Cecilie Løveid ble nominert til Brageprisen for denne diktsamlingen. Tittelen henviser til Løveids flytting tilbake til Bergen, etter 24 år i frivillig eksil. Hun har uttalt til Bergensavisen at "mine sterkeste minner til Bergen er kullsvarte. Det handler om regn og
tøffe familieforhold. Jeg hadde veldig store vanskeligheter med å
plassere meg selv i verden den gangen, men nå har jeg hatt et ønske om å
møte og bearbeide det vanskelige fra den tiden." Det preger i stor grad diktene i denne diktsamlingen.
Diktene har mange undertoner og er åpne for fortolkning. Dette gjør at leseren kan finne seg selv igjen i det hun skriver, og at diktene på denne måten har almenn relevans. Flytteprosessen, det å komme hjem, trenger ikke nødvendig vis å handle om fysisk flytting, det kan også handle om det å bearbeide tidligere opplevelser og på den måten komme hjem i seg selv. I denne diktsamlingen blir dette synliggjort på en vakker og stillferdig måte.
Det ble bedre å komme tilbake til Bergen enn Løveid fryktet. Bergens-miljøet har tatt i mot Løveid med stor begeistring. Bergen er befolket av mennesker som tillater seg å la seg begeistre, både over egen by og bysbarn. I tillegg er Bergen en by som omfavner de besøkende og beboende fysisk, med de syv fjellene som omslutter byen. Noen kan oppleve dette som trangt, men det kan også gjøre at byen oppleves som et trygt og vakkert sted å være, også når man kommer tilbake etter lang tids utlendighet. Løveid uttrykker dette i diktet "Byen er vakrere med fjell"
Når jeg går langs kaiene
ser jeg barnet mitt i alle bølgene
Hun sier at hun liker Norges døgnrytme
Jeg ser barnet mitt i skogen
Hun løper hen til fjellsiden
som til en mann
Jeg ser barnet mitt komme
Av og til kommer hun syklende
Byer er vakrere med fjell, sier hun
Anbefales på det varmeste!
God bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar