God litterær og barnlig jul!

Jeg er enda ikke helt ferdig med Knausgård nummer 3, jeg forsøker å lese den veldig sakte, slik at den varer lenge. Det som virkelig gjør inntrykk med boken er å lese om hvor redd lille Knuasgård er for faren sin. Han er en mann som ikke nøler med å vri øret på sønnen, gi han lusinger og ydmyke han. Det er fryktelig lesing, og jeg reagerer med sinne på den måten noen voksne behandler barn. Vi er heldigvis over den tiden da barn ble betraktet som uferdige, små voksne, og for de fleste av oss virker det helt uvirkelig at barn behandles som noe annet enn selvstendige individer med krav på respekt og anerkjennelse.

Vi går inn i en høytid som betyr mye for barna, og som først og fremst er for fred, samvær og hygge. Derfor, kjære leser, la det være julens mantra at det er en høytid der vi virkelig ser barna. Våre egne barn, andres barn, ja alle barn. Å lytte til barns fortellinger, se deres verden og virkelighet, og å være sammen med dem, kan toppe en virkelig god leseopplevelse. En kjent, men allikevel ukjent verden, der perspektivene ofte er klarere, enklere, ærligere og renere, enn hos oss voksne.



Med dette ønsker jeg dere alle en god, barnlig og litterær jul!