Feel-good fra Berkeley

Nå nærmer det seg slutten på oppholdet vårt her og da kan det kanskje passe å ha en feel-good reportasje fra Berkeley som et av de siste innleggene herfra.

(Berkeley, USA) Dette er en av de beste dagene i året her i Berkeley, sier mannen jeg møter på College Avenue i Berkeley. Han og sønnen holder på å laste inn et fjernsyn, en sofa og en stol i bilen. Det står et stuebord med glassplate ved siden av bilen og de diskuterer om de skal ta det med seg, skrape det ned og male det i en farve som passer med resten de har funnet. Vi har vært på Craigslist (tilsvarer Finn.no), men det er både dyrt og dårlig. Nei, da bestemte vi oss heller for å vente til i dag – du vet, i morgen skal alle studentene være ute av leilighetene og studentboligene de har leid, forteller han. Det betyr at vi kan få alt vi trenger her i Berkeley. Gratis.

Berkeley er en by med 100 000 innbyggere og 30 000 studenter. De fleste studentene går på det prestisjetunge universitetet i Berkeley (UCB), og etter flere uker med gradueringsfester, diplom overrekkelser, besøk av stolte foreldre og familie, begynner byen å tømmes for studenter. UCB er et av de ti beste universitetene i USA og verden – og det eneste av ti på topp universitetene som er offentlig. Mange av studentene får stipendier, noe som kommer godt med når hver student må ut med nærmere 15000 dollar for ett års studier. Andre kommer fra rike familier, får stipend fra hjemlandet eller er den ene sønnen eller datteren emigranter setter alle sine sparepenger på for at neste generasjon skal få et litt bedre liv enn de selv har klart å skape seg.

De to jeg treffer er ikke studenter, det er en far og en sønn som er ute for å finne møbler til sønnens nye hybel. Og de er ikke alene. På nesten hver eneste gate står det noen møbler, og det er mange som har tatt turen for å se om de kan finne det de leter etter. I ett land med nesten 50 millioner fattige, og et velferdssystem som for oss nordmenn fremstår som helt uforståelig inhumant, er en slik omvendt Robin-Hood modell kjærkommen.

Det er ikke bare i Berkeley folk setter ut møbler på gaten. I San Francisco så jeg en bokhylle på gaten, påfestet en lapp med den hyggelige beskjeden: "Kjære nye eier av denne bokhyllen. Jeg har hatt masse glede av den, men nå skal jeg flytte. Jeg håper den blir godt tatt vare på og fylt med mange gode bøker". På flere av møblene som står plassert i hele Berkeley kan vi lese post it lapper med smilefjes, Gratis, Blir som ny med litt maling, Ta godt vare på, Vær så god og Ha en fin dag.

Berkeley er en liberal by, med et alternativ helsevern og sine egne regler, og  den er en selverklært atomfri sone. I Berkeley lever flower-power, marijhuna-røyking, demonstrasjoner og offentlige diskusjoner i beste velgående. Byen skiller seg ut fra andre amerikanske byer på mange måter. Du reiser ikke til Berkeley for å gå på kjøpesenter, det finnes ikke her. Det er en stakkarslig McDonalds som aller nådigst har fått åpne her, men ikke flere. Giganten og konsumerkapitalisten Wallmart finnes stort sett i hver eneste amerikanske by, men i Berkeley sa de folkevalgte nei. Det er en ensom kjedebokhandel i byen (Books Inc.), og ikke mindre enn 21 selvstendige, uavhengige bokhandlere. Overalt er det små butikker og restauranter, de fleste tilbyr Organic food – økologisk mat, du finner smoke shops, solcelle paneler på hustakene, elektriske biler, alle typer markeder og alternative supermarkeder som Whole Food, Trader Joes og Berkeleys eget market: Berkeley Bowl.  Det er mange hjemløse her og etter sigende kommer de hit fra hele USA på grunn av været – evig varm vår, og fordi de ikke blir utsatt for blind vold.  Det forekommer sjeldent at en husløs blir drept mens han sover, berkeleyanere stikker heller til dem en dollar eller to.

USA er et land med store variasjoner, stort mangfold og stor vilje til å ønske pluralisme velkommen. I den liberale og etter amerikanske målestokker venstreorienterte universitetsbyen Berkeley er dette særlig synlig. Det viser seg blant annet ved at alle kirkesamfunn er representert i Berkeley, her kan du gå i et buddistisk tempel, i en katolsk kirke, du kan danse og synge deg gjennom en afro-amerikansk gudstjeneste eller ta tilflukt i et meditasjonssenter. Flere kirkesamfunn har plakater som forteller at de ikke er homofiendtlige, rasistiske eller kjønnsdiskriminerende. Vi er, skriver de; In to love. Opptatt av kjærlighet.  Du kan få mat fra hele verden, laget av mennesker fra hele verden, i alle prisklasser. Og du kan altså få et fullt møbelement hvis du tar turen ut på gatene på en dag som denne. De fleste av møblene står bare ute en times tid før de plukkes opp. Det lille som ingen vil ha tar mannen på søppelbilen med seg dagen etter.

Velferdsmodellen i Berkeley skiller seg mye fra andre byer i California. Du skal ikke reise lenger enn til nabobyen Oakland før du ser forskjellen. Oakland er en av de mest kriminelle byene i USA, og et av de største problemene er det de kaller Black on Black. Afroamerikansk ungdom, uten utdannelse, fra fattige hjem, som opptrer i gjenger og dreper hverandre. I Berkeley har jeg blitt fortalt at det finnes områder i Oakland som ikke engang politiet våger seg inn i. Kanskje ikke så rart at mange foreldre fra Oakland velger å busse barna sine til skolene i Berkeley.

I en av de gode, uavhengige bokhandlerne her fortalte en ansatt meg at Berkeley-spiriten har noe skandinavisk over seg. Som for eksempel tradisjonen med å sette ut møbler på gaten når man ikke trenger dem mer . Eller å gi penger til de hjemløse. Hjelpe medmennekser på gaten. Si "Hei, hvordan har du det?" til folk du ikke kjenner. Stoppe for fotgjengere som skal over veien. "Men", sa den samme mannen, "det er kanskje ikke så rart – det er jo en nordmann som var med på å bygge denne byen". Og det stemmer. Karin Sveen har skrevet den fantastiske historien om Peder Sæter som reiste fra det fattige Norge til det store Amerika og ble rik. Boken heter «Mannen fra Montgomery street» og er en gripende historie om livet til en raus mann som kom fra Norge for nesten 150 år siden. Han var en av fem menn som grunnla Universitetet i Berkeley, og på denne måten bidro han til å etablere et universitet som i generasjoner har økt enkeltpersoners mulighet for å få et bedre liv. Det er kanskje denne viljen til å dele, til å se sine medmennesker, til å ønske andre godt, som i en litt annen form får uttrykke seg i gatene i Berkeley disse solfylte dagene.