onsdag 10. august 2011

Shin Kyung-Sook - Ta vare på mamma

Over 1,5 millioner mennesker i Korea har lest denne boken de siste to årene. Den kom ut i Korea i 2009 og ble en kjempesuksess, og suksessen følges ventelig opp i de 23 andre landene boken er solgt til, der i blant Norge.

Korea er et land mange ikke kjenner godt, inkludert meg selv. Jeg innbiller meg at det er en miks av Japan og Fillipinene, kombinert med en særegenhet som bygger på Koreas kultur og historie.
Historien er trist og sår, den handler om en mamma som forsvinner på en T-bane stasjon. Hun er på vei til sønnen sin sammen med mannen og da han har kommet inn på T-banen merker han at noe "mangler". Dette noe som mangler setter tonen for hele boken - hvor godt kjente mannen og barna denne oppofrende og til dels anmasende kvinnen som var mamma?

Det er fantastiske beskrivelser av Korea, og skillet mellom by og land er ekstremt. Jeg tror vi får god innsikt i dagliglivet til den jevne koreaner, som sagt uten at jeg har vært der eller kjenner landet. Min bedre halvdel har vært der mye de siste årene og han leste boken med stor fornøyelse. Han kjente seg igjen i stemningen, beskrivelsen av maten og luktene, i tillegg til at han leste den som en vakker bok som er skrevet på en måte som gjør at vi tror på romanfigurene.

Anbefales hjertelig. Jeg antar at dette blir en bok mange mammaer får av barna sine fremover. Men i tillegg bør vi kanskje lytte til forfatteren  og det underliggende budskapet i boken, å ta vare på mamma - og vil jeg legge til: de andre familiemedlemmene vi tror vi kjenner så godt.

God bok!

8 kommentarer:

  1. Denne har jeg sett på flere ganger, og når du også liker den, så vipper jo pendelen ganske mye....

    SvarSlett
  2. Den er litt utenom det vanlige - du vil sikkert like den godt!!

    SvarSlett
  3. Fin anmeldelse, Janke. Boken virker interessant, men jeg er litt redd for at den skal være veldig trist.

    SvarSlett
  4. Mari: jeg tror ikke den er for trist. Den er veldig vakker.

    SvarSlett
  5. Eg kjøpte og las kanskje 30-40 sider av denne boka før eg gjekk over til ei anna bok. Ta vare på mamma er absolutt ikkje dårleg, men eg orkar bare ikkje så deprimerande bøker som dette.

    Eg tilrår forresten at du ser ein sørkoreansk og vedunderleg film som heiter Poetry.

    http://www.imdb.com/title/tt1287878/

    Eg garanterer at du kanskje vil elska filmen!

    SvarSlett
  6. Supert - takk for tipset!!

    SvarSlett
  7. Takk for svar, Janke. Det ser ut til at meningene om boken er litt delte ut i fra svaret til mikaoJ. Men det er kanskje litt tidlig å trekke en konklusjon om at hele boken er depressiv etter 30-40 bøker.

    Det var dette med subjektivtet og smak :)

    SvarSlett
  8. Nå er det jo lenge siden du leste denne boka, men denne plukket jeg med meg fra biblioteket i går. Mitt første inntrykk er at det er spesielt å lese en bok med 2.personforteller. Du- du- du der det pleier å stå jeg eller hun/han. Jeg har kommet meg forbi de første 40 sidene og leser videre med stor interesse!

    SvarSlett