David Rieff - Swimming in a sea of death

Susan Sontag døde 28.12.2004. Hun hadde sin tredje runde med kreft, og etter 30 år med et forhold til det å ha kreft var det motvillig og ikke uten kamp hun døde. Boken er skrevet av hennes eneste barn, sønnen David Rieff.

Susan Sontag var en sammensatt personlighet. Hun giftet seg 17 år gammel, fikk et barn og skilte seg. Hun hadde både mannlige og kvinnelige partnere, den siste var Ann Leibovitz, de to var sammen i 15 år.

Sønnens bok handler først og fremst om det å være pårørende når noen blir syk. Han bruker mye tid på å gruble på om det var noe han skulle sagt og gjort på en annen måte enn det han gjorde. Han går tett på Susan Sontag, men med en form for avstand som frustrerte denne leseren en smule. Blant annet holder han Ann Leibovitz "utenfor" historien. Han nevner henne tre ganger i boken, og hver gang i bisetninger. Det kan tyde på et ganske kjølig forhold mellom han og Leibovitz, uten at dette bekreftes i boken. Han skriver at forholdet mellom moren og Leibovitz var på og av i 15 år, og den syrlige tonen understrekes når han kommenterer bildene Leibovitz tok av Sontag etter hun døde på denne måten ( i forbindelse med at han reflekterer over hvor annerledes det hadde vært om moren fikk en plutselig død): She would not have had the time to mourn herself and to become physically unrecognizable at the end even to herself, let alone humiliated posthumously by being "memorialized" that way in those carnival images of celebrity death taken by Annia Leibovitz." Sterke ord.

Rieff legger ikke skjul på at han og moren hadde et komplisert forhold - uten at han går inn i det i boken. På den måten handler ikke boken så mye om Susan Sontag, men mest om sønnen som mister moren. Om boken hadde vært interessant hvis den ikke var relatert til Susan Sontag? Jeg vet ikke, men nei - kanskje ikke. Jeg hadde ønsket meg mer om Sontag, denne fasinerende kvinnen som skrev, regisserte filmer og reiste rundt i verden. Klipp på YouTube og fra diverse aviser her i USA tyder på at noen mente hun var blitt en diva som ikke fulgte med i tiden. Hun fulgte ikke med på populærkultur og så blant annet ikke på fjernsyn. For min del fremstår hun fremdeles som en viktig stemme og spennede personlighet som beriker med sine tanker og tekster som omfavner ulike sider ved menneskets eksistens.

Boken anbefales under tvil, les heller noe av Susan Sontag eller ta en titt på bøkene til Ann Leibovitz. Det er mennesket Susan Sontag som er spennende, hvordan hun var som mor får vi ikke vite mye om fra boken til Rieff. Og det er kanskje heller ikke så interessant å vite noe om.

God bok!