Gjesteblogg: Bli kjent med Pakistan av Eide og Skaufjord

En fin innføring i Pakistans historie som gir et både varmt og kritisk bilde av denne muslimske staten midt i verden.

Anmeldt av Kjell Lars Berge

Elisabeth Eide og Terje Skaufjord: 'Pakistan. Midt i verden'. Pax forlag 2010.

Hvilke nordmenn kan med hånda på hjertet si at de kjenner Pakistan? Med unntak av dem som har familie i Pakistan da selvfølgelig, og de er jo som kjent ganske mange. Helt siden 1970-tallet har det vært en stor innvandring fra Pakistan til Norge. I deler av Oslo preger folk med pakistansk bakgrunn bybildet og kulturen. Og mange med pakistansk bakgrunn har allerede satt solide spor etter seg i det norske samfunnet, stort sett på en meget positiv måte. Gjennom norske og internasjonale nyhetsmedier får vi vite en del om landet, men da er nyhetene som regel negative. Religiøs fundamentalisme, forvirret støtte til den åpenbart helt skrullete Taliban-rørsla, politikerdrap, en stor mengde militærkupp, elendig samfunnsstyring og håpløse naturkatastrofer, er noen av de assosiasjoner denne leseren umiddelbart får når navnet ”Pakistan” nevnes.

Kulturell variasjon
Desto mer oppbyggende og givende er det å lese en bok der denne merkelige muslimske staten, som ble skilt ut av det indiske riket ved uavhengigheten fra Storbritannia like etter den andre verdenskrigen, beskrives innenfra og med utgangspunkt i samfunnets oppsiktsvekkende kulturelle variasjon. Med varme, uten infantile fordommer, men med et kritisk blikk, beskriver forfatterne Elisabeth Eide og Terje Skaufjord landet og landets provinser, og folket og folkegruppene som befolker det.

Eide og Skaufjords tekst er kunnskapsrik og genremessig svært sammensatt: Vi får en innføring i landets historie. Forfatterne beskriver det kompliserte kulturelle mangfoldet. De legger ut for oss lesere i detalj den tøffe maktkampen mellom religiøse ledere, den militære kasten og det sivile samfunnet. Vi får et interessant innblikk i samfunnets klassepregede politiske system. Og vi får tilgang til innsiktfulle framstillinger av Pakistans og pakistaneres vanskelige forhold til sine geografiske naboer, særlig India. Folk flest synes å være engasjert i uavbrutt nasjonsstrid. Ingen sak er ubetydelig nok når nabolandet skal disses. Særlig kostelig er det å høre at selv antall mobiltelefoner solgt inngår i den nasjonale kampen!

Enkeltmennesker
Innimellom all denne informasjonen gir forfatterne oss også fortellende innblikk i interessante menneskeskjebner. Fremragende politikere, advokater, intellektuelle, kunstnerer og politikere er intervjuet, slik at de allmenne tendensene blir knyttet til konkrete erfaringer og menneskeskjebner. Men først og fremst er "Pakistan. Midt i verden" en reiseskildring der forfatternes reiser i landet utgjør grunnstrukturen i teksten. Slik får vi også tillit til forfatternes oppfatning av landet. De har selv erfart, sett og opplevd det de skriver om.

Mange norske lesere, med eller uten pakistansk bakgrunn, vil ha nytte av og glede av å lese Elisabeth Eide og Terje Skaufjords bok. Den er lett tilgjengelig og innsiktsgivende, men altså ikke på noen måte ukritisk. Forfatternes fortelling om landet begynner med muligheter og håp og ender – ser det til - i uforsonlige konflikter og sosial tristesse. Skurkene i dramaet som Eide og Skaufjord skaper gjennom teksten, er de militære og særlig de to generalene og presidentene Zia ul-Haq og Pervez Musharraf. Den første av de to framstilles som den onde selv, og omtales som den egentlig årsaken til at den islamske fascismen åpenbart har festet et solid nakkegrep på samfunnet og staten. Slik gis – først og fremst indirekte kanskje – et mye mer forsonlig bilde av islam og islamsk inspirert politikk enn det vi har vent oss til gjennom vestlige medier. Og dermed blir boka et viktig debattbidrag til forholdet mellom det nord-amerikanske og europeiske Vesten og Pakistan - det muslimske landet midt i verden.

(Kjell Lars Berge/Bok i P2, NRK P2, 26.10.2010)