mandag 18. mai 2009

Kildens utspring - Ayn Rand



Det var tilfeldigheter og overvinnelse av fordommer som gjorde at jeg plukket med meg Kildens utspring av Ayn Rand fra en kasse med bøker til en uforskammet lav pris. Jeg visste egentlig fint lite om denne damen. Hun var russer, flyktet til USA som noen og 20 år, og skrev bøker som har vært enormt inspirerende for kapitalister og høyresiden - spesielt i USA. Det var sånn cirka det jeg visste fra før.

I boken møter vi Howard Roark. Han er en nytenkende, banebrytende arkitekt som settes under hardt press fra det gode selskap når han vil bygge eksepsjonelle bygninger. Dette er rammene for en eksepsjonell skarp samfunnskritikk, en hyllest av enkeltindividet og egoisme.

Ayn Rand var en meget spesiell dame, og alt fra det materielle til det seksuelle beskrives på en annen måte enn det jeg vanligvis finner i bøker. Det seksuelle provoserer meg, fordi vi møter kvinner "som vil voldtas" i betydningene at hovedpersonene underkaster seg fullstendig.

Det er en veldig lang bok, og det er nesten håpløst å skulle gjengi hovedtrekkene i boken her. Derfor legger jeg ut noen linker: her, her og her. Jeg ble veldig fasinert av personen Rand, både positivt og negativt, og har derfor sett noen av filmene som omhandler hennes liv og virke. Jeg anbefaler denne:




Ayn Rand er en dame som har inspirert alt fra politikere til finansmenn, inkludert en rekke her i Norge. Hun har et stort og begeistret publikum. Bok og film anbefales både for de som lar seg begeistre, og for de som har et kritisk blikk på den filosofien hun forfektet!!

God bok!

5 kommentarer:

  1. Ja, fenomenet Rand er interessant. Jeg har ikke lest denne, men derimot Atlas Shrugged. Historien om min boks ferd fra hylla i bokhandelen til dorullkurven kan leses i omvent kronologisk rekkefølge her:

    http://spectatia.blogspot.com/search/label/Ayn%20Rand

    SvarSlett
  2. Jeg har begytn på Atlas Shrugged - enig med deg, den passer i dokurven (kult bilde :-))
    Men Kildens utspirng er nok hakket bedre. Jeg blir kjempefasinert av sånne bøker - finnes det virkelig sånne folk?? Og Ayn Rand: gode gud, hun må ha vært noe for seg selv - og ikke særlig sympatisk.. Litt spesielt å vite at både Siv Jensen, Erna Solberg og Clemet - for å nevne noen, omtaler dette som en av favoritt bøkene sine. Grøss og gru..

    SvarSlett
  3. Da jeg leste Kildens utspring ble jeg helt fjetret! Men det viste seg at De som beveger verden ble en kvalmende/irriterende overdose for meg. Grunnen kan være at jeg leste førstnevnte da jeg var yngre.
    Jeg har registrert at Ayn Rand er noe av det mest ukule man kan si at man har lest eller liker, men jeg sier det uansett - og fremdeles: Kildens utspring var en medrivende og spennende bok, og jeg ble utrolig fascinert av mr Roark.

    SvarSlett
  4. Jeg har ikke lest noe av Rand, men forstår det vel slik at det først og fremst er ideologi pakket inn i romans form, hvor det skjønnlitterære ikke er hovedsaken? Kanskje det er ignorant å ikke lese det, men livet er tross alt kort. Jeg tror jeg vet sånn noenlunde hvor Rand i all sin galskap vil hen, og da må *romanen* være god hvis det skal ha noen verdi.

    Et alternativ når det gjelder ideologi pakket inn i romanform (ut over en del av AKP-forfatternes romaner i 70-årene) er Steven Lukes, "Professor Caritat og jakten på den beste av alle mulige verdener". Forskjellen er at Lukes avslører alle ideologiene (i land som utilitaria, libertaria, etc.) i stedet for å støtte én av dem (Lukes er professor i statsvitenskap). Det er heller ingen stor roman, men den kan likevel være tankevekkende. Rand er bare provoserende.

    SvarSlett
  5. Monica: jeg ble også fjetret, og fasinert av Roark. Men jeg ble ganske sliten på slutten, for det ideologiske tok helt av.. Men det var så absolutt en kjempegod leseopplevelse, og det blir helt feil å la være fordi man er politisk uenig med Ran. Syntes jeg.

    ArveH: du er en klok mann - og det kan hende du hadd elikt Ran-boka. For den har absolutt noen store lyspunkter. Jeg koste meg hele veien, men som sagt: det ble slitsomt på slutten. Jeg fikk litt overdose. Men kult var det. Og noe av det som fasinerte meg var hvordan sosialistene/venstresiden ble fremstilt. Haha - skikkelig festlig, og mye på kornet. Selvom det ble veldig satt på spissen. Hun får ihvertfall frem poengene sine :-)

    SvarSlett