Sopp og sopp.

Endelig!! Høsten er her, og eventyret kan begynne. For meg er det ingen følelse som kan måle seg med den jeg får når jeg tar på gummistøvler, henter den fine soppkurven min, soppkniv, og selvsagt: soppboken. Sopp sopp! er ikke en bok man tar med seg på tur, men det er et bidrag i utvalget av soppbøker som har kommet de siste årene.

Trond Moi har fått utrolig mye oppmerksomhet de siste årene, og i 2004 var det soppelskerne som skulle sjarmeres. Sammen med den like hippe Knut Bry, og soppkontrollør Øivind Hånes (som ikke kan være like hipp - han er helt ukjent for meg) laget de en såkalt soppkokebok. Den består av mange fine bilder av sopp, og mange fine bilder av soppretter i diverse fasonger.

Det første jeg tenkte da jeg kjøpte boken, som selvsagt må inn i mitt stadig voksende bibliotek over sopplektyre, var at dette er skikkelig porno. Soppbilder der soppene kles naken - nærheten er nærmere enn man noen gang kommer i virkeligheten. Mine øyne klarer i hvertfall ikke å fange opp de små detaljene ved soppen, slik Bry's linse gjør det.

Året før, i 2003, kom det en annen soppbok. Den har den helt fantastiske undertittelen The quiet hunt.(Hovedtittelen er Complete mushroom book, kjøpes på amazon) Boken er skrevet av den italienske Antonio Carluccio - og med italiensk lidenskap presenterer han både en god soppguide, og fantastiske oppskrifter, i en og samme bok (men den er heller ikke noe å ha med seg i kurven). Alle bildene av ulike soppslag er tatt med respekt (joda - jeg tuller ikke) - og hør bare hva de sier om denne fantastiske mannen:

He has been passionate about mushromms for over 60 years. During that time he has been gathering them as well as coocking with them and devising recipes for them. Know as the Mushroom man (hvor kult er ikke det - jeg føler meg som Alex Rosèn), he now writes with great feeling on a subject that has been dear to his heart since the age of seven (...)

Det sier seg selv at dette er noe annet enn Moi, som blir en blek kopi av denne mannen. Neitakk! Det hjelper ikke å være hipp og kul, og å stå frem på coveret med sopp bak øra. Et slikt tema skal man skrive om med respekt. Ekte lidenskap har et navn, som de sier i Bergen, og det er lang og trofast oppmerksomhet og ydmykhet overfor det man elsker. Slikt gir resultater. For den tungnemme leser: jeg anbefaler den engelske boken :-) Ta den med på sengen, nyt tilnærmingen og for de som liker den stille jakten: god tur!

God bok!