Vest for solen, syd for grensen - Murakami

Dette er den mest tydelig psykologiske romanen jeg har lest av Murakami. Hovedtemaet er hva man vil bli, og hvem man ønsket å være.

Hovedpersonen er Hajime. Født som enebarn har han alltid følt seg spesiell og stigmatisert - i Japan var det ikke mange enebarn da han vokste opp. Når han i 11 - 12 års alderen treffer Shimamoto som også er enebarn - knyttes sterke bånd mellom de to. Hun flytter til en annen del av byen, og de mister kontakten, men de glemmer hverandre aldri.

Hajime er en fyr som tilbringer mye tid alene. Han svømmer, hører på musikk, leser og går turer. Han grubler mye over et forhold han hadde til Izumi - og som han sviktet på nedrigste vis. Hajime blir gift, får to barn, lykkes innenfor arbeidet sitt, og er vellykket på alle måter. Allikevel har han en nagende følelse av at livet ikke ble som han ønsket, at det som styrer han er noe han ikke kan identifisere seg med. Så treffer han igjen Shimamoto, og den psykologiske drivkraften synliggjøres og åpenbares for oss lesere.

Murakami svikter ikke, og det er nesten slående hvordan han, gjennom bok etter bok, fornyer seg, samtidig som han hele tiden befinner seg innenfor sitt eget Murakamske univers. Igjen en stor leseopplevelse, og det begynner å bli vanskelig å rangere Murakami sine bøker. De er små perler, og de kommer som på en snor!

Anbefales!!
God bok!!