tirsdag 1. juni 2010

Ingenting å angre på - Trude Marstein


Dette var heftige saker! Trude Marsteins tekst er lang, dvelende og detaljert. Vi møter Heidi og Vegard, et ektepar med tre små barn. Han er 44, hun er i slutten av 30-årene. De skal på hytten for sommeren, men Heidi utsetter avreisen i et døgn, mens Vegard tar med seg jentene og reiser i forveien. Heidi sier at hun skal jobbe, men i virkeligheten skal hun treffe elskeren sin, Mikkel.

Boka er lang, og i en periode syntes jeg den var for lang. Jeg opplevde midtpartiet som stillestående, men det viste seg at dette partiet var nødvendig. Marstein har en fabelaktig evne til å lodde dypt, på en måte som gjør at vi blir så godt kjent med personene at vi selv kan gjøre våre betraktninger om dem.

Vegard er lærer. Han er en mann midt i livet, ganske tilfreds og jordnær. Han er en god betrakter, og han er en realistisk betrakter. Det er ikke alt som ble slik han hadde håpet, men sluttsummen er at han er godt fornøyd. Tre døtre og en kone han er knyttet til - en felles historie og en felles fremtid. Hva mer kan man ønske seg av livet?

Det er nettopp dette spørsmålet Heidi surrer med. Hun er ikke fornøyd, eller tror i hvert fall at hun ikke er det. Hun er skamløs i sin utroskap, illojal og selvopptatt. Det gjør vondt å lese om Heidi. Hun er så destruktiv og opptatt av nået, uten å se rekkevidden av den hun gjør og ødelegger. Elskeren hennes, Mikkel, fremstår som en konturløs og ensom fyr, som mangler den refleksjonsevnen Vegard har.

Romanen er tung og lese, fordi den trykker på en frykt de fleste av oss bærer. Romanen stiller spørsmål om hva en er i stand til å gjøre, hva vi ikke vet om den vi elsker, og hvilke konsekvenser valgene vi tar får for livet videre. Vegard fremstår som den som i størst grad har tatt de rette valgene, og den som har kommet til en erkjennelse av hva livet er og hva en kan forvente av livet. Forholdet mellom Heidi og Mikkel blir en grell kontrast: Vegard på hytten med tre småpludrende jenter, klassisk musikk på verandaen og et glass med god rødvin. Både hytten, musikken og vinen er ting han har et dypt og meningsfullt forhold til. Heidi, på et fremmed og anonymt hotellrom, flekkete sengetøy, krøllete klær og hele tiden småfull av vin og sprit. Hverken hotellrommet eller alkoholen har noen mening, det hun gjør blir meningsløst og fornedrende.

Dette er en meget god bok, som anbefales! Den er ikke moraliserende, heller dypt deskriptiv. Marstein evner å skrive om hovedpersonene på en måte som gjør at de blir synlige for seg selv, for hverandre og for oss.

God bok!

10 kommentarer:

  1. Men vad roligt - en ny Marstein!! Ser mycket fram emot en översättning till svenska. Det blir intressant läsa henne i en än mer djupgående stil där varje person får ta mer tid i anspråk, jämfört med det stora persongalleriet(fantastiska) Gjøre godt.

    SvarSlett
  2. Har du lest "Plutselig høre noen åpne en dør"? Den er fantastisk - jeg syntes det er den beste!

    SvarSlett
  3. Nej, det har jag inte.. Trodde t o m att Gjøre godt var hennes debutroman men vi verkar hopplöst efter i Sverige och bara den finns översatt till svenska. Kanske borde testa det vackra norska språket?

    SvarSlett
  4. Den er kjempebra - så kanskje det er verdt et forsøk? :-)

    SvarSlett
  5. Som du vil kunne se av mitt blogginnlegg om boken deler jeg din begestring, men jeg stusser litt mht Vegard, er han egentlig så reflektert og bruker han ikke sitt (snobbete) vinkjennerskap til å flykte?

    SvarSlett
  6. Enig med Janke ang Plutselig høre noen åpne en dør, den er rå!

    SvarSlett
  7. Marstein har til gode å skuffe meg, selv om jeg ikke ble like imponert over denne som av Gjøre Godt. Ved siden av Tiller den mest interessante unge forfattteren i Norge etter mitt syn. Når det gjelder tidligere bøker, holder jeg både Gjøre godt og Elin og Hans som enda bedre enn Plutselig høre noen...

    SvarSlett
  8. hmm - tror jeg må være den eneste som ikke likte den, nå hørte jeg den på lydbok, men en oppleser jeg ikke er begeistret for, og litt forskjell hadde det sikkert gjort å lese selv, men tviler likevel på at jeg hadde gått fra arghh til applaus.

    - men når jeg leser omtalen din (også andres) føler jeg at det er akkurat de elementene som blir feiret - som jeg misliker, skamløse Heidi, konturløse Mikkel, faren for at dette skal skje med oss. Jeg leser ofte med liten distanse og lar meg irritere over selvfølgeligheter og ting jeg ikke vil vite om, lar boka virke - noe som kan slå merkelig ut.

    MEN - det jeg likte minst var alle repetisjonene og langdrygheten, det tok aldri slutt og hadde ingen forløsning - hva skjedde etterpå - da de møttes, det er jo der spenningen ligger, der historier vil skille seg fra hverandre - utroskapen er ofte lik for de fleste - også her.

    At den sluttet i uvisshet ødela alt for meg.

    SvarSlett
  9. Denne står alt på listen over de som skal leses. Kanskje det er på tide at jeg skaffer meg den?

    SvarSlett
  10. I förrgår gick jag mellan bokaffärerna i Trondheim och funderade på vad jag läst om här hos dig som jag blivit så lockad av. Men Trude Marsteins namn kom jag helt enkelt inte på.. tyvärr. Köpte i alla fall med mig Lille søsters Den yngste vilket jag är väldigt glad över!

    SvarSlett