Og denne helgen har vært storveis. Alene hjemme, det regner ute, ingen TV, ikke musikk, ingenting. Kun Knausgårds bok og jeg. Jeg har lest til jeg sovnet, våknet neste morgen - tatt en rask løpetur grytidlig før ingen andre har stått opp, og gledet meg hemningsløst til å lese videre. Så har jeg lest og lest, og kun tatt pause når jeg har laget meg noe å spise. Alle måltider har blitt inntatt samtdig som jeg har hørt Knausgård prate om bøkene, - takk for nett-TV og NRK. En sånn helg som gjør at man lader batteriene og føler at livet i aller høyeste grad er meningsfullt og givende.Underveis i lesningen av disse bøkene har det vært øyeblikk der jeg har følt meg som en kikker. Da har jeg måttet minne meg selv på at han inviterer oss inn. Og han blir ikke et øyeblikk klam eller intim. Han skriver like bra som i eneren, og jeg er helt uenig hvis noen mener at denne ikke har samme kvalitet som eneren. Den er minst like god.
Jeg vet egentlig ikke hva det er som gjør dette så ekstremt bra. Kanskje det er at det han skriver om handler om er så til de grader to the point. Det er dette livet handler om. Og han setter fingeren på en hel masse som jeg trodde jeg var alene om. Frustrasjoner i familielivet - først og fremst, men også nærhet til venner, til byen og til litteraturen.
Det er noe veldig godt i det å lese Knausgård. Hvor glad han er i konen sin, Linda, i de tre barna, i broren, Yngve og i vennen, Geir. Det er noe rensende i å lese i hvor stor grad han føler seg utilstrekkelig, og hvordan han grubler over hva de andre syntes og hva det gjør med han. Rutinen hans, måten han beskriver de små tingene på, hva han leser, hvordan han handler - alt sammen! I love it!
Neste bok kommer om noen uker, og selv om jeg gjerne skulle hatt den nå, kan det kanskje være bra med et lite brekk. Jeg håper moren hans blir mer fremtredende i den neste boken, for jeg lurer på hvem hun er - og hvorfor det tilsynelatende er avstand mellom dem. Eller det kan være omvendt, at de har et så stabilt og trygt forhold at det ikke har vært det samme behovet for å skrive om henne.
Disse bøkene er så utrolig bra. Jeg har lest og lest siden jeg var liten, men dette er virkelig noe annet. Noe helt nytt. Det er utmattende og tilfredstillende, skummelt og vakkert, kjent og ukjent, nært og langt borte.
Jeg syntes det høres for svakt ut, men jeg kan ikke si annet enn det jeg sa om første bok: Anbefales!
God bok!
Du er den første jeg ser som sier at bok to er like god som nr 1, elller kanskje til og med bedre - interessant. Selv har jeg bare lest den første så langt, og er helt enig i at det er strålende litteratur, bedre enn det meste, men jeg kan ikke forstå at det hadde blitt noe dårligere om han hadde anonymisert, altså bare skiftet navn og heller ikke forkynt at dette er rent selvbiografisk. Som du selv skriver er det vanskelig ikke å føle seg som en kikker, i første bok spesielt i alle de vonde scenene rundt farens død, synes jeg.
SvarSlettJeg er bare så enig med deg!
SvarSlettJeg må si at det vises tydelig at du er oppslukt av disse bøkene :) Du forteller med stor entusiasme. Jeg har hørt mye positivt om disse bøkene, og blir mer og mer fristet til å finne ut om hva alt "oppstyret" dreier seg om :)
SvarSlettThauke: jeg syntes ikke to'eren er bedre. Jeg syntes begge to er knallbra! Jeg har ikke tenkt så mye på det med anonymisering. Jeg forsøker å ta prosjektet på prosjektets premisser, og jeg liker at det er selvbiografisk. Det gjør det "mer virkelig".
SvarSlettBeatelill: Jeg lar meg alltid begeistre av god litteratur :-)
Ikke meningen å tilegge deg synspunkt du ikke har, men når du skriver: "jeg er helt uenig hvis noen mener at denne ikke har samme kvalitet som eneren. Den er minst like god."
SvarSlettmener jeg det er rimelig å tolke det dithen at toeren kanskje er enda bedre enn eneren i dine øyne.
Du må selvsagt få lese verket fullstendig på dets premisser, jeg bare lurte på om du kunne hjelpe meg i de funderinger jeg, og sannsynligvis mange andre, i lang tid framover, vil ha.
Knausgård har jo utvilsomt fått mye oppmerksomhet i forbindelse med disse utgivelsene, men jeg innbiller meg at han faktisk ønsker å utfordre oss, dvs få i gang en diskusjon om hvorvidt det er grenser for hvor privat og utleverende en kan være i fiksjonslitteratur. Forøvrig er jeg av den oppfatning at en roman er (minst) like virkelig som en gjennomsnittlig selvbiografi.
Thauke2: :-) du har så rett, så rett!! Og neida - jeg leste det ikke dithen at du ville tillegge meg synspunkter.
SvarSletthelt enig - det kan virke som om Knausgård vil ha en diskusjon, samtidig er han så klar på at han gir blaffen i det han har skrevet etter at det har kommet ut. Men han vil kanskje ha en diskusjon uavhengig av seg selv? Har du sett nrk-nett tv? Der sier han ganske mye om disse tingene, og også mellom det han omtaler som privat og personlig.
Takker for tipset om innslag på nett-tv, må få sett det. Jeg vil absolutt tro at Knausgård helst vil ha en diskusjon uavhengig av seg selv, men jeg er redd han selv har lagt det opp slik at det heller blir med utgangspunkt i han selv!
SvarSlettJeg synes mange forfattere er utrolig selvopptatte i dag, så til de grader navlebeskuende og de skal blottlegge og blottlegge.
SvarSlettDette er en trend i samfunn som er i normoppløsning. Vi ser det så tydelig i realityrerier og i såpeopera.
Ettertiden vil nok tydeligere se dette faktum!
Litt snodig at Peter Müller får sparken, mens Knausgård får Brageprisen. ):
Anonym: jeg syntes ikke de to lar seg sammenligne. Knausgård bidrar kunstnerisk på en måte som er grensesprengende, mens Müller representerer en mannskultur de fleste moderne norske menn vil ha seg frabedt. Har du lest Knausgård, eller baserer du uttalelsene på det du har lest i avisene?
SvarSlettOm man syntes samfunnet er i normoppløsning avhenger vel i stor grad hvilke livsverdier man har. Jeg syntes tvert i mot, og at det er større frihet for enkeltindividet nå enn tidligere, og at normer ikke tar utgangspunkt i konservatisme og religion, men i respekt for den enkelte.
Enig med deg at det er mye trash på TV, det er derfor jeg holder meg unna og heller leser god litteratur. Som feks Knausgård :-)
Likheten er så absolutt tilstede. Det er vel en grov trakassering når Knausgård i Min kamp 1 helt tydelig uttrykker at han ikke hadde noen følelser for sin kone, og nærmest var sammen med henne for moroskyld.Stikkordet i sammenlikningen mellom Müller/ Knausgård er altså : trakassering.
SvarSlettDet er heller ingen tvil om at litteraturen gjenspeiler tilstanden i samfunnet.Når forfattere i dag vender blikket innover, blir selvopptatte, så er det sannsynligvis et tegn på oppgitthet ( bevisst eller ubevisst)Slik sett er også mange tv-serier platte og det er lite å bryne seg på. Ren underholdning, ofte på bekostning av andre.
Når kommer idealistene på banen igjen, de som har tro på forandringer, forbedringer?
Jeg håper ikke det går for lang tid, for å prøve å sette seg inn i andres liv gjennom 3000 sider er ikke et høyverdig mål
Vel, vi er grunnleggende uenige. Antageligvis leser vi boken veldig forskjellig. Og det har antageligvis å gjøre med hvilke erfaringer vi sitter inne med, og hvordan vi betrakter oss selv i verden. For dette er bøker som antageligvis av mange vil leses som litteratur om det å være menneske, ikke kun en bok om Knausgård.
SvarSlettJeg syntes overhodet ikke han trakasserer sin første kone, jeg regner med at det er hun du tenker på? Men han trekker opp noen viktige spørsmål om det å elske - og jeg syntes det er relevant.
Når det gjelder idealistene som du etterlyser tror jeg at det også er en ytring fra et bestemt sted - der du står nå. Jeg har andre opplevelser enn deg, og mener som jeg allerede skrev at verden går sin skjeve gang: fremover.
Til *Anonym*: Jeg tror ikke forfattere er mer selvopptatte enn andre mennesker (men alle er vi oss selv nærmest!), gode forfattere makter imidlertid å framstille menneskets søken (etter noe) langt bedre enn oss andre, og derfor er vi mange som leser K! Å trekke herr Müller inn i dette er temmelig malplassert. Han er sikkert en god skøytetrener, men hans 'litterære bidrag' er bare flaue og egner seg knapt på trykk. Det kommer likevel sikkert snart en biografi...
SvarSlett- Det sier seg selv at når du skriver seks bind om ditt eget liv, eller 30 bøker om livet i Stavanger på 1990-tallet, er ikke perspektivet særlig stort. I en verden som holder på å krepere, er det jævlig deprimerende, uttalte Nygårdshaug til Klassekampen tirsdag.
SvarSlettJeg er altså svært enig i dette, og det er selvfølgelig slik ( heldigvis)at kun noen få forfattere gidder å grave i nåtid og fortid i tiår etter tiår.
Pussig at litt ironi om Knausgård/ Müller kobles til litterære prestasjoner.Det er selvfølgelig heller ikke slik at Knausgård er en like god trener som Müller.Poenget er at de begge to trakasserer, poenget er at de hver på sin måte er dyktige, poenget er at de har fått ulik behandling.):
Til slutt : Det er så mange viktige tema å skrive om i dagens samfunn: Derfor må vi oppfatte de selvopptatte forfattere på flukt fra virkeligheten. De går utenom problemene slik Per Gynt også gjorde.
Anonmym: Vel, nå tror jeg vi kan legge denne ballen død. Det er bra med meningsbryting, og jeg tror jeg har fått poenget ditt. Uansett - vi er uenige, og det er greit nok. Jeg fortsetter å anbefale Knausgård, og jeg gleder meg veldig til å kunne gå i gang med nummer 3.Og jeg syntes fremdeles ikke at han trakasseser. Min mening er at Knausgård har begått et storslått og viktig litterært eksperiment, som det står stor respekt av.
SvarSlettDet jeg liker best med Knausgård, er at hans tanker heller enn liv er så til de grader knyttet opp til mitt eget tankeliv. Plutselig er jeg ikke alene om å tenke stort om det tilsynelatende meningsløse, som Knausgård gir mening. Eks når Knaugård beskriver hvordan han som barn ønsket å svømme gjennom gatene. Husker selv jeg drømte om oversvømmelse i kjelleren for at jeg ønsket å svømme fra rom til rom. Eller når boken griper fatt i min virkelighet når han beskriver Yngves nystartede AD firma og jeg samtidig legger merke til at det er nettop broren som har designet bokomslaget. Det er ikke selve handlingene som gir mening men hvilken mening du tillegger dem
SvarSlett