Emma Donoghu - Rom

De siste årene har det vært flere historier om nyhetene om mennesker som har blitt holdt innesperret mot sin vilje. En sak som gikk verden over var den såkalte Fritzl-saken, en annen var Natascha Kampusch. Dette er saker som gjør inntrykk og det er vanskelig å forestille seg hvordan disse menneskene har hatt det.

Emma Donoghue er i overkant inspirert av disse sakene, og hun har virkelig forestilt seg hvordan det må føles. Ved hjelp av å fremstille hendelsene fra et barns opplevelse beskrives kanskje følelsen av håpløshet ved den situasjonen disse menneskene befinner seg i.

Lille Jack er 5 år og bor i Rom sammen med mammaen sin. Pappaen er Gamle-Nick, en mann Jack ikke kjenner. Når Gamle-Nick er på besøk om natten er Jack plassert i et skap (Skap som det heter i boken). Bruke av Rom, Skap, Bord og Stol som ting med egenskaper er til dels irriterende å lese, men det fungerer.

Lille Jack bidrar til at de kommer seg ut av Rom og inn i verden der det bor andre mennesker. Det ender altså så godt som det kan ende.

Boken er ok skrevet, men jeg fikk en litt sur smak i munnen av at handlingen så åpenbart er dårlig skjult fasinasjon av de to nevnte historien - som er virkelige. Det blir noe suspekt over hele historien, samtidig med at man blir småtrist av å lese den. Fravær av frihet og full isolasjon er inhumant og grusomt - men det kan vi tenke oss uten å overføre ukebladaktig kikkermentalitet i boks form.

Anbefales for dem som er over gjennomsnittet begeistret for denne typer historier som bygger på virkelige hendelser.

God bok!