torsdag 31. januar 2013

Thomas Hylland Eriksen - Veien til Barranquilla

Aschehoug og Digni har et felles prosjekt som sponser norske forfattere for å skrive bøker om utviklingsland. Det foregår på den måten at penger fra Digni (i utgangspunktet penger fra Norad) er øremerket for reise og opphold til forfattere som skal skrive om utviklingsland. Geir Gulliksen er med på samme ordningen og boken Med bøyde knær, be skrevet etter et opphold hos masaier i Kenya. Etter det jeg forsto på Gulliksen da han og Hylland Eriksen ble intervjuet om prosjektet, på litteraturhuset for en tid tilbake, opphold Gulliksen seg ca tre uker i Kenya. Hylland Eriksen valgte Bogota, og boken er skrevet etter noen ukers research i byen.

Veien til Barranquilla handler om en eldre sosiologiprofessor som slutter i jobben og forlater kone og barn, for å finne tilbake til sin ungdoms kjærlighet som bor i Barranquilla. Han avslutter sin karriere på universitet med "å ta en Solstad" - Hylland Eriksen bruker scenen fra Genanse og verdighet der lektor Elias Rukla knekker paraplyen. Eneste forskjellen er at Hylland Eriksens professor knekker en stokk. Litt merkelig å skrive denne scenen inn i boken - jeg er ikke sikker på hvor godt det fungerer for meg. Det var mildt sagt ganske overraskende.

Den søkende professorens veier krysser den unge gutten Pablos veier. Han er en ung gutt fra fattigstrøket. Moren er drept av soldater, faren drikker og slår. Pable har ett blått og ett brunt øye, og er spesiell på alle måter.

Professor Casas og Pablo reiser sammen mot kysten, i professorens gamle, lille bil. Vi følger dem helt til de kommer frem og blir med på rare og morsomme hendelser. Professorens grublerier, Pablos bekymringer, gleder og samtaler med Gud flyter sammen  beskrivelsene av steder og mennesker de støter på.

Det er en fin bok, og Hylland Eriksen er en fin forfatter. Han skriver uten at fagforfatteren Hylland Eriksen får slippe til, selv om han kommer med noen betraktninger om forskere og forskningens vesen, og om universitetets utvikling (jfr. om studentene: de ønsker seg en grad for å få seg en jobb. De gikk på universitetet for å finne ut hva de skulle bli, ikke hvem de skulle være. De ville ha en rolle, ikke en identitet).

Boken er lettlest og ganske så festlig. Anbefales som en god historie vi både kan og ikke kan kjenne oss igjen i.

God bok!

5 kommentarer:

  1. Hm, jeg visste ikke at det var slik Geir Gulliksen dro til Kenya. Interessant prosjekt. Jeg fikk lyst til å lese denne, selv om det virker merkelig det med stokken. Ikke ante jeg heller at Hylland Eriksen skriver skjønnlitteratur.

    SvarSlett
  2. Jeg kom hjem med ei bok fra Thomas Hylland Eriksen fra boksalget igår - "Charles Darwin". Jeg kjenner overhode ikke forfatteren fra før, derfor var det litt morsomt å lese om ei annen bok han har skrevet! Jeg ser fram til Darwin-boka, som synes å være en presentasjon av hans forskning og bøker og darwinismens videre skjebne frem mot vår tid.

    SvarSlett
  3. Kathleen og KindleJoy: han har skrevet en roman som heter Siste dagers hellige (1999) og en hel haug med (gode) fagbøker.

    SvarSlett
  4. Høres ut som en fin bok!

    Med en gang ble jeg litt skeptisk, fordi bare tanken at noen skal kunne skrive en bok etter tre ukers opphold i et u-land, om det landet, virker så virkelighetsfjernt at det er bare her i Norge noen kunne hoste opp et slikt prosjekt. Men så husket jeg at det var jo akkurat det jeg selv gjorde, fordi jeg skrev masteroppgaven min i sin tid på et u-hjelpsprosjekt i Kathmandu, og tilbragte vel også bare noen måneder der!!!

    Jeg har et par av Hylland Eriksens bøker fra før, og ante heller ikke at han skrev skjønnlitteratur.

    SvarSlett
  5. Jeg burde egentlig lese den jeg også....siden jeg skal på karneval i Barranquilla på lørdag som kommer. Jeg er litt usikker på busstider og slikt.

    SvarSlett