onsdag 14. april 2010

Sigmund Freud - Forelesninger til innføring i psykoanalyse


Jeg må legge kortene på bordet med en gang: jeg digger Freud. Og det har jeg gjort i mange, mange år. Teorien fasinerer meg enormt, tiden den oppsto i, kvinnerollen han bygger på, og ikke minst the man himself. Jeg har besøkt kontoret hans i London og i Wien, og jeg har alltid ønsket meg en sånn liten, hvit kitsch-byste av Freud. En sånn som folk før i tiden hadde av kjente komponister på pianoet eller på skrivepulten. (Jeg ønsker meg en av Immanuel Kant også, så er det sagt).
Jeg har lest mye Freud tidligere også, spesielt bøker andre har skrevet om han (the freudian fallacy er en vinner) og om teorien hans. Men nå har jeg altså lest the man himself, fra perm til perm. Det har vært en sann fornøyelse. Freud skriver ut av denne verden bra! Det er som tittelen mer enn antyder forelesninger som er publisert. De er beabeidet til bokform, for å nå et bredere publikum. I boken tar Freud oss med gjennom grunnlaget for hele psykoanalysen. Det begynner med Feilreaksjoner, så er det Drømmen, deretter intet mindre enn Alminnelig nevroselære. Her er det både isfjell, seksuelle undertrykte behov, slip-of-the-tounge og projisering. I love it!!
Hvorfor lese Freud, spør du kanskje. Jo, det er det sannelig flere grunner til enn jeg har fingre på to hender. Han la grunnlaget, ikke bare for en psykologisk teori som har fått helt avsindig betydning for ettertiden, men også for store forfattere og filmskapere. Eksempler er Bergmann, Woody Allen, Yalom, Kaarbøl og vår egen Alnæs (Sabina). Dessuten har Freud påvirket måten vi ser verden på. Hvem er det som ikke tror at det finnes mørke krefter i det underbevisste? At vi ikke har blitt, om ikke et produkt, men i hvert fall påvirket av barndommen? Synet vi har på drømmer er påvirket av Freud, og språket vårt inneholder mange referanser til nettopp psykoanalysen.
Freud is funny. Ikke bokstavlig talt, jeg tar mannen langt på vei på alvor, men det er festlig å lese om disse rare klientene hans. Særlig kvinnene. Det er mer enn innføring i psykoanalyse, det er også en innføring i en verden der borgerlighet og kvinnnehysteriet får råde.
Anbefales på det varmeste, ikke la dette være eksklusivt for psykologer og psykiatere: dette er kulturhistorie og vitenskapsformidling på sitt ypperste!
God bok!

14 kommentarer:

  1. Men han tok jo for det meste feil da. *erpsykologoglikerikkeFreud*

    Altså, jeg liker han som et historisk kulturfenomen, det er ingen tvil om at han har hatt STOR innflytelse og at han har bidratt og inspirert til mange fruktbare tanker, diskusjoner, bøker, filmer og andre kulturelle hendelser. Og teorien er jo litt gøyal. Men som psykolog fant jeg lite jeg egentlig kan bruke hos han. Men jeg tipper du er mest interessert i han som kulturfenomen enn oppdatert kilde til hva som er den beste terapeutiske praksisen. :)

    SvarSlett
  2. Hehe, visste ikke at du digga Freud :) Trodde det bare var vi "psykologi-nerdene" som syntes han var en fascinerende mann. Jeg leste mye Freud i en periode, og pløyde også gjennom en del av det datteren, Anna, har skrevet.

    Når det er sagt, så synes jeg forøvrig teoriene hans er litt "far-fetched". Mye bra, ja, men også mye som i ettertid har vist seg å være helt feil. Men det påvirker sikkert ikke leseropplevelsen :)

    SvarSlett
  3. ahh men ingenting er som psykoanalytisk litteraturteori, (dørhåndtak, grotter og myke puter)
    - spøk aside, den gangen for lenge siden, da jeg gikk på skole og hadde mål og meninger var ingenting mer moro :-)

    SvarSlett
  4. Jeg har lest min del psykologisk teori jeg også :-)
    Og det er et poeng at psykologer ikke skal ha det siste ordet når det gjelder Freud. Jeg merker meg at 2 stk psykologer omtaler teorien, men hopper over den litterære påvirkningskraft han har hatt. Noe som har gitt oss fantastisk teater, film og litteratur.
    Når det gjelder terapi: Freud liggeri bunn for mye av terapeutisk tenkning, og selv om de færreste sverger til hard core psykoanalyse, er feks psykodynamisk terapi mye brukt. Og etter å ha lest livets lyse sider, (omtale ligger på bloggen) kan det hende at kognitiv teori i ymse former kanskje vil miste litt av kraften :-)
    Uansett: Freud er en stjerne på min himmel, og jeg takker han hver gang jeg koser meg med en film av Bergmann eller W.Allen. Og jeg leser han inn i mye god litteratur. Freud ruler!

    SvarSlett
  5. Jeg fant, jeg fant!
    http://moseplassen.com/2008/07/tips-til-andre-bloggere-p-blogspot/

    SvarSlett
  6. jeg fant jeg også. På et tidspunkt trodde jeg at jeg hadde ødelagt hele bloggen min :-) Her skal det stålstyrke til - og sikkert litt større datakunnskap enn jeg trodde at jeg hadde... Hold tungen rett i munnen!

    SvarSlett
  7. Mener å huske at hun anbefalte å kopiere malen før man begynte å tukle og redigere.

    SvarSlett
  8. hehe - helt sikkert et veldig godt tips...

    SvarSlett
  9. Freud is definitelly a significant person concerning influence of his ideas (whether they are taken in the way he constructed them or were starting point for further thinking and research). Psychological cases which he describes are interesting to read, but his theory is proven to be false in many ways. Don't get me wrong - I'm not saying that all of his postulates were bad or untrue, couse there's a lot of smart thinking there, but his theory taken in its totality is pretty much ridiculous.

    SvarSlett
  10. Hopper over den litterære påvirkningskraften han har hatt? Vel, det gjorde nå ikke jeg hvertfall... Jeg er som sagt interessert i han som kulturfenomen og av historiske årsaker mer enn som kilde til "ordnetlig" og sann kunnskap.

    Jeg har bestilt Livets lyse sider og gleder meg til den kommer! (jeg liker både kort tids psykodynamisk teori a la Leigh McCullough Vaillant og diverse avarter av kognitiv terapi). Tror mest på en praksis der man plukker etter hva som passer klienten og hans/hennes ønsker for terapien.

    SvarSlett
  11. Du skriver: "Men, jeg kjøpte inn en del av pensumbøkene, og jeg har brukt bøkene flittig, også etter at jeg sluttet på HiO."
    Kan du si meg hvilke bøker det dreier seg om?

    SvarSlett
  12. North: I agree, and that is what the freudian fallacy is all about.
    Geir:
    Fossum, Egil og Meyer Sidsel "Er det nå så sikkert? Journalistikk og kildekritikk" Cappelen 2008
    Grepstad, Ottar "Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk" Samlaget 1997
    Lamark, Hege "Som journalisten spør. Om intervju som arbeidsmetode i nyhetsjournalistikken" IJ-forlaget 2001
    Andreassen, Trond "Bok-Norge. En litteratur-sosiologisk oversikt" Universitetsforlaget 2006

    Så er det noen som jeg har på kontoret, bla Tønnesson om sakprosa, og noen bøker om det å skrive.

    SvarSlett
  13. Takk skal du ha!
    Dette er jo bøker som det kan være greit å ha i hylla, uansett om en skal studere eller ei. Både 'Bok-Norge' og 'Det litterære skattkammer' kjenner jeg ifra før. Har lånt dem på biblioteket, siden de er ganske dyre i innkjøp.

    SvarSlett
  14. Eg er psykolog og elskar Freud som forfattar. Elskar, akkurat for alt det du skriv her. "Drømmetyding" er nydeleg lesnad, både fordi Freud tør vere majestestisk altomfamnande, han er megaloman langt ut over smertegrensa til lesaren, men har samstundes (lik desse konstruktivistiske sosiologane ein ristar på hovudet av) eit vell av fantastisk gode observasjonar og refleksjonar ein berre må gje seg over til.

    Freud FTW!

    (Men om ein trur at det han skriv er sanning og beste rettesnor i terapi og kvinneforståing, kan ein jo likegodt onanere til Mosebøkene.)

    SvarSlett