I ventetiden til nummer 3 av Knausgård, har jeg forsøkt meg på litt av hvert annet. Blant annet Ambjørnsens siste. Men det går ikke. Alt annet enn Knausgårdblir platt, uvesentlig og "vanlig". Derfor: ufrivillig lesepause. Nå har jeg to ting å se frem til. For det første bind nummer 3. De sa den skulle komme 1.12. Så ble det flyttet til i dag. I dag sier de i morgen eller på lørdag. For det andre, Nordisk råds litteraturpris. Det må bli Knausgård? Jeg kan ikke tro noe annet. Ikke at det betyr all verden, men denne gangen virker valget så selvsagt.
Når det gjelder Ambjørnsen. Jeg har lest mye av han, og har kost meg med det. Men i går slo det meg at bøkene hans i bunn og grunn ikke er noe spesielt. Det er ikke bøker som ryster meg, eller som jeg tenker masse på etter at jeg har lest bøkene. Elling-serien var festlig, men jeg syntes ikke den er bedre enn f.eks Ragde sine bøker om svinebonden i Trøndelag. Og det får meg til å tenke litt over hvordan jeg egentlig aldri har tatt Ragde ordentlig seriøst. Men det har jeg med Ambjørnsen. Er det fordi han er mann, langhåret, bor i Tyskland og opptrer som en "seriøs" forfatter. Og Ragde, som tyller i seg vin (Ambjørnsen drikker da veldig mye han også..), er bestis med Unni Lindell og som ofte er politisk ukorrekt? Som om det skulle ha noe å si for kvaliteten på bøkene hennes? Hva sier det i så tilfelle om meg som leser? At jeg er proppet med fordommer? At jeg må like forfatteren - både som person og som offentlig person? Da er jeg ute å kjøre.
Når det gjelder Ambjørnsen. Jeg har lest mye av han, og har kost meg med det. Men i går slo det meg at bøkene hans i bunn og grunn ikke er noe spesielt. Det er ikke bøker som ryster meg, eller som jeg tenker masse på etter at jeg har lest bøkene. Elling-serien var festlig, men jeg syntes ikke den er bedre enn f.eks Ragde sine bøker om svinebonden i Trøndelag. Og det får meg til å tenke litt over hvordan jeg egentlig aldri har tatt Ragde ordentlig seriøst. Men det har jeg med Ambjørnsen. Er det fordi han er mann, langhåret, bor i Tyskland og opptrer som en "seriøs" forfatter. Og Ragde, som tyller i seg vin (Ambjørnsen drikker da veldig mye han også..), er bestis med Unni Lindell og som ofte er politisk ukorrekt? Som om det skulle ha noe å si for kvaliteten på bøkene hennes? Hva sier det i så tilfelle om meg som leser? At jeg er proppet med fordommer? At jeg må like forfatteren - både som person og som offentlig person? Da er jeg ute å kjøre.
Sennett kaller dette for intimitetstyranniet. Det at vi vet for mye om det private, noe som går på bekostning av det offentlige. Men hvis jeg følger denne tanken - hjelp! - hva da med Knausgård? Er ikke det intimitetstyranniet på sitt verste? Både ja og nei - men hvis jeg vender meg til min favorittfilosof, Hannah Arendt, så er det offentlige det samme som det som er relevant. Og det litterære prosjektet til Knausgård er relevant, og dermed ikke privat. Men hvor mye Ambjørnsen drikker, eller hvem Bragde er bestevenninne med, det er i bunn og grunn veldig irrelevant. Dermed er det privat.Nei - det blir for mange sløyfer her - jeg må få tak i boka til Knausgård før jeg tipper helt over.
Jøss, det kan virke som du vil kunne få skikkliig abstinens (!)når Knausgård har fullført prosjektet sitt. Jeg er nok ikke fullt så hektet som deg, regner f.eks med at sannsynligheten er stor for at jeg får bind 2 og 3 til jul, og det er helt uproblematisk å vente og se. Om jeg har vært veldig oppslukt av en bok, har jeg ellers gode erfaringer med å lese noe helt annet, i en annen sjanger gjerne... Når det gjelder Ambjørnsen vs Ragde lurer jeg på om ikke språket er en mulig forklaring på at de vil vurderes ulikt? Ragde har jeg riktignok ikke lest selv ( !), desto enklere å være kategorisk. Men grunnen til at jeg ikke har brukt tid på hennes bøker er relevant her;hun jeg er gift med leste høyt fra Berlinerpoplene, og vi lo oss nærmest skakke av alle de håpløse, klisjefylte tekstbrokkene. (Samme metode som Steffen Kverneland i 'Amputerte klassikere', men uten tegninger.)
SvarSlettThauke2: jo - du har et godt poeng der!! Det er mange klisjeer hos Ragde. Men det er det jommen meg hos Ambjørnsen også - det er så utrolig mange patetiske figurer i bøkene hans. Noen av de er festlige, men mange av dem er veldig stakkarslige.
SvarSlettMen - jeg bør kanskje ikke være for bastant. Nå er det jo kun Knausgård som gjelder!
Janke har en lite troverdig oppfatning.Det er en for lyseblå interesse. Det er jo da dommere får tilropet : Kjøpt og betalt!!
SvarSlettJanke er så positiv at det er en lite troverdig omtale.Det er vel da dommere får
SvarSletttilropet : Kjøpt og betalt!
Bokorm: det lyseblået forsto jeg ikke helt. Kjøpt og betalt av hva og hvem? Du er velkommen til å utdype.
SvarSlettKnausgård er på mange vis lyseblå (konservativ)
SvarSlettMange avisinnlegg har jo påpekt f.eks hans spesielle syn på kjønnsroller.
"Kjøpt og betalt" brukes ofte på fotballkamper når dommeren bare blåser/ dømmer en vei.Det er et uttrykk for f.eks. sinne, fortvilelse og et forsøk på å vekke opp dommeren.
Bokorm/anonym: Jeg klarer ikke å gjøre dette til en diskusjon om Knausgård er lyseblå eller ikke. Det han skriver om det å være foreldre - i hans tilfelle far - leser jeg som en betraktning om det å gå fra å være uten barn, til å få barn. Jeg syntes det er veldig interessant, og veldig modig, å skrive om dette slik som han gjør. Feminiseringen av foreldrerollen - på samme måte som det har vært gjort i skole og i barnehage, er en dimensjon som i aller høyste grad burde vært diskutert - kanskje mer enn det den blir. Feminiseringen har mange veldig gode sider, men det er ikke udelt positivt. Heller ikke for kvinnen. Se feks den såkalte mannsmedlingen st.meld 8 (2009-2009) Den er på mange måter et tilbakeslag for kvinners kamp for likeverd/likestilling. Mener jeg. Menn får det fremdeles ikke til.
SvarSlett