Ragnar Hovland - Stille natt

Hver gang jeg leser Hovland tenker jeg at han har sin egen greie. Han er litt sånn "road-movie"-aktig, en som en gang var stril men som nå er urbanisert, dog med lojalitet til det vestlandske, sære og sakte. Jeg har sett han for meg, i en leilighet i Bergen, på Nordnes kanskje, med utsikt over Vågen. Eller kanskje i et lite hus i Sandviken, rett over SAS-hotellet og Bryggen, i Ladegården et sted. Så viser det seg at han bor noen hus overfor meg, på Nordberg, og på gode dager er det mot Tigerstaden og Nesodden vi ser, og Askerlandet, ikke Vågen eller Puddefjorden. Kanskje han ser sørover og nedover, ja - da er det kanskje huset mitt han ser når han ser ut av vinduet på skriveværelset sitt. Og Hovland går ikke på Fløyen eller Urikken når han trenger å tenke klare tanker, han går sikkert rundt Sognsvann han også.

Jeg liker Hovland godt, ikke bare fordi han er så utpreget Bergens-orientert, men det er ikke til å putte under en stol at jeg liker hvordan han fortolker det bergenske og det vestlandske. Så også i den siste boken hans, Stille natt. Bislett og Oslo minner mer og mer om vestlandet, om de vestlanske høstdagene og har den samme vestlandske luften. I Stille Natt møter vi en vestlandsk forfatter med skrivesperre. I god stil tar han bilen og tar seg en liten turne mot hjemtraktene, møter gamle x-er, gamle venner og foreldre. Dette kunne blitt omstendelig, men Hovland hopper elegant bukk over det borrende, dypsindige og knausgårdske. En mann av få ord på tur, med selvironi og skråblikk, varme og realisme.

Hovland er ofte "pratete" uten å være masete, det er han i denne boken også. På en måte skriver han ikke om noe som helst, på en annen måten skriver han om alt. Jeg har litt problemer med å bestemme meg for om det er om alt eller intet, men egentlig betyr det ikke så mye. Hovland er en god forteller og han byr på en god fortelling i boken. Kanskje ikke en fortelling som setter seg i hodet som noe jeg aldri glemmer, men en fortelling som ga en god følelse hele veien.

Det eneste jeg har å utsette er at jeg ikke forstår den siste siden i boken. Hvem er han og hvor er han? Hva har han med broren å gjøre? Hva har skjedd? Men med sterke anbefalinger håper jeg at mange kaster seg over boken, koser seg med historien og forklarer her på bloggen hva som egentlig skjer på siste side.

Anbefales på det varmeste!
God bok!