Helen Garner - Gjesterommet

Gjesterommet, eller the spare room som den heter på engelsk, er skrevet av den australske journalisten og forfatteren Helen Garner. Jeg liker best den engelske tittelen som fanger opp både det fysiske ved begrepet: rommet, men som også fanger den mer abstrakte betydningen - å ha rom for andre.

Boken starter med at hovedpersonen Helen gjør klar gjesterommet for venninnen Nicola. Sistnevnte er kreftsyk og kommer fra Sydney til Melbourne for å få alternativ behandling for sykdommen. Nicola og Helen har vært venninner i 15 år, de er begge godt opp i 60 årene, og det er et voksent vennskap mellom de to. Helen har famile, barn og barnebarn, mens Nicola er alene.

Det er mye som er gjenkjennelig i boken - særlig i beskrivelsen av forholdet mellom disse to kvinnene. Helen er redd for at Nicola skal dø, hun føler på ansvaret som er gitt henne og det som fyller rommet mellom dem som et resultat av Nicolas fornektelse av sykdommen og utfallet som må komme. Det er flere ganger henvist til sinne og frustrasjonene som fyller rommet, uforløste følelser og tanker som ikke får komme frem i lyset.

I boken problematiseres alternativ medisin, familieforhold og vennskap. Jeg er mest opptatt av det som skrives om vennskap og hvordan venner gjør seg avhengige av noen felles rammer for å kunne opprettholde vennskapet. Disse rammene, som er vakkert beskrevet i boken, blir utfordret ved at rollene dem i mellom er uklare, forventningene for store og det sniker seg inn en uro i forhold til spørsmålet om hvem er jeg for deg.

Boken er godt skrevet og det er lett å kjenne seg igjen i mye av det som skrives. Samtidig opplever jeg at Nicola-personen blir for grunn, jeg får ikke helt tak i henne og selv om forfatteren hjelper oss litt på vei forblir det uklart hva vennskapet mellom dem faktisk er. Er det basert på Helens beundring for Nicola, eller Nicolas behov for å bli sett og ivaretatt? I tillegg viser forfatteren hvor sårbart det kan være ikke å ha familie - Helen henter krefter fra familien og betydningen av det å ha barnebarn blir tydeliggjort når Helen finner ro og styrke i barnebarnets nærvær. I boken beskrives også Nicolas inntreden i Helens "rom" og påfølgende nye rammer for interaksjonen med barnebarnet.

Det er flere nydelige scener i boken og  forestillingen med tryllekunstneren gjør inntrykk gjennom mangtydigheten som skapes. Livet er kanskje slik vi ønsker å se det, på samme måte som vi i stor grad velger hvem vi vil være.

Helen Garner er en populær forfatter i Australia og et raskt google-søk peker i retning av at dette er en forfatter vi veldg gjerne møter flere ganger. Oppfordringen er herved sendt til Pax forlag.

Anbefales,
God bok!