Havfruestolen - Sue Monk Kidd

Sommerlitteratur kan gjerne være lett litteratur - og denne boken er en typisk representant for den lette, greie litteraturen.

Litt lett etter min smak, men jeg forstår at hun har mange - sikkert kvinnelige - tilhengere. Det er den samme damen som skrev den kritikerroste Bienes hemmelige liv som jeg ikke har lest, og antageligvis ikke kommer til å lese.

Jessie Sullivan er kunstutdannet, men ikke aktiv kunstner. Hun er gift med en psykiater, som etter sigende både er pen, oppmerksom, klok og omsorgsfull. Sammen har de en datter som har begynt på college. Datterens fravær skaper tydeligvis disharmoni i Jessies liv, noe som blir forsterket når hun får beskjed om at moren har kuttet av seg fingeren (!) med en kjøttøks. Fortvilet reiser Jessie til øya hun er oppvokst, for å ta seg av moren. Gamle historier dukker opp, Jessie forelsker seg i en munk (!), og hun begynner å tegne igjen. Havfruer. Hun tegner og maler havfruer i alle varianter.

Fortellingen konsentreres om et noe eksentrisk kvinnefellesskap. Og som seg hør og bør er dette kvinner som bærer sine (tragiske) historier med verdighet. Fellesskapet bidrar til økt forståelse for sitt eget liv og sin egen skjebne. Som sagt, lett sommerlitteratur som er grei å putte i vesken på vei til stranden.

Anbefales? Jeg vet ikke helt - men Kidd har tydeligvis slått an hos en rekke lesere, så det blir vanskelig å ikke anbefale den. Den blir ikke stående som den store leseropplevelsen hos meg, men dette var helt greit.

God bok!