lørdag 20. august 2011

Tatiana De Rosnay - Saras nøkkel

God litteratur er ikke et middel for å nå et mål, men et mål i seg selv. Men av og til finner man disse bøkene som minner oss på, viser oss og forteller oss om en virkelighet som er så vond at den er vanskelig å forestille seg. Saras nøkkel er en sånn bok.

Den andre verdenskrig er fremdeles aktuell og reaktualiseres gang på gang. Ondskap og overgrep skjer hele tiden, både mot enkeltindivider og grupper av individer. I personlige møter som litteraturen byr på blir vi som lesere tatt inn i en verden som det kan være vanskelig å forholde seg til, men som vi må forholde oss til aktivt hvis vi skal motarbeide sannsynligheten for at overgrep skal fortsette å finne sted.

I Saras nøkkel møter vi den ti år gamle franske, jødiske Sara og hennes familie. Vi møter også Julia Jarmond, en ung kvinne som 60 år senere gradvis blir kjent med historien til Sara. En historie som er så trist og ubarmhjertig at det nesten ikke er til å holde ut. Boken skifter fra fortid til nåtid, og dette er et fortellergrep som fungere veldig bra.

I boken blir franske jøders situasjon under krigen beskrevet, og hvordan fransk politi hentet og ut-transporterte franske jøder til konsentrasjonsleirene. Dehumaniseringen, fornektelsene og den "trivielle" ondskapen beskrives på glimrende  vis.

Les boken - eller se filmen. Dette er en av de bøkene som setter seg under huden.

God bok!

7 kommentarer:

  1. Puh... virkelig? Jeg tror dette er blant de dårligste bøkene jeg noen sinne har lest. Julias historie, og den var altfor dominerende, var platt og klisjefylt og unødvendig og jeg vet ikke hva... Nei, gi meg heller en faktabok om de franske myndigheters behandling av jødene under andre verdenskrig. En bok som 80 prosent av tiden forteller om en amerikansk dame i Frankrike, hvis lever i et problemfylt ekteskap,gir ikke nok oppmerksomhet til det som faktisk burde belyses.
    Og hvis du syns det er syting og unødvendig kommentar, kommer det bare av at jeg fremdeles er frustrert over hvor elendig boken er.

    - I mine øyne, altså. Det er bra man er forskjellig og alt det der. (sukk)

    SvarSlett
  2. Jeg likte avstanden det skapte mellom den tiden og nå. Gjennom Julia viser forfatteren hvor utrolig stor avstand det er mellom noe som for ikke så lenge siden hendte i Europa. Julias trivielle (?) problemer og Saras beinharde virkelighet. Jeg tror dette er en bok som egner seg spesielt godt for ungdom, så de kan lese/få forståelse for hvor kort tid som faktisk har gått.
    Men - det er som du skriver bra at vi ikke alltid har samme entusiasme for en bok :-)

    SvarSlett
  3. Jeg likte veldig godt historien om Sara, men jeg ble ikke helt venn med Julia... Men det er en bok som satt i en god stund, så alt i alt synes jeg det var en god bok.

    SvarSlett
  4. Mmm. Morsomt å lese når folk er uenige. Fin omtale, gode kommentarer.

    SvarSlett
  5. Jeg likte filmen bedre enn boken, her ble også uvesentligheter i Julias "verden" kuttet ut. En annen film jeg syns beskriver Vel D'Hive langt bedre er La Raffle. Husker ikke den norske tittelen i forbifarten. Anbefales :)

    SvarSlett
  6. takk for faktaen der oppe.skriver bokomtale om den!

    SvarSlett
  7. gripende historie
    men ikke den beste litteratur-opplevelsen jeg har vært borti
    sette spor gjør den likevel

    SvarSlett