Lykken ved å være kvinne? Pippi Power og lykkeprosjekter.

Pippi Power er en "håndbok" for snille piker som ønsker å få litt mer mot og bli mer selvstendig. Den er skrevet av (coach) Gitte Jørgensen, en ung, vellykket danske.

Formålet med boken er bevisstgjøring, og mange av rådene er til ettertanke, morsomme og brukanes. Men det er også mye rart, som skjemmer helheten. Et eksempel er forslaget om å plante en tulipan i en støvel, et annet er (det indirekte) rådet om at du får det mye bedre hvis du skiller deg og tenker mer på deg selv.

Jeg likte godt den delen som handler om å skrive om sin egen historie. Mange kvinner peker bakover og finner forklaringer på det som ikke går bra i livet. Historien blir en tung ryggsekk som man drasser med seg, stadig mer lutrygget og desillusjonert. Forfatteren foreslår å skrive om historien, gjøre seg selv til en "vinner", lese historien opp-ned og si at på tross av alt som har hendt meg tidligere har jeg klart meg bra og er styrket på grunn av tidligere, ofte kjipe, hendelser.

Boken bærer preg av å være litt lettbent og ukebladaktig, men er morsom å lese. Om den er så bevisstgjørende? Det er jeg litt usikker på.

En annen bok i samme segmentet som er bevisstgjørende er Gretchen Rubin's lykkeprosjektet. Den meget vellykkede, ca 40 årige, juristutdannede Rubin setter seg fore å bruke ett år på å finne sin lykke. Hun er i utgangspunktet lykkelig, med grei mann, to barn og flere vellykkede bokutgivelser bak seg. Men, spør Rubin, kan jeg bli enda lykkeligere? Kan jeg bli snillere, bedre organisert, en bedre kone og en bedre mor? Et sterk tilsnitt av "flink pike vil bli enda flinkere". Rubins utgangspunkt er at hun vil bli lykkeligere i hverdagen - ikke noe meditasjon i India eller språk-kurs i Roma med andre ord.

Rubin setter opp tolv bud som gjelder seg selv og hva som er viktig for henne. Vær Gretchen er et av budene som fungerer bra. Hun velger bort alt som ikke er henne - ting hun har følt hun måtte gjøre, og bytter det bort med andre ting. For eksempel starter hun en litteraturklubb, og medlemmene leser barnebøker, i stedet for annen litteratur.

Vel, trikset er, i følge Rubin, å sette seg noen mål for hver måned gjennom et helt år. Januar starter friskt: gå tidligere til sengs, tren bedre, kast, gjenopprett og organiser, gjør noe jeg gruer meg til å gjøre - alt med målsettingen om å bli mer energisk. Hun rydder og ordner, trener og sover, og gjør masse greier som hun har utsatt: vaske vinduer, legesjekk, leverer sko til skomakeren og så videre.
Hver måned er spekket med ambisiøse mål som hun i større eller minder grad lykkes med.

Det som er veldig artig med boken er at Rubin til de grader går opp i prosjektet. Hun leser alt hun kommer over om lykke, og om de temaene som er målsetting for hver uke. På denne måten blir boken interessant, rent litterært og som lykkeforskningsintroduksjon. Hele prosjektet er krydret med gode litteraturreferanser (om enn noe mangelfulle) og forskning i hytt og dynevær. En annen styrke ved boken er at den er bevisstgjørende, jeg som leser tar meg i å tenke over ting og saker som jeg gjør og som jeg absolutt kunne vært bedre på. Men så er det dette "flink-pike syndromet" som de fleste kvinner har i større eller mindre grad. Kravene Rubin setter seg er i overkant strenge - og da jeg kom til oktoberkapittelet var jeg ganske sliten av at hun skulle være så flink til alt mulig. Hun virket som hun gikk litt på tomgang selv, for det ble mye om hvor snill hun var mot familien og venner - og at hun nok kunne vært enda snillere og flinkere.

Tross dette litt utmattende preget mot slutten - dette var en bok som jeg har kost meg med. Rubin gir oss innsyn i en ekstrem-variant av flinkhet og dydighet, hun bevisstgjør oss - både gjennom å inspirere, men i like stor grad ved at det (ihvertfall for denne leseren) blir synliggjort at alt har en grense. Min konklusjon etter å ha lest boken er at jeg slett ikke er så verst. Jeg rer sengen hver morgen, sier unnskyld når jeg er urimelig og gjør så godt jeg kan med alt det andre. Rubin viser i boken sin at det holder - og hun viser at hver og en av oss må finne være egne små lykkeprosjekter. På den  måten blir vi lykkelig, og lykkelige mennesker er i følge Rubin de som lever lengst, får de beste jobbene, har de beste vennene og er de hyggeligste å være sammen med.


Anbefales.
God bok!