Knausgård studerte i Bergen på samme tid som jeg var der selv. Vi bodde i samme området og trakerte begge Opera. Garage er litt etter min tid - da stedet ble et stamsted for studenter hadde jeg pakket sakene og flyttet. Men det han skriver om Bergen kjenner jeg meg godt igjen i og jeg syntes beskrivelsene av studietiden i Bergen er strålende. Det samme gjelder skildringene av byen, været og menneskene der. Rammene for meg som leser er altså helt suverene!
Historien til Knausgård gjør inntrykk. Usikkerheten, angsten og håpløsheten, blandet med en usvikelig tro på hvor han skal. Han er en stayer av de sjeldne, en ung mann som hele tiden gjør det vanskelig for seg selv, som står i veien for seg selv. Og på lik linje med de andre bøkene er han nådeløs ærlig og utleverende. Utroskap, selvskading og fyllekuler - ingenting blir holdt tilbake, selv om det til tider er virkelig ille.
Nå er det kun en bok som gjenstår. Derfor var det med vedmod jeg leste MK5. Knausgård har gitt en leseopplevelse helt av de sjeldne, og jeg har fått en veldig respekt for denne mannen. Uansett om det er sant det han skriver, hvilket menneske han er, hva han har gjort. Når alt skal summeres har lesningen av disse bøkene gitt alt det god litteratur skal gi. Jeg har gremmet meg, latt meg overraske, funnet ting som jeg kjenner meg igjen i, ledd og grått. Og jeg har gledet meg hemningsløst til hver eneste bok. Nå er det altså snart slutt. Like ubønnhørlig som studietid og ungdomstid tok slutt, og man ser tilbake på det med lengsel, vedmod og glede. Av og til tenker jeg at det er vår generasjon Knausgård skriver, og at det er derfor han har fått så mage lesere. Vi har kjent på de samme følelsene, lest de samme bøkene, lyttet til den samme musikken, vært postmoderne barn av moderne foreldre - hele pakken. Og vi elsker å bli minnet på det, få dele denne tiden som formet oss til de vi er i dag. Bøkene er på mange måter en honnør til en barndom,ungdom og studietid som var preget av sterk vilje, like sterk tro og enorme samfunnsbrytninger. Knausgård klarer på denne måten å gjøre en sterkt personlig og intimt livsforteling relevant for flere.
Anbefales selvsagt hemningsløst!
God bok!
Det er så morsomt å lese din anmeldelse av boka. Ikke minst den entusiasmen du gir uttrykk for! Jeg studerte selv i Bergen på den tiden, men er litt eldre enn Knausgård. Steder som Café Opera, Garasje og for den saks skyld Hulen, Maxime, nattcaféen, Villa Amorini - å, jeg får jo flash back så det holder! Jeg gleder meg til å kaste meg over denne boka, men må først pløye meg gjennom bind 4. ;-)
SvarSlettJeg er helt enig i hvert eneste ord! (bortsett fra at jeg er yngre og fortsatt bor her ;) Knausgård har gitt meg også en stor leseropplevelse med disse bøkene!
SvarSlettNå turte ikke jeg å lese det du skrev her da - men, når jeg endelig har kommet meg gjennom denne som jeg gleder meg til, blir det nok topp!!
SvarSlettHelt enig, Janke, Knausgård er noe for seg selv, Min Kamp-serien er helt klart blant de bøkene jeg har hatt størst utbytte av å lese. En grunn tror jeg er at de øker ens tabbekvote. Når Knausgård med rette eller urette har følt seg så dum osv. mange ganger, blir det mer "lov" for oss andre også. Det som kanskje er baksiden av dette, er at det kanskje er nødvendig at dette fortelles av en såpass vellykket mann som Knausgård, for at slikt skal bli "lov". Hadde en liknende bok blitt skrevet av en mer mislykket person (sosialt, evnemessig osv.), ville vi kanskje i større grad ha distansert oss fra ham og boka (fordi han pga. likheten med oss mht. å være eller føle seg "dum" osv. ville få også oss til å føle oss mer mislykket). Se linken for mer om Knausgård.
SvarSlettRedan nummer 5! Och jag har bara läst ettan (på svenska).
SvarSlett