søndag 6. januar 2013

Hedda H. Robertsen - Ildfuglen

Jeg har tidligere blogget om Skutt i filler av Mats Mikkelsen, en bok som var morsom, vovet og et meget godt og intelligent alternativ til Fifty Shades triologien. Nå har Hedda. H. Robertsen kommet med boken Ildfuglen, en bok som igjen utfordrer leseren med sitt eksplisitte erotiske innhold.

Boken handler om to unge venninner, Simone og Amalie. De deler leilighet og helt til nylig har de delt den med nå avdøde Malene. Amalie studerer psykologi, Simone danser ballett. Amalie har et forhold til universitetslæreren sin, en ung ambisiøs akademiker som skal giftes med sin forlovede ganske så snart. Forholdet mellom Amalie og Thomas, som han heter, er åpenbart basert på helt ulike premisser. Hun ønsker å være med han - alltid, han får sex uten grensesetting og bruker Amalie som et redskap for sin egen seksuelle utforskning.

Simone er hovedpersonen i boken og hun lider av destruktive følelser som hun tar ut i lite konstruktive seksuelle handlinger. Ganske tidlig i boken fikk jeg assosiasjoner til filmen Black Swan fra 2010, en assosioasjon som ble forsterket gjennom lesingen av boken. Simone er en type som kommuniserer med sex når hun kommer i situasjoner som er kjedelige, krevende eller frustrerende. Hun har et åpenbart behov for å bli straffet, og da er det kroppen som skal ta straffen gjennom seksuelle utagering, en utagering som etterhvert ender med misbruk. Hodet og kroppen henger som kjent sammen, men Simone er en kvinne som fremstår som ikke å være i stand til å intellektualisere den smerten hun bærer på.

Jeg var veldig begeistret for den forrige boken til Robertsen, men jeg fikk ikke samme opplevelsen av denne. Sexen er hard og kald, jentene hun skriver om er destruktive og selvoppofrende og det er vanskelig å få tak i bakgrunnen eller motivasjonen for måten de handler (og ikke handler) på. Motivene lurer i bakgrunnen, men ganske så uforløst gjennom hele teksten. Med et par grep som ga oss litt mer innsyn i hva som egentlig skjedde, ville vi ha fått et sterke psykologisk portrett av hovedpersonen.

På baksiden av boken står det at boken stiller noen grunnleggende spørsmål om underkastelse, smerte og overlevelse. Jeg er litt usikker på om det stilles spørsmål i boken, og om de spørsmålene som eventuelt stilles er relevante, eller om de kontekstualiseres i god nok grad i fortellingen. Dog, boken er verdt å lese - om ikke for det erotiske så i hvertfall for en god diskusjon i etterkant med andre som har lest den.

God bok!

2 kommentarer:

  1. Eg har ikkje fått lese debutromanen til Robertsen heller, men eg har tenkt at begge desse to skal lesast. Det kan høyrast ut som om boka har potensiale for ein god diskusjon, ja.

    SvarSlett
  2. Den første er skikkelig frisk. Koste meg med den. Nummer to er mer dyster og mye mer hard core. Spent på hva du synes!

    SvarSlett