Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle lese denne. Den har blitt så mye omtalt at det tar litt av piffen bort for meg. Jeg har fremdeles ikke lest Halvbroren, av samme grunn. For mange uttalte seg om den, den ble diskutert for mye, hypet opp, og på toppen av det hele var det plutselig en masse folk som normalt ikke leser, som hadde lest den. Det er forsåvidt bra at folk leser, men det ble for absurd. Derfor, denne gangen har jeg vært bevisst, jeg har i den grad det har vært mulig latt være å lese om boka. Og så har jeg brukt litt tid til å gruble på om jeg skal kaste meg på bølgen. Det som avgjorde det for meg var et blogginnlegg hos Thomas J.R. Marthinsen. Han skriver meget bra, har noen superbe forfatterintervjuer, gjør noen gode vurderinger og han virker på alle måter som en fornuftig fyr. Etter å ha lest blogginnlegget hans gikk jeg direkte til nærmeste bokhandel og kjøpte bok nummer 1.
Boken er som sagt så omdiskutert at det ikke syntes nødvendig å gi en sammenfatning av teksten. I stedet vil jeg si litt om hvordan jeg opplevde boken.
For det første har dette vært en av de virkelig store leseopplevelsene. Knausgård skriver fantastisk bra. Han skriver lett, men med dybde, prosaisk, visuellt, sakte, men ikke langsomt, trist og morsomt. For det andre var dette en bok som satte tankeprosessene i gang. Jeg har bokstavlig talt levd med Knausgård, i den forstand at jeg har tenkt på boken hele tiden, også når jeg ikke leste. Når jeg sover har jeg blandet sammen historien med min egen historie, noe som har resultert i drømmer som for en gangs skyld gir mening. Jeg har også, uten å ville det bevisst, tenkt mye på temaene han tar opp, som feks. hvem man er, hvem man var, skyld og skam jeg bærer med meg fra barne og ungdomstiden, forholdet til søsken og foreldre. For det Knausgård klarer i boken er å vise hvor viktige disse tingene er - og samtidig hvor ufarlig de er. Ok, så var det sånn. Sånn var det.
Knausgårds prosjekt er storslått, og for denne leseren er det et etterlengtet prosjekt. Å kle seg naken, vise seg i all sin hudløshet og menneskelighet, det er bare å ta hatten av for det. Dette må være det drigstigste prosjektet på lang tid,om ikke noen sinne, i norsk sammenheng. For meg er dette selve litteraturen, sammensmeltingen av det litterære og det levde liv. Knausgård har selv uttalt at når man går dypt nok inn i et menneskes historie, vil det kunne generaliseres til å gjelde alle mennesker (Intrevju i bokprogrammet på NRK). Og det klarer han å vise i denne boken. Vi leser om og ser Knausgård, men vi leser og ser også så uendelig mye mer. Av oss selv, og av andre.
Jeg har selvsagt kjøpt nummer 2 også, og er glad for at nummer 3 kommer 1.12. Det er en trøst, noe forsonende i, å lese at andre føler på de samme tingene som en selv gjør. Det å være i et forhold, å være noens barn, å være foreldre, å være en av flere søsken, - rett og slett det å være menneske. Dette er en bok, ikke kun om Knausgårds kamp, men om det å bli den personen vi blir.
Anbefales!! Sett på listen over må-lese.
God bok!
Flott anbefaling, Janke! Jeg skal lese den, venter bare på at mannen skal bli ferdig først. Har du lest de andre bøkene hans?
SvarSlettEg hadde heller ikkje tenkt å lese denne boka, og eg er også veldig positivt overraska. Sjølv om eg ikkje er ferdig ennå, liker eg boka veldig godt. Eg var skeptisk til prosjektet, mest fordi eg ikkje trudde det ville komme til å fungere. Men det fungerer jo overraskande bra, og som du seier er det ei bok om å bli og å vere menneske.
SvarSlett(Eg har lese Halvbroren - den er ikkje verdt bryet).
Så kult at du ikke ble skuffa, da! =) Og jeg er helt enig med deg - det som gjør boka (eller bøkene) så bra er de nesten sjokkerende mange berøringspunktene man som leser nærmest kjenner på kroppen mens man leser (eller tenker på den).
SvarSlettJeg har førsteboka på ønskelisten. Jeg prøver i det lengste å la være å kjøpe aktuelle bøker like oppunder jul...
SvarSlettHerbjørg Wassmos bok kom riktignok i hus litt på tvers av dette prinsippet (venter dog på plass i lesekøen), men Knausgård har jeg med nød og neppe latt være å kjøpe. Om jeg ikke får den til jul, blir det nok en tur på bokhandelen i romjula. Jeg har likt veldig godt det jeg har lest av ham før, og syns dette store prosjektet hans er veldig spennende.
Men for øvrig er jeg som deg - det er litt avtenning når det blir for mye fuss rundt ei bok (eller en film). Har gått meg på mange skuffelser i så måte. Jostein Gaarder i flere tapninger, for eksempel, og den nevnte Halvbroren.
Ønsker deg god helg!
Pludrehanneklem
Lille søster. Jeg er nesten flau over å si det, men nei - jeg har ikke lest de andre. Jeg har kjøpt begge, de står her, men jeg har altså ikke lest dem enda. Mannen min har lest den første og syntes den er råbra.
SvarSlettJeg kommer til å lese de, etter å ha lest Min Kamp 1, men er nå i gang med Min Kamp 2.
Thomas: enig. Det er nesten som å få en knytteneve i magen. Skikkelig heftig!
bai: takk for støtten når det gjelder Halvbroren :-) Liker mye annet av Saaby Christensen, men denne må jeg fremdeles vente med.
Hanne: uffada - dette er jeg skikkelig dårlig på. Handler etter hvert som de kommmer. Derfor får jeg lite bøker til jul, folk tror jeg har lest alt, noe jeg absolutt i har. Så jeg har begynt å pakke inn de jeg kjøper like oppunder jul, hvis jeg klarer å vente. Legger de under treet og skriver fra ungene på lappen :-) Det funker. Jeg er overmoden for å lese de som jeg vet er under treet, og gleder meg skikkelig til å åpne..
Janke, du skriver så bra! En fryd. Takk!
SvarSlettDitto, Knirk!!
SvarSlettEg likte Ute av verden veldig godt, la vekk En tid for alt pga alle englane, dumt, har eg forstått i ettertid. (Og kor er boka no?!) Ventar på Kamp 3 og lyden av leselykke.
SvarSlettSitter med samme inntrykk som Janke etter å ha lest Bind 1, regner med å lese bok 2 i jula, trenger noen litt mindre omfattende romaner i perioder hvor jeg leser eksamensoppgaver.
SvarSlettPersonlig har jeg brukt langt mindre energi enn hovedpersonen på problematikk av typen "hvem er jeg", "hvordan er jeg blitt den jeg er", "skyld og skam" etc. Jeg tenker av og til at jeg må være uhyre ukomplisert, selv om jeg ikke føler meg sånn heller. Og om jeg reflekterer over slik problematikk, er det vanskelig å se at det skulle ha allmenn interesse. Jeg husker for eksempel at jeg opplevde filmen "Alt om min far" (om Espen Ester Pirelli Benestad) som motbydelig privatiserende, som et uttrykk for at middelklasseunger har for få reelle problemer i hverdagen og derfor ikke har noe annet enn privatiserende og irrelevant tankegods å formidle. Knausgård kunne jeg i utgangspunktet tenkt meg havnet i samme fellen, men dette er stor litteratur likevel. Det private krydres med en rekke allmenne refleksjoner over verdens skjeve gang, som letter følelsen av å være en kikker. Jeg er ikke spesielt interessert i Knausgård og hans familie, heller ikke etter å ha lest denne boken. Det tjener ham til ære.
Bra innlegg, ArveH. Enig med deg i det meste. Jeg tror det er almennmenneskelig å reflektere over hvem man er, og hvordan man har blitt den man er. Også spørsmål rundt skyld og skam. Men nå er jeg glad i psykologi og jeg syntes at boken har en sterk psykologisk side.
SvarSlettTja, ender ikke refleksjoner over hvem man er opp med at man ikke kan kjenne seg selv? Mitt inntrykk er at alle andre vet hvem du er, men selv så kan man lure på hvem man er. Det gjelder vel i høyeste grad etter å ha lest Min kamp- bøkene.
SvarSlettEg les nesten aldri bøker med det same dei er komne ut, og får difor ikkje med meg mottakinga, men med denne gjorde eg det, og det var veldig merkelig.
SvarSlettSlik du beskriv, så opplevde eg denne sterke kjensla av å stige inn i nokon sitt liv for fullt. Det var ei særs subjektiv kjensle. Å etterpå sjå at dette var opplevinga mange hadde med boka, var å sjå si eiga subjektive oppleving verte allmengjort.
Det var i sanning ei merkelig oppleving.
Tak for en god anbefaling. Flot skrevet. Jeg har faktisk bestilt den norske udgave af bogen, og den burde være i min postkasse i morgen. Glæder mig til at læse den - og det ender nok med at jeg må købe de andre også, fordi jeg ikke kan vente på, at det danske forlag får dem oversat til dansk.
SvarSlettHvornår udkommer nr. 5 og 6 - ved du det?
Åh, jeg driver og leser Knausgård sjæl nå, og jeg har så vanvittig blandede følelser! Jeg liker oppvekstskildringene hans (selv om de i stor grad er herming av Tore Renbergs historier om Jarle Klepp) og jeg liker de små snuttene av farse. Han er brutalt ærlig når det kommer til familielivet, om hvordan han distiansierer seg fra kona si og ikke alltid føler noe særlig positive ting for henne. Men jeg liker ikke måten han plutselig hopper ut og inn av historiene, ut og inn av tid og rom. Nå er jeg for eksempel midt i andre del, hvor han bare debatterer fram og tilbake med seg selv om hvorvidt kunst er kunst og hva som er kunst. Og herregud, jeg fikser det ikke. Setningene er alt for lange, og knusktørre. Usj.
SvarSlettTil dere som vil lese knausgård, men er usikre enda, her kommer det en smakebit ordrett sitert fra boka:
"Hva som ble opptatt i denne verden, var naturligvis et spørsmål om skjønn, og snart ble dette skjønnet kjernen i kunsten, som på den måten kunne, og i en viss grad,for ikke å selvdø,måtte åpne seg for gjenstander i den virkelige verden, og den tilstanden vi har nå oppstod, hvor kunstens materiale ikke lenger har noen rolle, all vekt ligger på hva den uttrykker, altså ikke hva den er, men hva den tenker, hvilke ideer den bærer på, slik at den siste rest av objektivitet, den siste rest av noe utenfor det menneskelige, har blitt oppgitt."
Nei, men jeg skal fortsette å lese.