 70 år i dag, og at han har utgitt 70 bøker. Men - han er ikke en jegvil trekke frem som en favoritt. Dessuten fremstår han som såpass pompøs og arrogant i intervjuet i dagens Aftenposten at jeg i utgangspunktet tenkte at han ikke var aktuell. Men når jeg leser utfordringen fra Thauke ser jeg at det kan jeg jo. Jeg trenger ikke nødvendigvis å like fyren, jeg skal bare si noe om han. Og da har jeg to ting jeg vil trekke frem fra intervjuet. Det er viktig å si at jeg har lest lite av Økland, fordi jeg ikke syntes det svinger noe særlig - men jeg skal ta en runde på han i 2010. Og det er mulig jeg gjør forfatteren stor urett, dere får arrestere meg hvis jeg går for langt.

For det første: Forfatteren har skrevet en bok som heter Stille stunder. Manns gaman (1974). Her beskriver han formodentligvis "den hjemmearbeidende fars liv med bleier og husarbeid". Greit nok. Så sier Økland:

"Vi bodde i rekkehus, og jeg var den eneste mann som var hjemme med barna. Jeg var veldig upopulær blant husmødrene fordi jeg sa at husmoryrket ikke var noe yrke. De hadde nok med å tørke støv og prate. Jeg mente de kunne tatt et mellomfag, jeg jobbet jo som tusan ved siden av å passe barna, skrev en masse."

Hallo? Jeg har ikke hørt noe mer arrogant. For det første er det ikke alle som tar et mellomfag, på 60-tallet var det faktisk ganske få. I tillegg var det ikke mange kvinner som i det hele tatt deltok i arbeidslivet på den tiden. Og hva i all verden har han med å si at de hadde nok med å tørke støv og prate? Fra litteraturen vet vi hvor uendelig mange kvinner som strevde med den rollen de fikk som hjemmeværende. Og den målgruppen han sikter til, de som ønsket å ta et mellomfag, hadde det særlig vanskelig. Han har tydeligvis ikke lest bøker som Kvinner og Revolutionary Road, for å nevne to klassikere. Her kommer det en arrogant og nedlatende "hjemmearbeidende" mann og forteller kvinnene hvordan de skal disponere sine liv? Nei, vet du hva!! Og hvor hjemmearbeidende er man når man skriver som tusan mens man passer barn? Og hvorfor i all verden skal vi ta av oss hatten for en fyr som skifter bleier og gjør litt husarbeid?? Og sist, men ikke minst: konen hans arbeidet full tid som lærer. Og i parantes bemerket, disse kvinnene tørket støv og pratet: Økland traff Dag Solstad daglig, de møttes for en kopp kaffe og en prat. Men, menn prater som kjent mer seriøst enn kvinner, så det er en god disponering av tiden.

Det andre jeg henger meg opp i er om Knausgård. "Jeg vil ikke lese den selv. Jeg har sett den filmen før, liksom". Ja det har du vel. Du har jo skiftet bleier du også. Økland er positiv til MK-prosjektet, men finner det uinteressant for sin egen del. Enten er han totalt uinteressert i dagens litteraturdebatt, eller så er han - og dette er nok nærmest virkeligheten - begynt å bli en gammel mann.

Jeg leser Økland, i dette intervjuet, som en typisk manne-mann. Uendelig selvtilfreds og fornøyd med sin egen innsats. Og ikke redd for å moralisere ovenfor andre. Han fremhever seg selv som hakket bedre enn oss andre. En god illustrasjon på dette er den avsluttende replikken i intervjuet. Han samler på postkort - eller opps, neida han samler ikke. Hør bare på dette: "En samler er et skjellsord, en person som har 2500 nisser eller servietter. Det jeg samler på er kunnskap. Det er det jeg har holdt på med hele tiden". Ord blir overflødige....

Utfordringen går videre til Dispolitteraten.