Diana Athill - Livskunst

 Jeg fikk tips om denne boken av bloggeren som har bloggen oppsummert, og kan ikke annet enn å takke og bukke. Diana Athill er en kjent britisk litterær personlighet, hun var i flere tiår redaktør og har blant annet arbeidet nært med  Philip Roth, Norman Mailer, John Updike, V.S. Naipaul og Simone de Beavoir. Nå er hun langt over 90 og har skrevet boken Somewhere towards the end, som har fått den litt underlige tittelen Livskunst på norsk.

I boken gir hun tilbakeblikk på et langt og spennende liv. Hun har møtt mange interessante mennesker og hun har vært utradisjonell på flere måter. Hun har hatt flere elskere, men aldri vært gift, hun er barnløs og hun har til fulle nytt de privilegiene som følger med å være en karrierekvinne uten barn og mann og de forpliktelsene som følger av dette.

Det boken først og fremst handler om er det å bli gammel - et tema som ikke slutter å fasinere meg. Sorg, tap, alderdom, - det er selve livets temaer, og mange eldre - særlig de som er skriveføre - formidler dette på en måte som gir meg som leser glede, tanker og en form for forståelse for livet (ja - selvet Livet med stor L). De eldre menneskene jeg har knyttet meg til har alltid fremstått som særdeles kloke, og sånn er det også med Diana Athill.

Hun skriver nødvendigvis en del om det å skrive og lese. Interessant nok gjentar hun det mange eldre sier og/eller skriver: leseren mister interesse for romanen og blir mer opptatt av biografier, historiske bøker og klassikerne. Det er kanskje fordi romanen er en form for søken, og eldre mennesker er kanskje så erfaren at de ikke har behov for å gå den veien enda flere ganger. De har vært der, de vet livet går sin gang, eksteskap og kjærlighetsproblemer er ikke lenger like viktig og andre ting står frem som mer essensielle eller betydningsfulle. Interessen for klassikerne kan forstås som en bekreftelse på at det er grunn til at de bøkene som har blitt klassikere er det.

Hun skriver på side 128 en interessant observasjon hva gjelder litteraturanmeldelser - og som derfor i noen grad har gyldighet og interesse for oss bloggere at å anmelde bøker gir henne et vennlig dytt i en retning hun ellers gjerne ikke ville tatt. Feks om biografien om Flaubert av Frederick Brown: "interessant,men så tykk, og jeg har ikke engang plass i bokhyllene mine, dessuten vet jeg ganske mye om Flaubert allerede. - Så ville jeg tatt for meg de nye billigbøkene og følgelig gått glipp av en virkelig leseopplevelse".

Diana Athill har levd et godt liv og hun har skrevet en fin,fin bok.  Her kan du se et intervju der hun forteller om bokprosjektet sitt og her et der hun snakker om det  å være redaktør.

Anbefales!
God bok!