Det er jeg ikke helt enig i!I boken møter vi et ungt par som begynner å gå på visninger for å sprite opp hverdagen. Det er hennes ide, og han lurer på hva som egentlig skjer med dem - uten at han tør å spørre. Vi blir godt kjent med denne Willy, som aldri tør å snakke. Samboeren Cath, som har en ferdig pakket reiseveske i skapet, og som begynner å bruke parykk, får vi aldri helt taket på.
Historien har mørke undertoner. Både det rent åpenbare: hvorfor forteller ikke Cathy hva som skjer med hun, horfor spør ikke Willy hva som skjer og hvordan hun har det? Men også som en form for kritikk av samfunnet og den fremmedgjøri ngen som er blant mennesker. For i denne boken kjenner ingen hverandre. Ikke far og sønn, mann og kvinnne, venner eller venninner.
Jeg liker Christensen, og jeg liker at han spiller på mørke undertoner. Men jeg ble litt irritert over ikke å få vite mer om hva som egentlig skjer - og hvorfor. Og jeg ble også litt matt av de hule personlighetsbeskrivelsene, feks av Cath og av foreldrene hennes.
Men, alt i alt, jeg koste meg med boken, og den stod til forventningene. Derfor: anbefales!
God bok!
Endelig et menneske som er enig med meg! Jeg leste den i våres og koste meg mens jeg leste. Ikke at det er verdens beste bok, ikke Christensens beste heller, men den er verd å lese!
SvarSlettHei Janke, jeg lurer på om du vil sende en mail til monica@griff.no med postadressen din, for jeg har lyst til å sende deg boken min :-)
SvarSlettHelt enig, jeg ble positivt overrasket, synes den var bedre enn den delvis nokså anmasende "Bisettelsen". Morsom og underholdende, spør man meg, og jeg tilhører ikke kjernen i menigheten til LSC akkurat.
SvarSlett