Riisnæs og Hatlem - Verdens viktigste

Riisnæs er en mann som i årevis har underholdt oss og lært oss dette og hint om hvor vi skal reise, hvordan vi kommer oss dit og hva vi kan se på forskjellige destinasjoner. Jeg har hatt stor glede av radioprogrammene hans og stadig latt meg imponere av all kunnskapen denne mannen sitter inne med. For ikke å snakke om hvilket liv han har levet - han må ha ufattelig mange reisedager bak seg.

Boken Verdens viktigste, med undertittelen 245 reisemål for livet kom i 2003, min utgave er fra 2011. Jeg har lest andre bøker av Riisnæs og vært begeistret. Denne gangen syntes jeg det er langt under det jeg hadde forventet fra en bereist og klok mann som Riisnæs. Boken er kjedelig, overfladisk, destinasjonen virker mainstream, i betydningen at det er de samme destinasjonene som andre bøker i denne kategorien presenterer og bildene - nei, not good! Fotografen er forøvrig Ragnar Hatlem, jeg vet ikke helt hvordan han kommer inn i bildet, det fremstår som om prosjektet er spikket sammen av to kompiser på tur. To godt voksne kompiser. Kanskje litt slitne av hele reiseprosjektet?

På pluss-siden, eller det som kunne vært på pluss-siden, er at de anbefaler reiseguider for hver destinasjon de besøker. De guidene de bruker er ikke særlig spennende, og mer enn mainstream. De er kjedelige og tradisjonelle, og guider vi uten problemer kan finne frem til selv ved hjelp av en snartur innom www.nomaden.no eller et kjapt søk på destinasjonen.

Nå skal det sies, til Riisnæs forsvar (bildene er dårlige, det lar seg vanskelig forsvare Hatlems prosjekt) at denne boken går inn i en trend som han åpenbart har slengt seg på. Lonely Planet publiserer akkurat samme type bøker (men med bilder i en helt annen klasse). Dog - dette er en bok som virker helt uten retnig og en rød tråd. Jeg lurer på om dette er stedene Riisnæs selv har vært og at det er derfor de er plukket ut? Og en annen ting: har disse bøkene livets rett i dagens digitale og interaktive verden? Hadde det endog vært en bok med coffe-table formatet, glanset, med fantastiske bilder og nye steder - men det er altså ikke det. Boken er rett og slett ganske kjedelig. Og dannelsesreise som det skrives om i innledningen? Nei og nei, Riisnæs.

I min 2011-utgave er Utøya med som et av de 245 stedene i verden du må besøke. Begrunnelsen lyder som følger: "Utøya blir for alltid et sted for den dypeste ettertanke - den som handler om den evige kampen i menneskenes åndelige tilværelse - kampen mellom de mørke og de lyse kreftene i oss. Derfor er Utøya blitt ett av verdens viktigste steder." (side 322). Jeg syntes dette er ytterst problematisk og virkelig et resultat av bad taste. Det er mulig at jeg er en av få som reagerer så sterkt på at Utøya er tatt med - i en turistbok, men jeg fikk skikkelig dårlig smak i munnen. Dannelsesreise til Utøya?

Riisnæs har holdt på lenge og han har gjort utrolig mye bra (se denne linken - dette er en fantastisk bok fra samme forfatter). Jeg håper ikke denne boken er et resultat av en sliten og lei Riisnæs som egentlig er lei hele reise-prosjektet sitt. Men beklageligvis kan det fremstå slik, hvis vi skal ta boken på alvor. Slett jobb, mangel på dybde, ute av takt med tiden (du finner bedre beskrivelser og bilder på tripadvisor) og hele boken gir en følelse av at den er skrevet for fortjeneste. Ikke for å lokke meg ut i verden, men for å finansiere disse kompisenes neste reise.

Avsluttende: det er Kagge forlag som har gitt ut denne og det er overraskende. Kagge er kanskje det forlaget som er best på reiselitteratur. Her har det skjedd en glipp.

Anbefales ikke.