Anna Gavalda skapte sensjon med boken Saman er ein mindre aleine. Hun kom som et friskt pust fra Frankrike og fikk raskt en stor skare lesere. Jeg var en av disse. Den neste romanen Lykka er ein sjeldan fugl stod ikke helt til forventningene, men en viss begeistring var det. Nå har jeg lest den siste romanen hennes, Ein vakker dag, og jeg sitter igjen med en klump i magen og et stort spørsmål: Hva har skjedd med Gavalda? Er hun allerede tom for skrivelyst, begeistring og kreativitet? For dette var helt bånn i bøtta!
I boken møter vi en ung kvinne, på vei til et bryllup. Hun sitter på i bilen til broren og svigersøsteren, og på veien plukker de opp enda en søster. Svigersøsteren blir behandlet som en paria, et utskudd, og en som ikke er velkommen. For her er det søskenflokken som gjelder. De tre søsknene stikker av fra bryllupet og reiser til den fjerde av dem, en bror som bor på et slott. Så har de fire søsknene en lukkeleg dag i saman.
Gavalda flørter med og romantiserer bygdelivet, også i denne boken. Samtidig fremhever hun det kule, urbane, og menneskene som bor der. Det er mye tvetydighet i tekstene, og hun hopper frem og tilbake mellom å forherlige først det urbane og så bygdene. Hun gjør litt det samme med familien, noe som blir overtydelig i denne boken, og på vei til å bli veldig tydelig i de to forrige.
Problemet med denne boken er at den rett og slett er dårlig. Den er overfylt med klisjeer, vi blir ikke kjent med personene, handlingen er intetsigende og historien er syltynn. I tillegg får jeg som leser overhodet ingen sympati med hovedpersonen, hun virker overfladisk, usympatisk og dømmende. Hun fremhever seg selv som politisk korrekt og naturlig (les: bohem), mens hun i bunn og grunn kun virker umoden og selvopptatt.
Ikke anbefalt: styr unna! Gavalda er ikke lenger en stjerne på den litterære himmelen, og hvis man ser den forrige boken, og denne vil man, retrospektiv, kunne se at det lå i kortene at det var denne veien det gikk. Fra topp til bunn.
Jeg har kun lest den første og var ikke helt i ekstase der heller - så da er det vel best å stoppe her.
SvarSlettMEN:
(Jeg begynner å legge merke til en irriterende uvane hos meg selv, der dårlige omtaler straks får meg til å skyve boka lenger ned i lesehaugen - men etter en stund tar nysgjerrigheten over og en besettende trang til å finne ut om boka virkelig er så dårlig som det påståes trenger seg fram, som regel er den enda verre og jeg har kastet bort tid.
- skal prøve å stole blindt og holde meg unna denne gangen :-))
Jeg var svært begeistret over Saman er ein mindre aleine og Eg elska ho, men synes Lykka er ein sjeldan fugl var langdryg og rotete. Etter å ha lest dette kommer jeg nok til å styre unna Gavalda en laang stund..
SvarSlettJeg har bare lest "Eg elska ho" og den likte jeg så godt at jeg har gledet meg til å lese flere Gavalda-bøker. Tror kanskje jeg skal lese Saman er ein mindre åleine først, og så får jeg se hva det blir til videre.
SvarSlettJeg har hatt store forventninger til denne, men kanskje det er sunt og justere de litt, så får man heller bli positivt overrasket.
Jeg hadde helt omvendt leseopplevelse, jeg syntes den var riktig så søt og sjarmerende :-) Absolutt ikke noe litterært mesterverk, men det hadde jeg heller ikke forventet.
SvarSlettFor noen år siden kjøpte jeg en liten novellesamling for en slikk og ingenting. Den var skrevet av en ukjent forfatter og jeg hadde sikkert ikke kjøpt den om ikke Ragnar Hovland var oversetter... Det viste seg at det var mange flotte noveller i samlingen 'Eg vil at nokon skal vente på meg'. Så gikk det ikke lang tid før det var mye å lese om den nye kometen fra Frankrike, selvsagt i forbindelse med hennes første roman, 'Eg elske ho', som også virkelig fortjente skryt. Men allerede den neste, storsuksessen 'Saman..', er i mine øyne en nedtur, og nå skal jeg sannelig heller lese Helle Helle..
SvarSlettjeg er som vanlig kjempetreg med å lese de bøkene "alle har lest" og er snart ferdig med "saman er ein..." Og den var deilig og fransk og det var ikke måte på. Jeg så for meg både Betty Blue og Amelie og alt som er franskt og pittoresk. Fin og rik. Men altså, ikke sånn halleluja-stemning. Jeg tar hintet og jakter andre titler...
SvarSlettHm, jeg har hørt Saman er ein mindre aleine, men jeg er ikke helt overbevist om Gavalda. Hun er nok ikke helt min stil, men allikevel har jeg en annen bok av henne stående og vente i bokhylla..
SvarSlettKommer nok til å lese den, så får vi se.
SvarSlettTror de fleste som ble betatt av Saman får nedtur av de senere bøkene hennes selv om Eg elska ho hadde mye fint ved seg. Kan hun ha fått en blokkering og skriver bare for å levere "noe". Dumt, for hun kan skrive, - det er helt sikkert.
SvarSlett