Blogging – deltagerdemokratisk aktivitet?
Første innlegg.
Det som karakteriserer blogging er at den som ”eier” bloggen skriver hva hun vil, når hun vil og om hva hun vil. Åpne blogger kan leses av alle, og en blogg er på denne måten et offentlig forum. Motivet for bloggere er, med Immanuel Kant’s ord: ”fornuftens interesse for å se sine ideer virkeliggjort” – i denne sammenheng: offentliggjort. Hvis vi følger Kants tenkning videre kan vi knytte det å offentliggjøre egne synspunkter på en blogg som en aktivitet som fører til at individet myndiggjøres. Umyndighet er ”mangelen på evne til å betjene seg av sin forstand uten en annens ledelse. Selvforskyldt er denne umyndighet, når årsaken til den ikke ligger i forstandens mangler, men i manglende besluttsomhet og mot til å betjene seg av den uten en annens ledelse”. Bloggeren skriver det han eller mener, uavhengig av hva andre mener om den samme saken.
Når enkeltindivider deltar i det offentlige på en slik måte, kan vi si at individet er aktivt, demokratisk handlende. Individet er en demokratisk aktør. Uavhengig av hvor mange som leser de enkelte bloggene, eller hvor mange som kommenterer, må bloggsider forstås som (demokratiske) ytringer.
Blogger har ulik tematikk. De spenner fra dagboknotater, matoppskrifter, musikk, reise, litteratur, kunst, og ikke minst politiske blogger, med mange flere. Dette bestemmes av den som blogger, tema annonseres på bloggen og likesinnede kan delta i bloggkommunikasjonen ved å kommentere innleggende som legges ut. Mange blogger er fullstendig intetsigende, og snakker om hva man skal ha på seg, hvor man får kjøpt de og de produktene, hvilke butikker som er de kuleste, osv. Disse kan kategoriseres som konsument-blogger. De innehar dog et snev av kulturell legitimitet, nettopp fordi de omhandler det vi kan betrakte som kulturelle artefakter som klær og andre livsstil-produkter.
I dette innlegget – som legges ut på en litteraturblogg – er det nødvendigvis blogger som tar for seg bøker som er objekt for denne korte diskusjonen. For hvis vi ser på ulike blogger om bøker finnes det noen trekk som beskriver disse. For det første omhandler disse bloggene litteratur. For det andre er de ment for et spesielt publikum (andre bokelskere). For det tredje gir de en stemme til en evaluering av bøker og generell litteratur som tidligere har blitt forbeholdt litteraturkritikere. For det fjerde er få av de som skriver utdannede litteratureksperter. På mange måter kan litteraturbloggene betraktes som ”underdogs” eller ”undergrunn” – aktiviteten baseres på at man ikke er invitert inn i det gode selskap av litteraturkritikere eller forlagsfolk, men at man uansett har "mot" til å uttale seg (kritisk) om bøker man har lest. Ofte uavhengig av hva litteraturkritikerne mener om de samme bøkene. I tillegg løfter bokblogger ofte frem litteratur som er smal, klassisk eller ”glemt”. Til sammen gjør dette at litteraturblogger, i beste fall, kan tilføre nye og mindre konforme stemmer om litteratur.
Så tilbake til sammenhengen mellom blogging og deltakerdemokratiet. Blogger er uten tvil av stor betydning for demokratiet. I sin klassiske form skjer det en demokratisk forvitring, og mange har funnet andre arenaer enn den typiske politiske, for å delta i det offentlige. Blogging kan betraktes som en ny arena for demokratiske ytringer. Dette betyr at mange blogger har, eller kan få, politisk makt eller bevegelser som gir politiske konsekvenser (såkalt consumer citizenship). For en blogg som konsentreres om litteratur, er makten knyttet til det kulturpolitiske. Gjennom blogging kan bloggeren gjøre andre oppmerksomme på litteratur, forlag, skrivegrupper, litterære bevegelser og litterære strømninger, som ellers kanskje ville vært mindre synlige. På denne måten deltar bloggeren i et offentlig rom som ellers ville vært lukket for han eller hun.
Et betimelig spørsmål er om bloggeren er seg bevisst den makten han eller hun besitter – eller kan besitte – gjennom å blogge. Et annet spørsmål er hvordan markedskreftene benytter blogger for å øke fortjenesten. Et tredje – og kanskje viktigste spørsmålet er hvordan bloggerne forvalter den frihet det innebærer å blogge. Dette er spørsmål jeg kommer tilbake til i blogginnlegg II om dette emnet.
Du er velkommen til å komme med sysnpunkter på det som er skrevet så langt - jeg håper med dette å åpne for en demokratisk dialog om blogging som deltagerdemokratisk aktivitet.
Flott innlegg!
SvarSlettEn viss påvirkning kan jeg nok ha som bokblogger, overfor de få som besøker bloggen min, men jeg er ikke bevisst at jeg har noen "makt". Tilhører jeg en slags undergrunnsbevegelse, så greit nok!
Bra Janke! Dette var interessant å lese. Jeg har for eksempel lurt på om forlagsfolk leser litteraturblogger? Jeg har cirka 100 lesere hver dag. Mange av dem er dere, mine medbloggere, men hvem er de andre? Det var interessant å lese om det at vi er underdogs, at vi uttaler oss selv om vi ikke er invitert inn det litterære selskap. Det liker jeg. Det liker jeg veldig veldig veldig godt. Gleder meg til neste innlegg.
SvarSlettInteressante tanker du gjør deg.
SvarSlettEr imidlertid ikke enig i at alle åpne blogger per definisjon er et offentlig forum. Grunnen til at jeg henger meg opp i dette er våre rettigheter som bloggere. Mange dialoger på blogger er mer å regne for semi-offentlige ytringer, og i de fleste tilfeller er det så få lesere av et blogginnlegg at det er rimelig å si at samtalen er privat av natur. Det blir som å slå av med en prat med noen på nabobordet på en cafe. Samtalen er hovedsaklig privat, selv om noen andre kan høre hva som blir sagt.
Kommunikasjon på blogger har en demokratisk funksjon, men dette er ikke bare betinget av offentlighet men har å gjøre med av vi lett kan komme i kontakt med mange andre mennsker og spre tanker og ideer uten at myndighetene har noen som helst kontroll over det.
Som du er inne på kan en blogg få makt/innflytelse. Eller rettere sagt bloggeren(e) bak bloggen kan få makt. Og bloggere uten egen blogg kan få makt, feks Fjordman her i Norge som leses over hele Europa men som ikke lenger blogger på sin egen blogg.
Blogging er demokratiserende for det er ingen måte establishmentet kan kontrollere informasjonsutvekslingen på.
Anonym: det er interessant at du skriver at det er som å slå av en prat på en cafe. Det var nettop i kaffehusene (cafeer) at den frie, borgerlige offentligheten i sin tid "oppsto". Folk møtttes, utvekslet ideer, diskuterte politikk og på denne måten begynte utviklingen av en felles meningsdannelse. Jürgen Habermas - i boken "den borgerlige offentlighet" - beskriver nettopp dette. Jeg mener at bloggsfæren representerer en "ny" type offentlighet. (semi-offentlighet tror jeg ikke at jeg forstår hva betyr, men du kan kanskje utdype?)
SvarSlettPs. Takk for tipset i bloggen min - det var morsomt å se!
SvarSlettDet vi snakker om har to aspekter.
SvarSlettDet juridiske, som i tiden fremover kommer til å ha avgjørende betydning for ytringsfriheten i samfunnet og for rettssikkerheten til individer som har upopulære politiske meninger (igjen er Fjordman er godt eksempel, det er nok ikke tilfeldig at han stoppet å skrive på egen blogg, men dette er en annen diskusjon).
Og så er det blogging som sosiologisk fenomen, som ihvertfall for meg er det som er det mest interessante.
Men allikevel velger jeg å fokusere på det juridiske, for vi bloggere er under press - nå helt nylig i forbindelse med Medieansvarsutvalget:
En departemental skandale
http://voxpopulinor.blogspot.com/2009/07/en-departemental-skandale.html
Dette er vel også strengt tatt en annen diskusjon, men kort fortalt er det slik at når establishmentet ønsker seg mer kontroll oppretter man et utvalg med medlemmer som har så sterk lojalitetsfølelse at utvalget i sitt arbeid konkluderer med de samme synspunkter som det establishmentet, som opprettet utvalget, hadde kommet til hadde de utredet spørsmålet helt selv. I dette tilfellet ønsker establishmentet seg sterkere kontroll med meningmanns ytringer på nett og opprettelsen av et utvalg er ment å skape inntrykk av demokratisk prosess.
Om blogging representerer en ny type offentlighet kan diskuteres. Teknologien som ligger i bunn er helt ny, men de fleste av prosessene er kjente fra situasjoner vi kjenner og er vant til andre steder i samfunnet, som feks informasjons og meningsutveksling rundt et cafe-bord.
Når jeg brukte ordet semi-offentlighet tenkte jeg på at det alltid vil være et definisjonsspørsmål, hva man kaller offentlighet og hva man betegner som privat. Fra et sosiologisk perspektiv, som er det mest interessante, spiller dette kanskje mindre rolle. Men i et juridisk perspektiv er dette veldig viktig når det gjelder våre rettigheter.
Establishmentet ønsker å definere alle samtaler synlige på nett som offentlige, og vil med propaganda forsøke å segmentere et bilde i samfunnet av blogging som noe som tilsvarer en ytring på forsiden av en hovedstadsavis. Dette vil nemlig, på bakgrunn av eksisterende lovverk og rettspraksis, gi myndighetene stor grad av kontroll med det vi sier til hverandre, når vi ikke treffes fysisk på cafe men bruker internett for å kommunisere med hverandre.
Blogging er nok ofte mindre skjermet fra omgivelsene enn en samtale på cafe. Slik en utendørscafe er mer eksponert enn en innendørscafe med egne avlukker som sjermer hvert bord slik at man kan diskutere uten at så mange andre hører det.
Når det gjelder våre rettigheter tror jeg det er viktig at vi ikke glemmer de tradisjoner vi har for fri meningsutveksling i private samtaler med personer vi ikke nødvendigvis kjenner så godt. For med utgangspunkt i eksisterende lovverk har vi nemlig mer frihet og bedre rettigheter som enkeltmennesker når vi opererer i den private sfære.
Det spesielle med blogging er at samtaler som i utgangspunktet er veldig private, mange ganger kan spores opp senere av andre. Skillet mellom hva som er privat og hva som ikke er det er kanskje også mindre tydelig enn i andre sammenhenger.
Når det gjelder det sosiologiske tror jeg mye av bloggingens "politiske kraft" har å gjøre med at man kan stikke innom veldig mange "cafer" i løpet av en kveld foran PCen, og slik holde seg veldig godt orientert.
Og er det noe establishmentet misliker sterkt er det når folket er godt informert og godt organisert seg imellom, slik at de blir i stand til å påvirke samfunnsutviklingen i en annen retning enn det establishmentet ønsker.
som ny og blåøyd blogger (1 måned siden omtrent) var det som å komme inn på et stort party der det bare var å ta for seg, hilse til høyre og venstre og ta i mot. .. Jeg er vel der at jeg ser og leser mye blogger nå, og jeg lar meg virkelig inspirere, ikke minst av blogger som favner mitt interessefelt, slik som denne bloggen. Mange gode impulser som gjorde meg ganske gira- og fortsatt gjør det.....
SvarSlettJeg tror blogging er befriende for mange, terskelen er ikke høy for å ytre sin mening, det er en fin øvelse i samtale, dialog og innblikk.
Det er demokratiserende, ja. Men det kan aldri overta viktigheten av å ta del i sin egen hverdag og virkelighet....
Spennende tema, uansett
Akeleiedamen: jeg kjenner følelsen. Når man finne rut at man har mange meningsfeller - der ute - og man komme rikontakt med andre som er spikket av samme tre. Det er gjevt!
SvarSlettAnonym. Jeg er enig med deg i mye av det du skriver. Mitt interessefelt er medborgerskap - det som på engelsk heter citizenship - og som både er inspirert av det juridiske, sososiologiske, økonomiske, pedagogikske og filosofiske. Det juridiske gir rammene, den status som følger med feks stasborgerskapet. Det syntes jeg ikke er så interessant. Det som jeg syntes er spennende er medborgerskap som rolle - og hvordan denne utformes. Både betingelsene for rollen, og hvordan arenaer som feks nettet kan spille på lag med medborgerskap som rolle. Vi så det i den amerikanske valgkampen: det var aktiveringen av aktivt medborgerskap som til syvende og sist førte til at Obama vant.
Jeg har et opimistisk og samtidig veldig teoretisk syn på bloggingens muligheter, og de farene som oppstår når markedsinteresser settes før demokratiske interesser. Jeg kommer tilbake til dette, med et eksempel i neste innlegg.
Du har mange spennende synspunkter, takk skal du ha!! Jeg skal sjekke voxlinken nå - jeg tror jeg vet hva den handler om
Janke,
SvarSlettTakk for svar, og igjen for interessante tanker i den opprinnelige bloggposten. Det er ikke tvil om at blogging/internett bidrar til en forskyving av maktforhold ulike steder i samfunnet.
Det du skrev om at:
"På mange måter kan litteraturbloggene betraktes som ”underdogs” eller ”undergrunn” – aktiviteten baseres på at man ikke er invitert inn i det gode selskap av litteraturkritikere eller forlagsfolk, men at man uansett har "mot" til å uttale seg (kritisk) om bøker man har lest. Ofte uavhengig av hva litteraturkritikerne mener om de samme bøkene. I tillegg løfter bokblogger ofte frem litteratur som er smal, klassisk eller ”glemt”. Til sammen gjør dette at litteraturblogger, i beste fall, kan tilføre nye og mindre konforme stemmer om litteratur."
er veldig beskrivende synes jeg for hvordan blogging ofte fungerer. Blogging som teknologi legger til rette for at tanker, temaer og meninger som av ulike grunner ikke favoriseres av den rådende elite innenfor et fagfelt eller en politisk arena får plass i flere private samtaler enn tidligere, og får mer plass i det vi definerer som det offentlige rom.
På en måte kan man si at blogging fremtvinger mer meningsmangfold. For de med interesser/synpunkter som er lite utbredte er det blitt lettere å komme i kontakt med likesinnede, og tilsvarende er det lett for alle som begir seg ut på nett å også utforske det ukjente og uvante. Vanligvis i samfunnet beveger vi oss i veldig begrensede "mønstre" avhengig av sosial status osv. og det skjer sikkert på nett også, men i og med at det meste bare er et klikk unna krever det nok mindre initiativ og planleggig å komme i kontakt også med mennesker man er sterk uenige med om bestemte ting.
Som jeg var inne på tidligere kan stat/establishment vanskelig kontrollere bloggerne, og slik sett betyr fremveksten av blogging at det nå er folket i større grad som bestemmer hvilken informasjon som er tilgjengelig å hente inspirasjon og kunnskap fra.
Ser frem til flere interessante poster fra deg om dette temaet, hvis jeg får kommentert skal jeg forsøke å ikke skrive fullt så mye om juridisk ting.
Det er helt strålende at du kommenterer, også om juridiske ting. Da kan vi få en bredere diskusjon, og belyse flere aspekter! Jeg ser frem til flere kommentarer fra deg!!
SvarSlettInteressant innlegg, og med mange fornuftige kommentarer. Til spørsmålet om offentlighet: Anonym har helt rett i at det er en slags semi- eller halvoffentlig karakter på mange av kommunikasjonskanalene på internett. Hvis det å lese blogger eller diskusjonsinnlegg krever noen form for innlogging, er det i teknisk forstand et offentlig forum. Men i sin karakter er samtalene ofte av bortimot privat karakter. At noe er "offentlig" kan imidlertid også bety at man diskuterer felles anliggender som ligger hinsides både staten, markedet og familien. Slik Habermas tolker fremveksten av en kritisk offentlighet, hadde kafeene og salongene den funksjon at deltakerne kledde av seg yrkes- og familiestatus når de trådde inn på arenaen - man ble en samling likestilte aktører som i felles interesse diskuterte og resonnerte rundt offentlige spørsmål, dvs. spørsmål som angikk dem som fellesskap.
SvarSlettBlogger og andre former for offentlig kommunikasjon på internett har helt klart noe av det samme potensialet. Men flere internettforskere har i likhet med Anonym påpekt det problematiske i å betrakte slik kommunikasjon som helt og holdent offentlig. Stine Gotved har f.eks. skrevet en dokotoravhandling som drøfter dette spørsmålet relativt inngående (om en gjeng fans som diskuterte Tolkien på slike usenet-grupper som var så vanlige for ti-femten år siden.
I all beskjedenhet har jeg også selv skrevet en artikkel i neste nummer av Samtiden (lanseres på onsdag) som drøfter politiske diskusjonsgrupper på nettet (altså ikke blogger), den relativt markerte høyreorienteringen på flertallet av slike fora, og deres mulige politiske konsekvenser.
Arve H: takk for interessant og bra kommentar. Jeg skal lese artikkelen i Samtiden - håper den legges ut, slik at jeg kan legge en lenke til den!
SvarSlett