tirsdag 8. oktober 2013

Cecilie Enger - Mors gaver

Dette er den andre boken, på kort tid, som handler om minner knyttet til mor og materielle ting. Den forrige, også skrevet av en fin norsk kvinnelig forfatter, er Rydde ut av Helene Uri - den har jeg blogget om her. De to bøkene er både like og ulike. Felles for dem begge er at de er skrevet av to kvinner som mister sine mødre. Engers mor har fått altzheimer, Uri's mor dør. Begge mødrene var opptatt av ting - i positiv forstand. Mens Uri mimrer mens hun pakker ned morens vakre gjenstander, mimrer Enger mens de rydder ut av morens hus og hun finner en notatbok der moren har skrevet ned alle gaver de har gitt og fått til venner og familie i julegave.

Et annet fellestrekk ved bøkene er forholdet mellom en voksen datter og hennes mor. Både Enger og Uri er oppvokst på østlandet,  Uri befinner seg i Ullevål Hageby, Enher på Høn i Asker.

Cecilie Engers bok er en vakker fortelling, ærlig og sårbar. Hun beskriver 70- og 80-tallet på en måte som vi andre i samme aldersgruppe kan kjenne oss igjen i. De som er fra Asker og Høn vil naturlig nok ha stor glede av boken, men også vi andre - som er født og oppvokst andre steder i Norge, kan kjenne oss igjen.

Forholdet mellom mor og barn - både datter og sønn - er et litterært tema som berører noen av de mest grunnleggende følelsene i oss. Mor, personen som ofte blir sviktet, men som sjelden svikter sitt eller sine barn, er et universelt tema. Vi har boken fra Sør Korea, Ta vare på mamma, den franske Alt må vike for natten (der mor svikter), den vakre The Testament of Mary om Jesu mor, og selvsagt Trude Lorentzens Mirakelet Mamma. Dette er kun et lite knippe av bøker om forholdet mellom mor og datter, skrevet av kvinnelige forfattere i den senere tid. Alle bøkene omtaler hjemmet, stedet, som noe av det som er betydningsfult og som berører lenge etter stedene er fraflyttet.

Engers bok er både en personlig fortelling og et stykke kulturhistorie. Hun skriver ikke bare om klassekamp, Nei til EF, kvinnefrigjøring (og de konsekvensene den fikk for mange familier), men også om sitt møte med Joron Sitje. Alle disse emnene gjør at Engers bok går inn i en større litterær samtale som vi lesere åpenbart setter pris på å få innblikk i.

Noen anmeldere har slått fast at dette er årets beste norske bok. Det er det kanskje  - avhengig av leseren og hvilke strenger den treffer hos denne. Den traff mange strenger hos meg, og blir stående som en fin-fin leseopplevelse.

Anbefales,

God bok!




9 kommentarer:

  1. Kjempeflott omtale, og fin sammenligning. Skal høre boken veldig snart, så nå gleder jeg meg.

    SvarSlett
  2. Bra omtale! Den førte iallefall til at denne boka havner høyt oppe på ønskelisten min. Takk!

    SvarSlett
  3. En veldig fin bok. Moren min skriver også slike lister som Ruth i denne boka gjorde. Boka gir et godt tidsbilde, og den er personlig på en ganske ufarlig måte. Det kjentes sikkert ikke så ufarlig for forfatteren mens hun skrev den, men for meg som leser. En bok å kjenne seg igjen i når man har gamle foreldre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig god ide å skrive ned hva man gir, til hvem, Særlig når det gjelder bøker, jeg er alltid redd for å gi den samme boken flere ganger til samme person.

      Slett
  4. Så kjempefin omtale, likte at du sammenlignet den med Uris bok og kom med tips på bøker med samme tema. Her noterte jeg meg ned noen, også måtte jeg skyndte meg å legge av Alt må vike for natten. Gleder meg til å få kloa i denne! Skal helt klart leses, hørtes ut som en hjertevarm bok:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Alt mp vike for natten er kjempefin, men mye mer dyster - her er det en mor som svikter. Akk, så vakkert og sørgelig! Da jeg så igjennom blogginnleggene, så jeg at jeg har lest veldig mange med denne tematikken. Fine bøker!

      Slett
  5. Denne skal jeg lese. Fin omtale.

    SvarSlett