Chris Guillebeau - The Art of Non-Conformity

Chris Guillebeau, legg merke til navnet - dette er en mann vi kommer til å høre mer fra fremover. Han er en ung fyr som lever etter en motstrømsfilosofi, The Art of Non-Conformity.

Hvis en skal koke ned hovedbudskapet hans kan det sammenfattes i en setning: lev som du selv ønsker. Og legg til: alt er mulig med den rette innstillingen.. Og ikke minst: verden kan bli bedre og det er din oppgave å bidra til at den blir det. Det som i følge C.G er den rette innstillingen er at du for det første setter ord på hva du virkelig ønsker deg, for det andre at du gjør det du kan for å oppnå det du ønsker deg gjennom, og dette er det tredje, ved å gjøre det. Typiske eksempler fra boken er folk som tør å si opp en kjip eller utilfredstillende jobb, uavhengig av om det er en skikkelig drittjobb eller en prestisjepreget stilling som betaler godt.

Det som er kult med dette prosjektet - som han kaller for World Domination, du kan laste ned manifestet hans fra denne linken - er at det er en cocktail av mange gode "ting". Selve grunnlaget er å reise og utfra behovet for å reise viser han hvordan du kan reise billig, steder du kan jobbe frivillig mot kost og losji og hvordan du kan realisere fulltidsreising hvis det er det du ønsker.

For oss med barn og studielån ligger det et stykke inne å bare skulle reise avgårde på ubestemt tid og la familie og heim seile sin egen sjø. Men det er oppstemmende og moro å lese om C.G som i skrivende stund forsøker å oppnå planen om å besøke 150 land innen en bestemt tid. Og, dette er noe mange oss skulle ønske for våre egne barn, at de lot utdanning være utdanning, jobb være jobb, satt livet hjemme litt på hold og tok av i noen år før de etablerer seg og kommer i det samme sporet som foreldre og venner som var litt kjapp med å stifte familie.

Hele prosjektet startet som en blogg, og for oss bloggere er det mye å hente. Du kan se bloggen hans her. Boken er artig, men du kan kose deg like mye ved å surfe på bloggen hans pluss de andre meningsfellene han generøst introduserer oss for. Sum summarum: artig prosjekt som ønsker å "endre" verden, tror på å være rause og varme mot andre, inkludert fremmede, promoterer frivillig arbeid med barn uten foreldre - både tobente og firbente, og annet viktig og givende arbeid i hele verden. Som pedagog og med en sterk overbevisning om utdanningens viktige rolle for personlig frihet og mobilitet er det med litt bekymring jeg leser om hans (bortkastede) erfaringer med utdanningssystemet, men dette balanseres (nesten) over gleden  av å lese fra et slikt overflødighetshorn av overmot og optimisme.

Anbefales!

Under kan du se del 1 av ett intervju med C.G. Enjoy!

Anna Funder - Alt jeg er

Australske Anna Funder har hatt stor suksess med boken "Alt jeg er". Den er litt tung å komme inn i, men dette er en av de bøkene som bare blir bedre og bedre.

Boken tar utgangspunkt i en faktisk historie om en gruppe unge mennesker som er i motstandsbevegelsen under opptakten til andre verdenskrig. Vi følger Ruth, en gammel kvinne som ser seg tilbake og Toller som tar livet av seg på slutten av 30-tallet. De har en person til felles som de begge var dypt knyttet til, en ung kvinne som het Dora.

Dora var Ruths eldre kusine og Tollers elskerinne. Hun var en aktiv figur i motstandsbevegelsen og en viktig person i motstandsarbeidet - først i Tyskland, deretter i England. Dora dør før krigsutbruddet - og vi forstår tidlig i fortellingen at hun har gjort en heroisk innsats for saken hun tror på. Hans, Ruths ektemann er en annen sentral person i boken, men ikke en person vi blir så godt kjent med som de tre andre. Forfatteren klarer å la leseren både bli en som vet hva hovedfortellerene tenker og lar oss betrakte de andre personene, både fra hovedfortellernes ulike ståsteder og som selvstendig leser. Det er meget bra!

Det er en tankevekkende og rystende historie som tegnes i boken. Vi kjenner alle til Hitlers overgrep, og i tillegg får vi et godt bilde av hvordan flyktningerne - særlig jødene - ble behandlet. Veldig mange land valgte ikke å ta imot flyktninger fra Tyskland, noe som førte til at de ble sendt tilbake til Tyskland. De fleste ble sendt til leire og drept eller døde der da de kom tilbake. De som kom seg til utlandet ble ofte jaktet av tysk etteretningstjeneste og mange ble drept i det landet de hadde flyktet til.

Ruth er en fortellerstemme det er lett å bli glad i og hun har en hjerteskjærende historie å fortelle. Jeg ble sterkt grepet av denne boken og likte godt den sakte opprullingen av det som som fortelles. Den er godt skrevet og historien er troverdig, godt fortalt og sterk. Anbefales på det varmeste!

God bok!

Filmsommer

Jeg har hatt veldig lyst til å se "Tree of Life" og "Melancholia" og hva passer bedre når dønningene slår mot svabergene enn å legge seg under dynen med en god film. Jeg startet med Tree of Life av Terrence Malick. Den handler om en mann (Sean Penn) som ser tilbake på oppveksten sin. Han vokste opp i en typisk amerikansk familie, antageligvis på 50 tallet, har to brødre og meget tradisjonelle foreldre. Faren er autoritær og forsøker å lære sønnene sine at man må sørge for seg selv i livet. Den eneste man kan stole på er seg selv, og det gjelder å kjempe seg fremover slik at man kan "bli noen". Moren er mest opptatt av godhet, håp, å hjelpe hverandre og vokse gjennom relasjoner. Faren og moren kan forstås som en form for kamp mellom det gode og det onde - hvis en er villig til å trekke det veldig langt. Sønnen finner ikke mening i tilværelsen, og det er dette filmen i bunn og grunn handler om: hva er meningen med livet. Det er en nydelig film, mye eksperimentell filming som fokuserer på små, men avgjørende prosesser som at hjertet slår, jorden går i bane, vær og lignende.  Tematisk er filmen tung og filosofisk, med andre ord en film som får en til å reflektere over alt fra forhold til familie, hvem man velger å være og hvor betydelig man er eller kan være for andre mennesker og hvor ubetydelig hver og en er i den store sammenhengen.

Melancholia(Lars von Trier)  har litt samme tematikk og mye filming som minner om Tree of life. Her er historien at en planet - Melancholia - kommer farlig nær jorden. En av hovedpersonen (Dunst) lider av Melancholia , og er et bilde på det triste og grunnleggende i mennesket. Behovet for å høre til, ensomheten, meningsløsheten og verdien av å kunne være der for andre. Flotte bilder av stjerner, jorden og planeter. En fin og tidels skremmende filmopplevelse - særlig når havet slår utenfor vinduet, det blåser kuling og regnet trommer på flatt tak.

Anbefales på (typisk) norske sommerkvelder med kuling i kastene! For deg som vil lese mer om forståelsen av melankoli gjennom tidene anbefales den utmerkede og meget leseverdige boken til Karin Johannisson, "melankolske rom". Lenken til blogginnlegg om denne boken finner du her.

God film og god bok!

Johnny Haglund - Utenfor allfarvei

For en godtepose av en bok. Jeg er intet mindre enn henrykt! Undertittelen er "Eksotiske reiser i asia, Afrika, Australia og Amerika" og er en av bøkene på Gyldendals Reis-serie. Johhny Haglund er fotojournalist og tar oss med på en fantastisk reise gjennom fire kontinenter. Bildene og teksten er som tekst og melodi i en slager - de passer sammen og utgjør en fullkomen helhet.

Jeg er ivrig leser av reisebøker og ofte er det enten for mye bilder og for lite tekst eller omvendt. De verste bøkene er de alle sier de har lest, men aldri kommet igjennom - bøkene som skal fortelle alt om en destinasjon, men som egentlig passer best for en statsviter eller spesielt faglig interesserte. De gode reisebøkene er de man kan kjenne seg igjen i, enten etter man har vært på stedene som blir beskrevet eller mens man er der. Og dette er en av disse.

Etter hver destinasjon som beskrives i tekst og bilde kommer en faktaboks som forteller hvordan du kan komme deg dit og diverse andre nyttig informasjon. Dette er altså en bok som faller utenfor dokumentarboken og reiseguiden og som treffer midt i mellom - på det stedet flere av disse bøkene bør befinne seg, spør du meg.

Teksten er bygget på personlige erfaringer og har en fortellende stil. Haglund kan masse og han deler generøst. Den er fra 2008 og det er vanskelig å forstå at den er såpass godt skjult som den er, det er en bok jeg har måtte lete etter. Men nå er den altså funnet og lest og anbefales hjerteligst til alle som liker å reise, drømmer om å reise eller bare vil kose seg med spennende historier skrevet av en spennende mann fra spennende steder i en spennende verden! God fornøyelse!

God bok!

Philippe Claudel - Granskingen

Phillipe Claudels roman "Granskeren" handler om en mann som kommer til en by for å granske årsaken til at det i det siste har vært så mange selvmord der. På smussomslaget står det at "Han (granskeren) får i oppdrag å finne forklaring på årsakene til en selvmordsbølge i et firma i en by som, desverre, virker velkjent for oss alle". Dette trenger å modifiseres. Byen er gjenkjennelig, ikke fra vårt eget liv, men fra andre romaner, historier vi har hørt fra totalitære samfunn som feks Sovjet og fra nattens mareritt. For Granskeren - det er det han heter gjennom hele byen - inntrer i et mareritt-lignende sted og tilstand som kanskje kan sammenlignes med marerittet i åpningscenen av Bergmans Jordbærstedet. Ingenting er som det syntes, alt vris til det mest forferdelige, personene han møter er uforståelige og logikken er totalt satt på hodet.

Alt er totalt og alt er grusomt på stedet hovedpersonen har kommet. Det snør, det regner, det er kaldt, han finner ikke frem, det er mørkt, alle er uvennlige og etter ikke lang tid er han redusert visuelt fra en betrodd statsansatt til en mann som ikke finner frem, han er våt, kald, sulten og utslitt, og han ser forferdelig ut. Og det stopper ikke. Mobilen er utladet, hotellet han omsider kommer til (ironisk nok heter det Håpets hotel) er uvennlig og merkelig. Rommet er svært, badet er så lite at han nesten ikke kan bevege seg der inne, vannet i springen er kaldt, hotellet syntes som om det er tomt, men i spisesalen er det hundredevis av mennesker som spiser fantastisk god mat - granskeren får udrikkelig kaffe og et par kjeks. Og sånn fortsetter det.

Byen han besøker huser foretaget - firmaet han skal inspisere. Og foretaget er totalt, alt tilhører tilsynelatende foretaget. Menneskene er passive, flokkmentaliteten er total og fremmedgjøringen overdøvende. Det er åpenbart det totalitære kapitalistiske samfunnet vi får et innblikk i, med innbyggere som er dispilinert gjennom goder, men ikke lever fullverdige liv. Mangelen på individualisme er komplett.

Romanen minner meg om en av novellene i Daniel Kehlmanns fantastiske bok, Berømmelse - en roman i ni deler og historien om forfatterinnen som forsvinner i et fremmed samfunn og aldri kommer tilbake. Også her er mangelen på forståelse, de uvirkelige situasjonen, og en mobil med tomme batterier sentral.

Claudels roman er mesterlig og er noe av det mest dystopiske jeg har lest på lenge. Skremmende, men underholdende. Anbefales hjertelig - dette er en av de bøkene du må få med deg!

God bok!

Herman Koch - Sommerhus med svømmebasseng

En knallgod bok fra Koch. Jeg likte ikke den forrige så godt, men denne sitter som et skudd. Koch trekker igjen opp et moralsk dilemma og spørsmålet er hvordan vi takler etiske situasjoner når vi selv rammes av urett.
Hovedpersonen i boken er lege, gift og med to døtre. Han er åpenbart litt i overkant liberal med reseptene og kombinert med en evne til å få pasientene til å føle at han lytter og forstår gjør dette han til en populær lege. Han har en stor pasientgruppe fra kulturlivet og en av disse er en skuespiller som han får en form for personlig forhold til.
Tittelen henviser til en invitasjon legen og hans familie får, de skal tilbringe deler av sommeren i skuespillerens leide sommerhus, som altså har svømmebasseng.
Det etiske dilemmaet oppstår når legens 13 år gamle datter blir voldtatt. Koch skriver overbevisende om legens reaksjoner på hendelsen og beskriver hvordan han blir dypt preget av hendelsen. Før og etter øyeblikket som påvirker alt, også legens vurderingsevne. Han mener at han vet hvem som har voldtatt datteren og når denne kommer til han med en kreftsvulst tar legen en avgjørelse som er skjebnesvanger for både han og pasienten.

Boken har skapt stor debatt i Nederland. Den kan også leses som et innlegg i diskusjonen om dødsstraff: har vi rett til å drepe andre, og har staten (eller autoriteter - i dette tilfelle legen) rett til å ta så store beslutninger. Og ikke minst, vet vi at det er rette mannen som blir drept.

En virkelig god bok og ikke på langt nær så kynisk og hard som den forrige boken hans, Middagen. I Middagen er det også barna som har en sentral rolle i dilemmat som presenteres. Hovedpersonene i den siste boken er på sett og vis mer likanes til tross for sine skrudde holdninger og mangel på integritet. For mitt vedkommende er det to store spørsmål som stilles i boken. For det første om legen har rett til å drepe, for det andre datterens situasjon. Blir det bortforklart som et valg og hvis det gjør det: kan et barn stå ansvarlig for et overgrep. Jeg mener, i begge tilfeller, at nei - en lege skal, uansett, ha sin pasients beste som det primære og et barn kan aldri ansvarliggjøres for mangel på grensesetting, det er det de voksne som har ansvaret for.

Anbefales.
God bok!

Kirsten Hammann - Se på meg

Jeg har lest Hammann en gang tidligere og nå opplever jeg det samme igjen: stor interesse for boken fordi den får så gode omtaler, setter i gang å lese med begeistring, begynner tidlig å bli irritert og midt i boken må jeg gi meg. Av akkurat samme grunn som med den forrige boken - de usannsynlig patetiske og handlingslammede hovedpersonene.

En ung kvinne skal gifte seg, kjæresten og samboeren får kalde føtter og sier han trenger et halvt år i Goa for seg selv. Goa? Leiligheten de leier i Købehavn, akk så lekker, men akk så dyr. Inn med leieboer. Kvinnen er en stereotyp kvinnefremmstilling, fullstendig uten ryggrad, egenfølelse og bein i nesa. Det eneste positive som kan sies om henne er at hun arbeider i reisebyrå. Hun har en bamse (!) stående i vinduskarmen, er 35 år og tror fremdeles at hun kan bli gravid og bruke kondom. Samtidig. Onanerer hver dag for å se nypult og lykkelig ut når samboeren kommer hjem fra Goa. Leieboeren: mannlig forfatter med to novellesamlinger bak seg. Får ikke til å skrive, onanerer i stedet for. Begynner å spionere på kvinnen han deler leilighet med. Syntes hun virker blond og dum og alt det der og drømmer om å råknulle henne over kjøkkenbordet. I rumpa.

Hvorfor skal jeg lese dette? Hva gir det meg? Kjenner jeg noen sånne mennesker? Vil jeg kjenne sånne mennesker? Så tafatte og atale (det er et ord jeg ikke har brukt på åresvis, men det passer i denne sammenhengen: atale).

Bloggvenner: forlagene kjemper om å gi ut den ene boken bedre enn den andre og de lykkes i stor grad. Styr unna denne - med mindre du har en dyp fasinasjon for fullstendig intetsigende og dumme (!) mennesker. Hvis du har det er du kommet til rett sted. Dette er litteraur uten mål og mening. Uansett hva kritikerne syntes!

Anbefales overhodet ikke!

Reisemagasiner - anbefalinger

Det finnes masse reisemagasiner på markedet, noen kan kjøpes hos Narvesen, noen kan bestilles direkte fra magasinets nettside. Bladkongen.no tilbyr abonnementer, men jeg anbefaler å bestiller direkte selv, det er i noen tilfeller halve prisen eller bruk zinio (se lenger nede).

Reisemagasiner skal ideelt sett informere, gi kunnskap om destinasjonen, inspirere og være til hjelp. Lesern skal kunne lese magasinet og få reisetips til steder de kanskje ikke i utgangspunktet hadde tenkt å reise til, eller tips om et sted de ønsker å reise.

I Norge har vi flere norske magasiner. Tre av disse er Vagabond, Reis og Reise og Ferie. De to siste er helt greie, men har litt varierende kvalitet - de er litt ukebladaktig, Vagabond er  bra. Jeg syntes av og til det er litt "internt", det er ofte de samme som skriver og de skriver ganske mye om seg selv og sine turer. Greit nok det, men jeg kunne ønske meg et litt større mangfold av skrivende vagabonder (det virker ikke helt enkelt å få noe inn der, men jeg har ikke forsøkt på "ordentlig" enda). Men de er gode på å variere reisemålene og det finnes noe for enhver smak. Jeg abonnerer på Vagabond og finner vanligvis gode og interessante tips der. Helge Baardseth er flink til å bruke litterære referanser, han hadde blant annet skrevet en side om Hemingway i et av de siste numrene som har kommet ut.

Det finnes masse internasjonale reisemagasiner. Jeg skriver om de jeg selv leser og kjenner godt - har du tips om et reisemagasin som du mener er veldig bra er det supert å få det inn i kommentarfeltet.

National Geographic Travel er en av mine favoritter. Fantastiske bilder, høy tekstlig kvalitet og mange spennende destinasjoner. På samme måte som National Geographic er det gode artikler som tilbyr det lille ekstra til oss lesere. Et annet bra blad er Lonely Planet sitt reisemagasin - det eneste jeg har å utsette på det er papirkvaliteten og at det ligger litt for nært reiseguidene tekstmessig. Men det er spennende destinasjoner og de er flinke til å bruke leserne. Lesere anbefaler sine destinasjoner og sender inn bilder. Det er bra! De legger ved små lommeguider i noen av utgavene og de er gode.

AFAR er et amerikansk reisemagasin som også er veldig bra. Det skiller seg litt fra de to andre fordi det har mye god fokus på USA, særlig i småspaltene. Hovedreportasjene er fra hele verden. Det er kanskje den amerikanske søsteren til Vagabond - liten stab, mange av de samme stemmene som går igjen og veldig bra - også for de leserne som ikke nødvendigvis hele tiden ser etter de neste reisemålene.

Jeg har papir-abonnement på Vagabond, Lonely Planet og National Geographic. Egentlig er det litt unødvendig, jeg har funnet en god nettside som selger magasiner som du kan lese på PC og Ipad. Hold deg unna Bladkongen og forsøk heller Zinio.com - da kan du handle de bladene du ønsker deg - også mange enkeltnumre. Jeg har for eksempel lastet ned Dream Trips fra Lonely Planet. Jeg betaler ca 120 kroner for et abonnement på AFAR, og i snitt 30-40 kroner for enkeltutgaver på feks GEO (et tysk og ok magasin, men kjøp enkeltnumre, ikke ta rubbel og bit). Disse prisene er under det halve av papirutgavene.

Oppsummeringen blir som følger: Vagabond er det mest oppdaterte og jevnt gode norske reisemagasinet. Jeg anbefaler pairutgaven - jeg har ikke funnet nettutgave - det betyr at hvis de har en elektronisk utgave er den altfor lite synlig, man finner det ikke. Det er et godt blad å bla i, mange ganger. Anbefales også som gave, ingenting er som å få et abonnement på et blad du ikke har tatt råd til å spandere på deg selv. Det koster 339 for et år, 599 for to år og 799 for tre år.
Se litt på Reis og Reise og Ferie, det er mulig det passer bedre for ditt behov.

Av de internasjonale magasinene jeg har sett på er National Geographic Travel og AFAR de jeg liker best. AFAR har jeg på IPadet - det eneste som ikke er bra er at jeg må være online for å lese det. Av en eller annen grunn får jeg ikke flash reader på IPadet, antageligvis er det en god grunn for det. På PC skal det være mulig å laste det ned og lese off line. Lonely Planet? Jo - det er bra, men med mindre du ønsker å lese det hver måned kan det lønne seg å kjøpe enkeltutgaver gjennom Zinio.


God lesning og god tur!

Veronika vil dø - Paulo Coelho

Jeg kom aldri gjennom boken til Coelho. Jeg syntes han er for sentimental, språket er for enkelt og handlingen for tynn. Men, han har en stor og begeistret leseskare og det betyr at han treffer mange.

Vår egen prinsesse er en god venn av Coelho og han har stor respekt for engleprosektet hennes. Begge to kan plasseres i kategorien alternativ - en stor kategori som omfatter så ulike tilnærminger til det å være menneske fra det rent filosofiske, religiøse, meditative til de som bruker kraft fra steiner og varme hender for å få et bedre liv. Alternative bevegelser har mye for seg for veldig mange og er på denne måten et viktig bidrag for søkende mennesker.

Boken er filmatisert og jeg så den i går kveld. Jeg regner med at boken er bedre enn filmen, sånn er det oftest - enkelt og greit fordi lesning ofte gir mer informasjon, større dybde og mer innlevelse enn en film.

Filmen er visuelt nydelig. Innholdsmessig er den mer problematisk. Kort fortalt handler det om Veronika som bestemmer seg for å dø. Av uvisse årsaker er hun ulykkelig og uten fotfeste. Det er mulig hun har en depresjon, det er mulig det ligger noe i forholdet til foreldrene, og det kan hende hun går gjennom en form for livskrise. Filmen gir ingen svar på hvorfor. Hun overlever og får beskjed om at selvmordet har ført til en skade i hjertet som gjør at hun har kort tid igjen å leve. Dette fører til at hun etter en liten periode hvor hun ønsker å dø her og nå begynner å sette pris på livet. Hver dag oppleves som et mirakel.

Jeg skal ikke røpe "plottet" i denne filmen/boken, men jeg forsto ganske tidlig hva som skulle skje. Og jeg opplever filmen som fin, men etisk veldig problematisk. Skal vi si til noen at de skal dø for at de skal lære å leve og nyte livet? Hvor radikalt skal vi gripe inn i et annet menneskets liv - selv når det ender godt? Hva er grensene for de profesjonelle behandlerne og hva er et godt liv? Er det slik at deprimerte mennesker i en livskrise må tvinges til å se at livet kan være godt, eller er dette en for lettvint måte å møte depresjon på? Og er det slik at vi selv velger om vi vil være lykkelig eller ikke? Jeg tror livet er mer komplisert enn så, men at vi av og til trenger en bevissthet om det som er fint og bra i våre egne liv. Men - dette er ofte en prosess som tar tid og en prosess som i etterkant er og har vært bra - selv om det koster når det står på. Å komme igjennom kriser er en viktig del av det å leve.

For meg er filmen bra fordi den får meg til å tenke over disse tingene. Jeg skulle gjerne visst mer om hva som har skjedd med Veronika, hvorfor hun ønsker å dø og hvorfor hun er så sint. Jeg skulle også ønske meg mer om kunstens betydning for et liv - det henvises så vidt til dette i filmen gjennom Veronikas pianospill og Ed's tegninger. De estetiske dimensjonene er helt tydelig viktige for Coelho, og der tror jeg han har rett.

Filmen anbefales, det har vært et "hull i kunnskapen" ikke å ha lest boken - og i det minste sett filmen - som betyr så veldig mye for så veldig mange.

God film og god bok for de som plukker opp den, du får den både på lydbok og i pocket.

Reiselitteratur USA

Det finnes masse reiselitteratur på USA og California. Jeg har funnet noen som har blitt mine favoritter.

Hvis du skal med tog - USA er et fantastisk land å ta tog i - må du ha denne boken. Jeg har utgave 7, det har kommet en utgave 8 i disse dager. I tillegg til USA får du noen sveip i Canada også.  Du får den på nomaden.no - følg denne koblingen.

Du kan også finne mye informasjon på AmTrak sine nettsider - jeg anbefaler sterkt at du sjekker scenic-turene.

Jeg har en del reiseguider, fra Rough Guides and Lonely Planet og en fra Gyldendals Topp 10 reiseguider. I San Francisco har jeg brukt Gyldendal sin, den er liten og handy og den har et kart i lommen bakerst. Veldig praktisk. Lonely Planet San Francisco City Guide er også veldig bra, men den er tung å bære rundt på. Hvis du vil ha begge kan du bruke Lonely Planet som sengelektyre, ta med deg Gyldendal sin på selve byturen. Hvis du bare vil ha en av disse anbefaler jeg deg Gyldendal. Rough Guide San Francisco er også veldig bra, men den tyngste av de tre. Jeg har brukt den også en del, men den er så stor at jeg har droppet å ta den med meg, den har lagt i bilen mens jeg har gått rundt i San Francisco.

I tillegg til San Francisco guidene må du ha guider for California. Jeg anbefaler deg også å kjøpe et kart over California og evt andre stater du skal til. Du får gode kart hos Nomaden, vi har vært veldig fornøyd med Marco Polo kartene. For San Francisco bør det holde med Gyldendal-kartet, du kan evt. plukke opp et kart til over byen på et av turistkontorene eller hotellet.

Jeg har ikke vært super-fornøyd med Lonely Planet sin California-guide, og har brukt Rough Guide California mest. Men - jeg har kombinert Rough Guide California med Lonely Planets Coastal California. Det har vært litt styr å holde greie på underveis, men det er disse to som har fungert best på turene vi har tatt.

Nomaden har den inne - og har satt den ned i pris, nå koster den 149 kroner. De har også Rough Guide California, til 157 kroner.

Du får begge bøkene noen kroner billigere på Amazon, men da må du betale frakt. Dessuten er amazon blitt så store nå at bokfolket bør bevisst støtte mindre aktører sånn at de små ikke forsvinner.

 God tur!

Reisetips California og USA

USA er et fantastisk reisemål. Det tar 5,5 timer å krysse landet med fly fra San Francisco i vest til New York i øst. USA er svært, mangfoldig og har noe for enhver smak. California er en av de mest kjente statene og en av de mest populære reisedestinasjonen. Jeg har fått tilbakemeldinger i kommentarfeltet på bloggen og i mail, med spørsmål om hvor det er fint å reise og hvordan man reiser i USA. Mulighetene er mange. I dette blogginnlegget tipser jeg om noen reisemuligheter og destinasjoner som jeg selv har hatt stor glede av.

Fly
Vi fløy med SAS via Chicago. Det var en veldig dårlig løsning ettersom vi skulle fra Chicago og videre til San Francisco samme dag. Passkontrollen i Chicago tok nesten 4 (!) timer og vi rakk ikke flyet videre. Det ble masse styr og mas og vi har lært følgende: hvis du skal reise til USA og må mellomlande lønner det seg å reise via en europeisk by. Fly via Amsterdam og videre direkte til destinasjonen med KLM - som ofte har gode priser, eller via Frankfurt til destinasjonen du skal til i USA med Lufthansa. British Airways flyr via London. Hvis du ikke skal videre fra første stopp i USA trenger du ikke ta hensyn til dette, da er du fremme og ferdig så snart du er gjennom passkontrollen.

Vi skal hjem til Norge via New York og flyr med United Airlines fra San Francisco. Det er en flight på 5,5 timer - med null komfort, null film, null teppe, null nothing. Amerikanske flyselskaper er gjennomgående kjempekjipe, fordi de har skåret ned til beinet på alt som kan gjøre flyturen litt behagelig og hyggelig. Hold deg til europeiske flyselskaper så langt det er mulig.

Fly og tog
Drømmen er å fly fra Norge til enten New York eller Chicago, for så å ta toget videre. AmTrak har et helt fantastisk tognett og du kan reise hvor som helst i USA med toget. Dette er den beste boken om togruter i USA (Canada er også med). Jeg anbefaler de rutene som heter Scenic. Dette er tog med ekstra store vinduer, god komfort, god mat og tilpasset turister på tur. Togsetene er vendt ut mot vinduene og du får kjempefin oversikt over landskapet. Det er ikke særlig dyrt å ta toget i USA og AmTrak-sidene er lette å bruke.

Leie bil
Det er rimelig å leie bil i USA. Ta med deg norsk førerkort så er du i gang. Jeg har brukt et firma som heter Enterprise og de er jeg godt fornøyde med. Linken ligger her . Du kan bestille på forkant via nettet. Hvis du får en god deal kan du regne i overkant av USD 2000 for en måned - i overkant av 10 000 kroner for en måned. Da er alle forsikringer inkludert, det er de som koster penger. Tenk på tradisjonene med å gå til retten med alt mulig her borte, det er bedre å overforsikre seg enn å få masse bråk hvis uhellet skulle være ute. Det finnes masse andre leiebyråer her, men det er Enterprise jeg har mest erfaring med. Veiene er supre og helt uproblematiske å kjøre på. Lei eller kjøp deg en Garmin GPS, de koster rundt 100-lappen (550 norske) og er suverene. Du kan ta den med deg hjem hvis du kjøper, og laste ned Europa-kart for nesten ingen penger på Garmin sine nettsider. Bensinen er rimelig, jeg betaler USD50 (i underkant av 300 norske) for full tank på en Chevy Impala (god familiebil  med plass til baggasje).

California - Highway 1
Jeg har blogget om østkysten tidligere, her  og her. California er veldig annerledes enn østkysten, både når det gjelder klima, flora og landskap. Det er også stor forskjell mellom Nord-California og Syd-California. San Francisco er i Nord og du merker endringene i landskapet særlig når du kommer syd for Monterey Bay (bay er det samme som bukt, San Francisco og Berkeley ligger i East-Bay)

En fantastisk tur i California er Highway 1. Se kartet under.

Dette må være en av verdens vakreste strekninger. Du kan ta den med tog også, enten hele veien eller deler av strekningen. San Francisco- Seattle (Washington State) skal være helt spektakulær. Nord California er veldig frodig og grønt, sør California er tørrere og varmere.

Hvis du tar Highway 1 fra San Francisco og sydover til San Diego anbefaler jeg deg å ta en overnatting i Carmel og en i Laguna Beach. Kjempefine steder!

Hele veien nedover er det muligheter for sykling, trail-walking (gå på stier), surfing, bading og campingturer.

California - innover i landet
Beach og boogie - de fleste av oss tenker på strender, Hollywood og surfing når vi tenker på California. Men innlandet er minst like vakkert. I nærheten av San Francisco finner du Muir Woods som jeg har blogget om her . Nydelige Red Wood trær som nesten tar pusten fra en. De største redwood skogene finner du litt lenger nord, men hvis du ikke har tid eller skal den veien er Muir et godt alternativ.

Lake Tahoe er fantastisk, både sommer og vinter. De har flotte skianlegg for de som vil stå på ski om vinteren. Vi var der for en uke siden, i en liten by som heter Truckee i Tahoe Donner. Vi fikk låne en hytte, det tok ca 3,5 timer med bil fra San Francisco.

Ungene på vann scooter i North Lake Tahoe

Snø og strand.

Veldige gode muligheter for leie av alt fra sykler, båter, ski  til golf utstyr

Napa Valley er berømt for gode viner og et nydelig landskap. Det ligger litt nord for San Francisco, på vei til Sacramento, Reno og Lake Tahoe. Det kan lønne seg å besøke Napa i en ukedag, i helgen er det massevis av folk der. Du kan ta et lite tog som tar ca tre timer når du er i Napa- da får du vinsmake ombord. Eller du kan bbesøke noen av vingårdene i Napa. Hvis du ikke vil kjøre selv kan du ta leie bil med sjåfør i San Francisco. Det koster litt, regn USD 50 pr time og totalt ca 7 timer. Jeg har ikke gjort det, men flere har anbefalt meg å gjøre det.

Vinranker i Napa Valley

Du kan også bruke et av tur-selskapene i San Francisco. Vi brukte Tower Tours i San Francisco både for sightseeing i San Francisco og til Alctraz. Vi var godt fornøyd - de tar også turer til Muir Woods og Napa. Med mer.

Med reiseselskap
Det er ikke alle som er hyppen på å leie bil eller å måtte styre med alt på egenhånd. Da er reiseselskapene et godt alternativ, både for familier, par eller enslige. Jeg har fått anbefalt et dansk reiseselskap, Albatross Reiser og de tilbyr turer i USA generelt og California spesielt. Turene ser bra ut, og som sagt: jeg har blitt anbefalt dette selskapet fra noen som har reist med dem. Linken ligger her . De skal ha gode priser OG gode hoteller, det er visst sjelden kost hos reiseselskapene. Et ok hotel har mye å si når en er på tur. Jeg ønsker meg denne turen her:

Fra Albatross sine nettsider

Overnatting - hotel eller leie?
Vi har fått øynene opp for å leie privat. Hvis du skal være på et sted over et visst tidsrom eller ønsker deg en base er leie helt optimalt. Hytten vi lånte i Lake Tahoe er til leie og nå forstår vi hvorfor amerikanere som har besøkt oss på hytten i Norge har blitt litt "satt ut". Hyttene her er ofte grandiose. Diskusjonen om komforten på hyttene hjemme blir helt meningsløs etter en hytte-tur i Junaiten!

Lake Tahoe-hytte

Hytten vi lånte, som ikke var den største i området, hadde ikke mindre enn 5 svære soverom, boblebad, film-screen, internet, to garager, golf bil - og masse mer. Hvis du vil leie akkurat denne hytten kan du kontakte eierne på denne linken og se bilder fra hytten. Det finnes en rekke nettsteder for leie, du kan også se på VRBO.

Det finnes masse hoteller for de som ønsker det, jeg bruker hotels.com og Tripadvisor. Et annet alternativ som mange er veldig fornøyd med er husbytte. Da bytter en som regel både hus og bil.jeg har ikke forsøkt disse, men hvis du er interessert kan du sjekke nettsidene her.

Er det dyrt å reise i USA?
Nei. Det er ikke dyrt. Det koster penger å reise uansett hvor du skal og USA ligger langt under norske priser. Du kan reise i alle prisklasser her, fra billig-billig til luksus. Maten er rimeligere - og mye bedre utvalg, klær og sko er under halv pris, du kan få veldig gode flyreiser innenlands for en god pris, tog og leiebil koster også mindre. Med litt god planlegging kan du bytte ut den dyre to ukers sydenferien for fire med kanskje så mye som fire uker i USA. Tenk litt lurt, få deg husbytte eller lei privat, sjekk gode flypriser (KLM har vært helt nede i 4000 pr pers for Oslo-San Francisco)

Er det farlig?
Reising kan innebære risiko, mye fordi en turist ofte ikke har intiusjon på at "nå er jeg i en litt ille situasjon". USA er ikke mindre eller mer farlig enn andre land, og sjansen for å bli skutt på åpen gate er mikroskopisk. Sjekk litt om området du skal bo i, ikke gå alene i litt kjipe områder etter det har blitt mørkt, ikke vift med pengene, ikke ta deg en joint eller drikk deg for snurrete - ta vanlige forhåndsregler så er det ikke noe problem. (Husk at den jevne amerikaner tror at Norge er litt farlig - pga 22.juli og det de ser på som et ekstremt dårlig sikkerhets-system i Norge) Californierne er vennlige, høflige og interessert, hvis du står og roter med et kart kommer det garantert en opp til deg og spør om du trenger hjelp. En skal forsøke ikke å rote seg bort i politiet - det er ikke som i Norge der de fleste er politimester Bastian sammenlignet med her.

Reiselitteratur
Jeg kommer tilbake med et fyldig innlegg om reiselitteratur. Det finnes masse bra på USA - og jeg skal gi deg the best of the best.

God reiseplanlegging og god tur.

Hvis du har konkrete spørsmål om reise i USA kan du sende meg det på mail eller i kommentarfeltet - så skal jeg svare deg hvis jeg kan eller tipse deg om hvor du kan få svar.

Feel-good fra Berkeley

Nå nærmer det seg slutten på oppholdet vårt her og da kan det kanskje passe å ha en feel-good reportasje fra Berkeley som et av de siste innleggene herfra.

(Berkeley, USA) Dette er en av de beste dagene i året her i Berkeley, sier mannen jeg møter på College Avenue i Berkeley. Han og sønnen holder på å laste inn et fjernsyn, en sofa og en stol i bilen. Det står et stuebord med glassplate ved siden av bilen og de diskuterer om de skal ta det med seg, skrape det ned og male det i en farve som passer med resten de har funnet. Vi har vært på Craigslist (tilsvarer Finn.no), men det er både dyrt og dårlig. Nei, da bestemte vi oss heller for å vente til i dag – du vet, i morgen skal alle studentene være ute av leilighetene og studentboligene de har leid, forteller han. Det betyr at vi kan få alt vi trenger her i Berkeley. Gratis.

Berkeley er en by med 100 000 innbyggere og 30 000 studenter. De fleste studentene går på det prestisjetunge universitetet i Berkeley (UCB), og etter flere uker med gradueringsfester, diplom overrekkelser, besøk av stolte foreldre og familie, begynner byen å tømmes for studenter. UCB er et av de ti beste universitetene i USA og verden – og det eneste av ti på topp universitetene som er offentlig. Mange av studentene får stipendier, noe som kommer godt med når hver student må ut med nærmere 15000 dollar for ett års studier. Andre kommer fra rike familier, får stipend fra hjemlandet eller er den ene sønnen eller datteren emigranter setter alle sine sparepenger på for at neste generasjon skal få et litt bedre liv enn de selv har klart å skape seg.

De to jeg treffer er ikke studenter, det er en far og en sønn som er ute for å finne møbler til sønnens nye hybel. Og de er ikke alene. På nesten hver eneste gate står det noen møbler, og det er mange som har tatt turen for å se om de kan finne det de leter etter. I ett land med nesten 50 millioner fattige, og et velferdssystem som for oss nordmenn fremstår som helt uforståelig inhumant, er en slik omvendt Robin-Hood modell kjærkommen.

Det er ikke bare i Berkeley folk setter ut møbler på gaten. I San Francisco så jeg en bokhylle på gaten, påfestet en lapp med den hyggelige beskjeden: "Kjære nye eier av denne bokhyllen. Jeg har hatt masse glede av den, men nå skal jeg flytte. Jeg håper den blir godt tatt vare på og fylt med mange gode bøker". På flere av møblene som står plassert i hele Berkeley kan vi lese post it lapper med smilefjes, Gratis, Blir som ny med litt maling, Ta godt vare på, Vær så god og Ha en fin dag.

Berkeley er en liberal by, med et alternativ helsevern og sine egne regler, og  den er en selverklært atomfri sone. I Berkeley lever flower-power, marijhuna-røyking, demonstrasjoner og offentlige diskusjoner i beste velgående. Byen skiller seg ut fra andre amerikanske byer på mange måter. Du reiser ikke til Berkeley for å gå på kjøpesenter, det finnes ikke her. Det er en stakkarslig McDonalds som aller nådigst har fått åpne her, men ikke flere. Giganten og konsumerkapitalisten Wallmart finnes stort sett i hver eneste amerikanske by, men i Berkeley sa de folkevalgte nei. Det er en ensom kjedebokhandel i byen (Books Inc.), og ikke mindre enn 21 selvstendige, uavhengige bokhandlere. Overalt er det små butikker og restauranter, de fleste tilbyr Organic food – økologisk mat, du finner smoke shops, solcelle paneler på hustakene, elektriske biler, alle typer markeder og alternative supermarkeder som Whole Food, Trader Joes og Berkeleys eget market: Berkeley Bowl.  Det er mange hjemløse her og etter sigende kommer de hit fra hele USA på grunn av været – evig varm vår, og fordi de ikke blir utsatt for blind vold.  Det forekommer sjeldent at en husløs blir drept mens han sover, berkeleyanere stikker heller til dem en dollar eller to.

USA er et land med store variasjoner, stort mangfold og stor vilje til å ønske pluralisme velkommen. I den liberale og etter amerikanske målestokker venstreorienterte universitetsbyen Berkeley er dette særlig synlig. Det viser seg blant annet ved at alle kirkesamfunn er representert i Berkeley, her kan du gå i et buddistisk tempel, i en katolsk kirke, du kan danse og synge deg gjennom en afro-amerikansk gudstjeneste eller ta tilflukt i et meditasjonssenter. Flere kirkesamfunn har plakater som forteller at de ikke er homofiendtlige, rasistiske eller kjønnsdiskriminerende. Vi er, skriver de; In to love. Opptatt av kjærlighet.  Du kan få mat fra hele verden, laget av mennesker fra hele verden, i alle prisklasser. Og du kan altså få et fullt møbelement hvis du tar turen ut på gatene på en dag som denne. De fleste av møblene står bare ute en times tid før de plukkes opp. Det lille som ingen vil ha tar mannen på søppelbilen med seg dagen etter.

Velferdsmodellen i Berkeley skiller seg mye fra andre byer i California. Du skal ikke reise lenger enn til nabobyen Oakland før du ser forskjellen. Oakland er en av de mest kriminelle byene i USA, og et av de største problemene er det de kaller Black on Black. Afroamerikansk ungdom, uten utdannelse, fra fattige hjem, som opptrer i gjenger og dreper hverandre. I Berkeley har jeg blitt fortalt at det finnes områder i Oakland som ikke engang politiet våger seg inn i. Kanskje ikke så rart at mange foreldre fra Oakland velger å busse barna sine til skolene i Berkeley.

I en av de gode, uavhengige bokhandlerne her fortalte en ansatt meg at Berkeley-spiriten har noe skandinavisk over seg. Som for eksempel tradisjonen med å sette ut møbler på gaten når man ikke trenger dem mer . Eller å gi penger til de hjemløse. Hjelpe medmennekser på gaten. Si "Hei, hvordan har du det?" til folk du ikke kjenner. Stoppe for fotgjengere som skal over veien. "Men", sa den samme mannen, "det er kanskje ikke så rart – det er jo en nordmann som var med på å bygge denne byen". Og det stemmer. Karin Sveen har skrevet den fantastiske historien om Peder Sæter som reiste fra det fattige Norge til det store Amerika og ble rik. Boken heter «Mannen fra Montgomery street» og er en gripende historie om livet til en raus mann som kom fra Norge for nesten 150 år siden. Han var en av fem menn som grunnla Universitetet i Berkeley, og på denne måten bidro han til å etablere et universitet som i generasjoner har økt enkeltpersoners mulighet for å få et bedre liv. Det er kanskje denne viljen til å dele, til å se sine medmennesker, til å ønske andre godt, som i en litt annen form får uttrykke seg i gatene i Berkeley disse solfylte dagene.

Favoritt: Mrs Dalloway's Literary & Garden Art

Berkeley har noen sånn som 22 bokhandlere. En av disse er en kjedebokhandel (Books Ink.) De 21 andre er uavhengige. Mange sliter, har lite inntekter, men felles for de jeg har vært i - ca. 15 av dem - er at de har bokelskende og engasjerte eiere. Som kunder opplever vi at de ansatte gir gode råd, er imøtekommende, leser enorme mengder litteratur og er oppdatert på det som foregår både nasjonalt og internasjonalt på bokfronten. Skandinavisk litteratur er populært fordi bøkene selger så bra, særlig all krimmen som har kommet de siste årene. Joda - Jo Nesbø selger som varmt hvetebrød. Her er bilder fra en av de bokhandlerne jeg bruker mest, Mrs Dalloway.

Trykk på bildene så ser du dem bedre.

Her er litt av velkomstmeldingen på nettsiden til Mrs Dalloway:


Mrs. Dalloway’s is a vibrant, full-service,  independent neighborhood bookstore located in the beautiful, historic Elmwood District of Berkeley. The store was founded in 2004 when longtime friends and residents of the Elmwood, Marion Abbott and Ann Leyhe, decided to pool their passions, talents, and resources.
The store’s name derives from the first line of Virginia Woolf’s 1925 novel, Mrs. Dalloway: “Mrs. Dalloway said she would buy the flowers herself.”
Spacious and inviting, Mrs. Dalloway’s offers an exciting and diverse selection of titles—both comprehensive and contemporary— and is renowned for its skillfully curated fiction, non-fiction, poetry, garden book and children’s book sections, all of which feature a remarkable and relevant variety of rare and innovative small presses.
From the day we opened our doors, our bookstore fostered a sense of community. Today, Mrs. Dalloway’s hosts over one-hundred stellar in-store author events each year, serving as a dynamic cultural center and resource for its neighborhood, its ever-expanding and devoted customer base, and as an outreach to the San Francisco Bay Area literary community.
Mrs. Dalloway’s outgoing and talented booksellers are passionate about reading, love to share their eclectic tastes with illuminating staff picks, and are most happy when engaged in book talk.

De to eierne, som begge har arbeidet i forlagsbransjen, har inkludert lidenskapen for hagearbeid og de har en imponerende samling Gardening-books. I tillegg til barne- og ungdomslitteratur, reiselitteratur, lyrikk, biografier, skjønnlitteratur, krim, tidsskrifter, med masse mer. Hver uke kommer det besøk i bokhandelen, fra forfattere, oversettere, folag og andre som forteller for et lite, men interessert publikum.


Området bokhandelen ligger i, Elmwood på College Avenue, er verdt et besøk. Er du feks. i San Francisco og vil ta en tur for å se Universitetet i Berkeley anbefaler jeg deg å ta lunchen på cafeen vegg i vegg med Mrs. Dalloway, før eller etter besøk i bokhandelen.


Enjoy!

Kuki Gallmann - I dreamed of Africa.

Kuki Gallmann er italiensk. Hun reiste fra Italia til Kenya i 1972 og er i dag Kenyansk statsborger. Kuki Gallmann har skrevet flere bøker, den mest kjente er kanskje I dreamed of Africa. I 2000 ble den filmatisert med Kim Bassinger i hovedrollen som Kuki.

Jeg kjenner til Kuki Gallmann gjennom familien. Min svigermors familie var settlere i Kenya, og Kuki er en venn av familien. Det som har fasinert meg er historien om denne kvinnen, som treffer en italiensk mann - tar med seg sønnen sin Emmanuel, flytter til Kenya og bosetter seg på en farm - er hvordan hun takler selve livet. Kuki, som har reist med sin far til Afrika som liten pike, og som ble fortalt om Afrika hver kveld når hun skulle sove, er lykkelig i Kenya. Hun føler at hun har kommet hjem og hun kjenner at hun lever.

For de av dere som har lest Gallmann vet dere at hun rammes, ikke bare av en tragedie, men to. Først mister hun mannen sin - han er på vei til Mombasa for å hente vuggen de har fått laget til sin ufødte datter. På veien blir han utsatt for en trafikkulykke og dør momentant. Det er fryktelig trist, men det blir ufattelig når sønnen noen år etter dør etter et slangebitt.

Kuki Gallmann er en kvinne som reiser seg igjen og i dag driver hun en organisasjon som skal beskytte elefanter og neshorn fra å bli offer for snikjakt. Linken hennes ligger her - verdt et besøk hvis du skal til Kenya. Det står som nummer en på min liste - har du først reist til Kenya vil du tilbake.Dette er et av de landene man forelsker seg i - og noen av årsakene til at folk blir så forelsket i Kenya er de samme som Gallmann beskriver så godt i bøkene sine.

Bøkene hennes er nydelige og filmen er så vakker, så trist og så hjerteskjærende at det nesten ikke er til å holde ut.

Både boken og filmen anbefales på det varmeste. Vakre bilder fra Kenya og en usedvanlig sterk historie. Du kan leie filmen hos Itunes eller bestille den fra Amazon.

God bok og god film

Alcatraz

Trykk på bildene, så  ser du dem bedre.

Rett utenfor San Francisco, godt synlig fra byen, ligger The Rock - eller Alcatraz. Stedet er berømt og sagnomsust - fra 1932 til 1963 fungerte det som et av USA's mest beryktede fengsler for hard core criminals.

Fengselet ligger på en liten øy ute i Bay'en, og det syntes ideelt som fengsel. Det skal være umulig å flykte fra - iskaldt vann og sterke strømmer gjør det så godt som umulig å overleve lenge i vannet.

 Vi tok båten fra havnen (Fishermans Wharf) og ut, en fantastisk tur som gir et flott overblikk over byen, The Bay, broene og Alcatraz. Turene er ofte fulle og det lønner seg å bestille i god tid. Linken til operatøren vi brukte ligger her.

Da fengselet ble nedlagt, av senator Robert Kennedy i 1963, lå det brakk noen år. Deretter ble det okkupert av indianere som hevdet at det tilhørte dem. De okkuperte det i 19 måneder, rev og ødela bygninger og myndighetene grep inn. Fra 1972 ble øyen et rekreasjonsområde og i 1986 ble Alcatraz erklært som historisk landemerke.

Alcatraz er et av de mest populære turiststedene i Nord-California, og hundredevis besøker øyen hver dag. I tillegg til turister kommer skoleklasser og grupper av amerikanere. På bildet er det en munk, og det var en forunderlig stille og litt andektig stemning på øyen. Kanskje fordi utsikten til byen alltid har vært der og man ble umiddelbart slått av hvor fryktlig det må ha vært å oppholde seg på et slikt sted. Det er så vakkert og har en fantastisk utsikt mot San Francisco. Men det var altså umulig å komme seg derfra.

 

Luftegården. Det var ikke mye tid hver enkelt fange fikk her ute.

 To av de mest berømte fangene: Scarface og The Birdman.

Et mytteri ble forsøkt, med dødelig utfall og harde repimander

Legg til bildetekst

Utsikt til San Francisco og The San Francisco-Oakland Bridge, en av to broer som binder San Francisco og The East Bay (inkludert Berkeley) sammen. Den andre broen er Bay Bridge. Denne ble kraftig skadet under skjelvet i 1989 og flere døde på Bay Bridge, blant annet ved at de kjørte rett i sjøen.

På 50-tallet fikk fangene radio på rommet, og mange holdt på med diverse fritidssysler for å få tiden til å gå. Lesing - de hadde et bra bibliotek, tegning og maling, trekkspill og andre instrumenter og kortspill.

Noe av det som gjør inntrykk inne i fengselet er hvor små cellene er og hvor nydelig sollyset flommer inn i ganger og celler. Fengselet var kjent for virkelig god og ernæringsrik mat, og lyset og maten er noe av det som trekkes frem som "positivt".

Utsikt mot Berkeley og Oakland. Den dagen vi var der var det sol og masse seilbåter på vannet. Vi kan tenke oss at det var mange båter på vannet da fengselet var i drift.

 De lagde en rose-hage på øyen og overalt var det blomster, busker og trær.

Turen vi tok var med audio, altså en liten båndopptager som vi tok med oss og lyttet til. Selv om det var mange mennesker der fikk vi oversikt og en følelse av hvordan dette stedet var da det var fengsel.

Det finnes masse litteratur om Alcatraz, og det kommer stadig nye filmer om fengselet. Jeg vil se den klassiske "Flukten fra Alcatraz" og "The Bird Man". Andre gode tips tas i mot med takk!

Anbefales - god tur!