Omslaget på denne boken er meget illustrerende for bokens innhold. Litt førende, på kanten til å bli overtydelig. Boken handler om den unge forfatteren Veronika som reiser til et avsideliggende sted i Sverige. Her leier hun et hus, og hun skal skrive og komme over en kjæreste som nettop har druknet. Vis a vis hunset hun leier bor den gamle kvinnen, Astrid, som også har mye sorg i seg. Hun blir kalt for heksen, og av grunner som aldri blir fortalt har hun ingen kontakt med noen av de andre i bygda.
Disse to blir (selvsagt) nære venner. Med få ord utleverer de seg til hverandre, og vi får vite den tragiske historien til de begge. Historiene er triste, men for meg ble det hele litt vel overtydelig. Og mange klisjeer. Bøttevis med klisjeer. Jeg syntes i tillegg at hovedpersonene snakker veldig lite sammen, de svarer ikke når den andre forteller, og jeg skjønner ikke helt hva som er grunnen til at de i utgangspunktet begynner med å utlevere seg til hverandre.
Boken har fått gode kritikker, og den er helt grei å lese. Littegranne klissete og litt for mye som ligger i kortene. Ingen bomber med andre ord, og ingen dypereliggende filosofi.
God bok!
Jeg kjøpte denne da jeg var i Sverige i sommer, og leste litt i den. Men jeg klarte ikke helt å like den, av de samme grunnene som du beskriver. Jeg leste den aldri ut.
SvarSlettDet var akkurat det jeg alltid har misstenkt denne boken for, på tross av alle rosende ord jeg har hørt om den. Takk for en god redegjørelse som sparer meg fra å lure lenger. :-)
SvarSlettHvis man skal lese den anbefaler jeg å vente til den kommer i paperback - og å ta den på en annen tid av året. Sommerferien er fin for sånne bøker som dette.
SvarSlettHmm. Kanskje jeg skal følge ditt råd og utsette reservasjonen på biblioteket. Jeg hadde gledet meg til denne, men har ikke lyst til å kjede meg med det første...
SvarSlettDu kommer ikke til å kjede deg - boken er grei - men den er overtydelig og etter min mening oppskrytt. Les den da vel - så ser vi om du er enig med meg :-)
SvarSlett