Humanist Forlag har gitt ut denne boken nå nylig. Det er en samling tekster skrevet av 25 kvinner som har blitt enker. Tekstene handler om det å bli alene, ofte etter mange års samliv. Jeg har blogget om dette temaet flere ganger, og synes det er et interessant på flere plan. Kanskje først og fremst fordi det er så allmenmenneskelig å bli rammet av sorg, kombinert med at når det skjer opplever den som blir alene en veldig ensomhet. Det er altså en allmenn og individuell opplevelse på en og samme tid.
De tidligere bøkene jeg har blogget om som omhandler dette temaet har til felles at de er skrevet av skrivende kvinner - kvinner som lever av å skrive enten faglitteratur, skjønnlitteratur eller begge deler. Enkenes bok er en samling bidrag av kvinner som ikke lever av å skrive, og noen av bidragsyterne har kanskje aldri skrevet noe tidligere. Dette er ikke en svakhet med boken, til tross for at noen av tekstene er litterært svake. Det kan heller leses som en styrke, ettersom disse tekstene - mange av dem er naive rent tekstlig - blir så personlige og vi som lesere kommer veldig nært på problemstillingen.
Bidragene er gjennomgående gripende, såre og samtidig optimistiske. Disse kvinnene beskriver sjokket, savnet og det ugjenkallelige når mannen ofte plutselig blir borte. Samtlige beskriver ensomheten, fortvilelsen og det gnagende savnet. Men de beskriver også hvordan sorgen endrer seg og går over til å bli et savn, og mange gode minner som de tar vare på. De fleste kommer styrket ut av hendelsene og finner glede i andre og nye måter å organisere livet på. Familie og venner blir trukket frem som spesielt viktige for det videre livet uten ektefellen.
Dette er en vakker bok som jeg antar kan være til trøst og støtte for de som befinner seg i en sorgfase. Boken bidrar også til de som ikke har mistet noen av de nærmeste fordi den viser nettopp dette allmennmenneskelige ved å miste noen vi har kjær og holder av, og hvordan de rundt kan møte dem som har mistet noen. Livet er så mye, og sorg er noe vi alle tvinges til å føle på en eller annen gang i livet. Ikke bare sorgen mange opplever ved å miste ektefellen, men også å miste foreldre og for noen det å miste et barn. Det vi kan ta med oss fra boken er erkjennelser av at vi er sosiale individer, alene er vi ikke så mye - det er sammen med andre vi skaper mening og livskvalitet. Og at det å skrive for å dele kan være en måte som lindrer eller styrker midt oppe i sorgen.
Anbefales!
God bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar