torsdag 9. mai 2013

Christian Jungersen - Du forsvinner

Mia er gift med Fredrik, og de har en sønn, Niklas. På en chartertur blir Fredrik syk, og det viser seg at han har en svulst på hjernen. Svulsten medfører personlighetsendringer i Fredriks atferd og etterhvert viser det  seg at Fredrik også har underslått 12 millioner kroner fra arbeidsgiver. Mange problemer og utfordringer for (stakkars) Mia på en gang, med andre ord.

Vidar Kvalshaug skriver i en anmeldelse i Aftenposten (5.5.2013) at Jungersen er en mannlig forfatter som forstår kvinnelige fortellere - forstått som at Mia's stemme i boken, hun har fortellerstemmen, og Kvalshaug skriver at "hennes tenkemåte, handlingsmåte, dialog og reaksjoner på de forskjellige utfordringene virker uanstrengt og troverdig". Vel - jeg kunne ikke vært mer uenig.

Mia fremstår i boken som en overfladisk, lite tenkende og ekstremt materielt orientert kvinne. Hun virker rimelig enkel og tar rikelig med stupide valg, både når det gjelder sin egen situasjon og familiens. Hun blir hos notorisk utro Fredrik, forsøker - ut av det blå - å drikke seg i hjel, har et reflekskjonsnivå som aldri klarer å løfte blikket opp fra grusen under føttene hennes og fremstår som en stereotypisk versjon av den danske (og for den del norske) middelklasse kvinnen. Dette er den nedslående versjonen: de henger på cafe om dagen, alle ser like ut, har samme klær, reiser på hytta hver helg, er fasadeorientert og fallet kan bli ekstremt høyt. Karakteren Mia er forflatet og kjedelig, forutsigbar og enkel. Det eneste positive som kan sies om henne er at hun er interessert i klassiske danske møbler og at hun jogger. Og da er det ikke så mye tilbake.

Selve teksten er enkel, nesten patetisk i perioder, og på nivå med de dårligste Chic Lit bøkene. Det går fort å lese, og det gir en form for kortvarig følelse, men boken er glemt en uke etter den er lest. Her er det ikke spor av psykologiske portretter, og Fredrik stilles ikke et øyeblikk ansvarlig for sin troløshet, sine voldsomheter og sine svik. Og når Mia går fysisk løs på Fredrik illustrer dette en kvinne som hverken er i stand til eller har evne til, å analysere sin egen situasjon eller atferd. Nedslående.

Det ender selvfølgelig med, som en banalisert versjon av Woody Allens Alice, at Mia blir lykkelig i en liten hybel leilighet. Til forskjell fra Alice, som er en kvinne som bygger sitt liv, faller Mia for Bernard, denne intetsigende - og skal det vise seg, også hjerneskadde - advokaten som har en kone som også er skadet. Parodien på en kvinne er dermed fullendt. Kvinner må ha en mann, uansett hva konsekvensene er. Bull shit!

Styr unna, denne boken er en lettvekter som ikke bidrar til annet en dyp og ektefølt irritasjon. Hvis en mann skal skrive som en kvinne må vi kunne forvente noe som lodder dypere enn det Jurgensen presterer her. Livet er for kort til å kaste det bort på kiosklitteratur av denne typen.

Anbefales overhodet ikke.

21 kommentarer:

  1. Svar
    1. Mulig den er for krass, men jeg står inne for den :-)

      Slett
    2. Jeg har ikke lest boka, men smilte for meg selv av anmeldelsen din. Noen bøker fenger jo bare ikke, og man ønsker man kunne fått timene igjen! Takk for ærlig anmeldelse!

      Slett
    3. Gi en lyd da, hvis du leser den. Spennende å høre hva du synes!

      Slett
  2. Såpss ja, og jeg som har lest stort sett gode omtaler av denne. Har vært nyskjerrig på denne , men nå er jeg mer tvilende..

    SvarSlett
    Svar
    1. Tja - mulig du skal lese den, det er vel ikke mange andre som er negative.

      Slett
  3. Oi, dette var sterkt! Jeg har gitt boka terningkast fire. I likhet med deg opplevde jeg Mia-karakteren som nokså grunn. Det forhold at Frederik slapp så vidt billig unna, tolket jeg som et utslag av Mias ambivalente forhold til Frederiks sykdom. Den hadde jo i utgangspunktet gjort ham mer tilstedeværende i heimen. Like fullt: "Unntaket" - forfatterens forrige bok - var bedre, men denne boka var sannelig spennende nok. Men ikke glitrende rent litterært.

    SvarSlett
  4. Nei, langt i fra glitrende, spør du meg. Men - anmeldelsene tyder på at de fleste faller på en god fire'r :-)
    Hos meg får den stryk.

    SvarSlett
  5. Virker på meg som et klassisk eksempel på det Bokhora skrev om her om dagen: Du får helt forskjellige presentasjoner av en bok basert bare på forfatterens kjønn. Når det er en lettlest bok av en mannlig forfatter så er det liksom "viktigere". (Nå sier jeg dette uten å ha lest boken, bare din anmeldelse). Her er et bildegalleri hvor man har laget covere med motsatt forfatterkjønn, hvordan de kunne vært presentert da...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så linken, det er veldig bra! Ja - jeg tror at en hvis en kvinne hadde skrevet denne boken, da hadde den ikke fått så god mottagelse. Boken er - etter min mening - ikke god what so ever.

      Slett
  6. Forfriskende omtale, glad jeg ikke valgte å ta med den i feriekofferten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mette - ta den med! Jeg er foreløbig den eneste som sier at dette er bånn i bøtta, alle andre jeg har lest sier den er god. Spennende å høre hva du synes!

      Slett
    2. Lest! Jeg er så veldig enig i din omtale. Selv er jeg tre dager etter at boka er lest allerede så ferdig med den at jeg knapt greide å mobilisere overskudd til å omtale den.

      http://mette-mor.blogspot.no/2013/06/christian-jungersen-du-forsvinner.html

      Slett
  7. Oi så kult! Liker at du ikke liker den!!!
    Veldig kjekt med andre meninger.
    Jeg ELSKET boken.
    Mia er kanskje ikke litt grunn, men jeg likte hele historien i denne boken så godt at jeg ikke egentlig irriterte meg over henne.

    Jeg fant denne boken mer interessant enn "Unntaket". Mulig jeg er alene om dette :)Veldig forfriskende med en omtale som er så til de grader forskjellig fra min egen.
    Ser jo også at jeg kanskje er litt i overkant begeistret sammenlignet med de andre anmeldelsene jeg har lest.

    Jeg leste dessuten ikke slutten slik du leste den.
    For meg ble det ingen "happy-ending".

    Jeg lurte også på om boken er skrevet med et lite stikk/hint til Farum-saken?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm. Jeg lurer veldig på hva du elsker med den?
      Har du blogget om den?

      Slett
    2. Jeg elsket at den fikk meg til å tenke over slikt som jeg vanligvis ikke bryr meg med i hverdagen.

      Jeg var veldig begeistret for illustrasjonene.

      Jeg elsker måten Jungersen skriver på.

      Jeg liker at boken til dels virker veldig realistisk.

      Ja jeg har blogget om den (http://bokkarete.blogspot.no/2013/05/du-forsvinner_8.html) . He-he men skrevet noe helt annet enn deg. Det var derfor jeg ble så glad da jeg så din omtale. At du mente det helt motsatte av meg. Kanskje har vi lest den med forskjellig forventning?

      Slett
  8. Mange interessante aspekter ved boken her blant kommentarene, og jeg tenker spesielt på hun som nevner at en lettlest bok blir viktigere enn fra en kvinnelig forfatter.

    Man bør nok stille med åpent sinn, men min nysgjerrighet har ikke akkurat dyttet boken frem på leselisten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du får se på den når du har tid og anledning - eller rett og slett finne en bedre bok å bruke tiden din på :-)

      Slett
    2. Ja, det skal jeg gjøre. Det er uansett en god omtale du har skrevet om denne boken!

      Slett
  9. Er det dette man kaller regelrett slakt? ;)

    Jeg har kun hørt/lest positive omtaler av denne boken, og fordi ordet hjernesvulst står så tydelig på boksomlaget(?) og jeg er sykepleier, så er jeg litt spent på denne boka. Om den er realistisk i sin skildring av denne typen pasienter (som jeg har vært borti mange ganger). Så jeg kommer nok til å lese den, etterhvert. Men det er slettt ikke dumt å høre en mening i den andre enden av skalaen også!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok en slakt.
      Supert hvis du leser den, det hadde vært interessant å få et faglig blikk på den!

      Slett